søndag 29. april 2012

Ekeberg




Overskriften sier vel sitt om posisjonen i dag. Siden jeg sover ca like mye som en nyfødt baby i antall timer i helgene, så blir det lite blogging om dagen, og jeg beklager det. Satser på at energien gjør comeback etterhvert!

Strålende vær er så gøy! Jeg sliter med en ørliten betennelse i venstre fot, muligens grunnet overbelastning på trening (kroppen er virkelig ikke hva den pleier å være...), så jeg var ikke så gira på en lengre gåtur til en stor lekeplass. En biltur til Ekeberg ble derfor redningen, for vi kan jo ikke være inne på en sånn dag!

Og hva hadde Ekeberg å by på? De har Husdyrparken, hvor man kan gå inn og hilse på masse dyr. Geiter, høner, hester, påfugler, kaniner, sauer og tjukke griser som sniker seg rundt etter mat som barna "mister" på bakken. I tillegg var det trampoliner, minigolf og opptil flere lekeplasser. Og vi spiste sesongens første softis! Digg!

Det er skikkelig opptur å se hvor tøff Mia har blitt etterhvert. Hun har vel ikke vært kjent som den tøffeste jenta i klassen og har trengt mye støtte og hjelp til lekeapparater. Men i dag fikk jeg passet påskrevet opptil flere ganger: "Jeg klarer selv, mamma. Gå bort!"

Jeg hadde heller ikke særlig trua da Mia ville ri på hest. Hun gikk hardt ut med at hun skulle klare dette alene (det er jo en hestepasser som følger dyret med barnet på ryggen rundt i en runde), men jeg følte meg likevel sikker på at her måtte jeg trå til og gå ved siden av. De tankene kunne jeg spart meg, for jenta kom seg opp på hesten ved hjelp og satt som om hun aldri hadde gjort noe annet. Tøffingen min har virkelig blitt stor! Det er virkelig en fryd å ta henne med til slike steder når hun setter så pris på det!

Men hva er det med folk, lurer jeg på. Altså; det er mange frekke unger, men det er jo en grunn til at de har blitt så frekke. Foreldre er et kjempeproblem på sånne steder! Foreldre som lar ungene snike i kø med full velsignelse, de kjøper is til ungene når de står i kø til hesteridning (man spiser da ikke is mens man rir??), de står i kø for ungene til stor-sklia mens ungene husker (dersom ungene ikke gidder å stå i kø selv, så kan det vel være det samme?), barn som blir løftet over gjerder til minigolfområdet UTEN at de skal spille, slik at de går i veien for de som faktisk spiller osv.
Jeg hadde nok enda flere irritasjonshendelser, men dette var de jeg kom på akkurat nå. Og jeg har nok ekstra kort lunte for tiden, men ærlig talt. Når selv min samboer (som er verdens mest tålmodige og rolige) reagerer, da er det ikke bare jeg som er hissig.

Bildene er fra ponnyridningsavstigning, trampolinehopping og stor-sklia. Og den store rosakledte- det er min smurf! Supersmurf!

fredag 6. april 2012

Klarer du å si like mye dumt som Pia Tjelta?

Denne artikkelen her er bakgrunnen for dette innlegget. Det er så herlig hvordan kunstnere kun ser sin egen verden. Og det er greit for meg at de gjør det, men de kan holde seg unna å mene noe om min jobb når jeg er en av de som faktisk betaler lønna deres.
Her er svaret fra bloggeren Vampus, som er ganske så tett på min mening som saken. Jeg mener absolutt ikke at jeg og min jobb er viktigst i hele verden, jeg er ikke så sneversynt. Jeg kan fort ramse opp 10 venner og bekjente som gjør langt viktigere ting her i verden enn meg. Men jeg går på jobb og gjør min plikt, slik at jeg fortjener min lønn og dermed bidrar til samfunnet vårt. Og jeg kritiserer ikke andre som velger andre yrker, vi har alle vår rolle. Dette er for meg solidaritet i praksis.

onsdag 4. april 2012

På harrytur over grensa


Det er noe litt spesielt over denne kulturen. Harryhandel-kulturen. Jeg sliter veldig med å identifisere meg med den, samtidig som jeg er en del av den. Nå er ikke dette et bilde av vår handlekurv heldigvis, men vi fikk med oss en del mat. Billig mat. Og mye mat. Det er rart hvordan det plutselig ser helt greit ut å kjøpe en 2 kilos haug med gulost, og så komme hjem og se at den er 4 ganger så stor som den vi vanligvis kjøper. For alt i disse butikkene har enorme størrelser. Heldigvis er ikke fryseren vår så stor, så vi vet å begrense oss noe.

Nå kan grillsesongen starte, for vi har kjøtt nok. Men vær så snill å si ifra dersom jeg labber rundt på harryhandel iført grilldress og crocs mens jeg røyker på utsiden av Eurocash. Til og med Mia stusset over dette synet. Jeg vil helst ikke delta sååå iherdig i kulturen.