fredag 31. august 2012

Nordmarken, dere. Nordmarken.


Nå er marka på topp. Kom dere ut og bruk den. Line og jeg tilbakela ca 1 mil i dag og det var kjempedeilig.

onsdag 29. august 2012

Tida flyyyyyr...

Det gjør den virkelig. Og jeg nyter hvert øyeblikk av denne tiden. Det jeg nyter minst er at jeg er våken flere ganger på natta, men det går virkelig bedre natterstid enn jeg trodde på forhånd. Kolikkplagene er heller ikke favoritten, men foreløpig savner jeg heller ikke voksentid på kvelden. Plagene overskygges av at alt er bra med oss begge og at hun er ute. Og så har jeg tross alt full lønn for å ta vare på datteren min, så da bør jeg klare både litt magevondt og nattevåk.

Mandag var vi på Kon-Tiki.


Babykino er fine greier, og selv om det er litt risky å ta med seg en 3 uker gammel baby uten noe rytme på noe som helst av søvn eller måltider, så gikk det stort sett helt fint og jeg fikk en fin filmopplevelse. Gå og se filmen dere! Dere burde forresten også se Batman-filmen, hvis jeg ikke har nevnt det tidligere. Jøss, jeg er jo nesten oppdatert på hva som faktisk går på kino for tiden!

Tirsdag var det babylunsj hos venninne. Vi er jo hele 4 stk i jentegjengen som er hjemme med baby akkurat nå. Det er kjempedeilig og jeg gleder meg til fortsettelsen utover høsten. Nå får vi virkelig tid til å møtes ofte. Babyene er 8 mnd, 8 uker, 8 uker og 3 uker (Line er minst og kommer sikkert til å få mye tyn...)

I dag, onsdag, var planen en deilig tur i marka grunnet flott vær. Det utgikk ca 11.15, for da ringte barnehagen med melding om en Mia ute av form. Så hun ble hentet med småklager om magevondt (som jo kan bety hva som helst for en 4-åring, de skylder alltid på magevondt når de ikke helt vet hva som er feil visstnok), men hun ville gjerne gjøre noe gøy, så vi dro til Frognerborgen. Passet på at vi ikke hadde det altfor gøy, for da kommer vi jo til å få trøbbel med å få henne i barnehagen fremover. Men vi hadde litt piknik i sola, mens vi snakket om alt det morsomme de sikkert gjorde i barnehagen nå, men som hun ikke kunne være med på fordi hun var litt syk. Så hun gleder seg til i morgen, for da "slipper jeg å høre på Line som gråter".

Kjære jobbfolk: jeg kommer innom snart. Det har bare dukket opp så mye annet foreløpig. Men jeg melder ifra og det er ikke lenge til. Håper jeg.

onsdag 15. august 2012

Den Magiske Tirsdagen i August



Jeg leverte Mia i barnehagen. Hun hadde ikke noe lyst til å være der akkurat i dag, og det er ikke så gøy å tusle vekk fra barnehagen når man etterlater seg et misfornøyd barn. Men dette skulle ikke bli min største bøyg akkurat denne dagen. Det viste seg senere.
Jeg kom hjem igjen og så at jeg neppe kom til å få bruk for de nye gummistøvlene mine denne dagen. De ble innkjøpt dagen før, samtidig som jeg fikk et lass med bleier av en venninne. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til denne tirsdagen, bortsett fra å se håndballkamp på TV. OL, kvartfinale, Norge-Brasil. Noe jeg egentlig heller ikke gledet meg så veldig til, for håndballen hadde vært begredelig tidligere i mesterskapet. Og så var magen litt småvond. Kanskje det ikke ble noen tur ut i det hele tatt i dag?
Underveis i kampen som gikk på formiddagen, så ble magen litt vondere. Kanskje det var noe på gang? Jeg var usikker, småvondt i magen har man jo på slutten nesten hele tiden sånn av og på- det behøver ikke å bety noe. Kampen startet begredelig, men tok seg veldig opp i 2.omgang. Og det gjorde smertene også. Jeg begynte å tenke tilbake: det skal da bli ganske mye vondere enn dette hvis det er rier? Så vet jeg ikke helt når jeg besluttet at dette måtte være rier, men jeg ringte sambo og forklarte situasjonen. Så ringte jeg besteforeldre som står i beredskap som barnevakter. Så ringte jeg sykehuset, bare for å få beskjed om å si ifra dersom det ble skikkelig ille vondt. "Ja", tenkte jeg. Hvis ikke jeg trodde dette ble skikkelig ille, så hadde jeg vel ikke ringt?
Sambo kom hjem og vi hentet størstesnupp i barnehagen, med melding om at hun skulle få lov å sove hos besteforeldrene til i morgen, og så skulle de levere henne i barnehagen. Det var kjempegreit, og vi kjørte dit med en gang. Det var ganske vondt å kjøre bil og vi havnet i ettermiddagsrushet. Herlig. Planen var å legge meg for å slappe av litt da vi kom hjem igjen, men det rakk jeg ikke. Fødselen var helt klart i en startfase i følge flere tegn, og jeg ringte sykehuset igjen. Som nok en gang syns jeg kunne vente litt til. Jeg valgte da å motsi det norske helsevesen (noe jeg er altfor dårlig til) og krevde å få lov til å komme. Dama i andre enden var nesten litt oppgitt, og skulle først sende meg til akutten, deretter hit eller dit. Og da vi satt i bilen, så ringte hun for å sende meg enda et sted. Uansett; det ble Føde B på Ullevål sykehus. Der hadde de plass til meg. Klokka var da ca 18 og det ble konstatert 3-4 centimeters åpning. Og deretter gikk det raskt: klyster ble satt, det ble dusjet bort noen smerter (varmt vann er lindrende) og plutselig var det 9 centimeter og klart for pressing. Der sviktet både motet og kreftene hos meg, for jeg hadde selvsagt glemt hvor ille denne pressinga var. Men rett før klokka 22 åpenbarte det seg en liten skapning, som var mindre og nydeligere enn alle estimater hadde tilsagt. Hun ble målt til 2900 gram tung, 48 cm lang og med en hodeomkrets på 33 cm. Liten, men perfekt altså. Og faktisk enda mindre enn storesøster var for 4 år siden, ganske så lik i utseendet. Hun ble lagt til brystet mitt for å teste litt amming, og slik ebbet tirsdagen ut. Den mest magiske tirsdagen jeg har opplevd.

tirsdag 14. august 2012

Gavekort/tilgodelapper

Hvor mange gavekort/tilgodelapper er det mulig å ha liggende? Hvis dere sjekker skuffer, lommebøker og vesker, så er jeg sikker på at dere har noe dere bør kjøpe på en eller annen butikk, helst innen et år. Jeg begynte å telle mine, og kom frem til 8 stk. 8!! Disse gjelder på helt kurante butikker egentlig, så nå har vi startet på operasjon "gavekortshopping". Her er butikkene: Panduro, Norske Bunader, Siba, Vinmonopolet, Steen & Strøm, Princess, Chill spa og Ikea.

Det passer bra for meg å trille turer for å få kroppen tilbake i form før jeg kan gå i gang med skikkelig trening, og spesielt greit nå som vi er to stk hjemme. Men det er vanskelig, for man må jo trenge noe fra akkurat den kjeden/butikken og det er selvfølgelig aldri noe som frister (eller noe man trenger) når man står der med lappen i hånda. Så nå er det kartlegging og planlegging som gjelder, klassiske Hege-oppgaver egentlig.

I dag har vi gjort kål på 2 stk (det holdt hardt og var ikke lett) og jeg har bestilt time på Chill spa i morgen. Tenker at det kan være greit å gjøre unna den slags pleie nå mens sambo er hjemme. For det blir garantert ikke mye av sånt når jeg håndterer hverdagen alene med baby på slep. (Lurer allerede på når jeg får klippet håret neste gang...).

Så. Har du nå rukket å telle hvor mange slike lapper du har liggende? Vær så god. Fødselshistorien venter på deg her på bloggen ved neste innsjekk.


Verdens vakreste mirakel

Det er virkelig det. At kroppen klarer å produsere et fullkomment barn, for så å sette det til verden, det er et mirakel. Det er det mest ekstreme man kan utsette en kropp for, og det er den verste fysiske smerten i hele verden. Nå som det er nøyaktig 1 uke siden jeg fødte selv, så kan jeg skrive under på akkurat det. Likevel skjønner jeg at jeg valgte å gjøre det også denne gangen. Jeg skjønner det egentlig bedre nå enn for 4 år siden.


Først og fremst, så føler jeg meg heldig. Nok en gang, så har livet gitt meg verdens vakreste skapning. Vi er heldige, siden alt gikk så bra. Det finnes ingen garanti for det. Det gikk bra med meg og med den nye jordboeren. Hun har alt av fingre og tær, også denne gangen. Det kan jeg si fordi hun er veldig lik babyen som ble skjenket meg for 4 år siden. Det er hvertfall sånn vi opplever det nå; at denne babyen har vi hatt før. Og ingenting av nattevåk, spiseproblemer eller hyling klarer å ta knekken på følelsen av hvor mye kjærlighet det går an å føle. Jeg håper dere alle får oppleve akkurat det.

lørdag 4. august 2012

Mens vi venter (men ikke på Godot...)

Jeg sitter fortsatt og følger med på OL og har energi til å irritere meg over norske utøvere. I dag: sprinteren Jays. Makan til dust.

I dag har vi lånt bort Mia til besteforeldre, mest for hennes egen del. Hun begynner å bli litt lei av snakk om en baby som ikke engang har kommet enda og en mamma som er veldig opp og ned i dagsform og energi. Det er helt dag og natt hvor stor forskjell det er på de ulike dagene mine nå. Fra å ha hatt noen kjempedager hvor leiligheten ble supervaska, så var formen begredelig i går. Ikke lett for en 4-åring å skjønne det.

Men i dag er jeg på vei oppover igjen (føles hvertfall sånn), så vi drister oss ut på kino og restaurant. Med en rolig gåtur på noen kilometer i sola først. Bekkenet får bare henge med så godt det kan. Noe må jeg gjøre sånn at ikke savnet etter smurfen min blir for stort. Så da kjører vi alternativ plaging istedet.

onsdag 1. august 2012

Nå skjer det snart

Det er stille før stormen. Jeg lurer på om det er uvær på vei. Eller om det er livets mirakel som nærmer seg. Jeg tror det er det siste.

Bekkenet har sagt takk for seg. Jeg klarer knapt å gå de få meterne ned til barnehagen for å hente Mia om dagen. Halsbrannen blir verre og verre, den vekker meg faktisk om natten. Allergiene mine er nå så forsterket at man skulle tro jeg hadde nærkontakt med en særs hårete bikkje hele døgnet rundt, øynene og snørra renner verre enn jeg noen gang har sett det. Jeg har noe som føles som tilløp til brystbetennelse allerede nå.

Likevel har dette vært en av de gode dagene. Jeg har hatt en energi jeg ikke har sett hos meg selv på ca 32 uker. Det har medført en nyvasket og nyryddet leilighet. Det føles veldig godt at jeg fikk en sånn dag før uværet kom. Eller livets mirakel. Jeg er fortsatt ikke sikker.