lørdag 28. januar 2012

Still syk


Det var den uka. Det ble ikke en eneste arbeidsdag på meg, faktisk. Feber, kraftig forkjølelse, prolaps og den derre dritten som hele Norge har slitt med, tok over kroppen min istedet. Og min datters kropp. Stakkar. Hun blir utrolig liten når hun blir så dårlig.

Så det har vært en rolig uke. En kjedelig uke. Og en dårlig uke. Derfor legger jeg ved denne videoen fra TV2-serien "Hver gang vi møtes", som et av ukas høydepunkter for min del. Og så har Mia fått klokke på rommet sitt forresten, med ønske om bedre enighet om leggetider. Kommer vi i mål på det, så snakker vi skikkelig høydepunkt.

søndag 22. januar 2012

Syk


Mia sovnet på sofaen på ettermiddagen på lørdag. Det har ikke skjedd siden hun var baby. Men så har hun vært ganske sjaber også, jeg turte ikke måle temperaturen engang i frykt for at termometeret skulle smelte. Men hun er en tøffing, skjønner at febernedsettende må til og at det lureste er å sove (selv om det er kjempekjedelig). Men nå er hun lei og det blir barnehage i morgen. Hun er superklar (og det er vi og...). Selv har jeg overtatt hennes forkjølelse og det smalt i korsryggen under en hostekule litt tidligere. Så jeg klarer å sitte/ligge i max 20 min i en stilling. "Er det ikke det ene, så er det det andre" sa reven da den ble flådd.

fredag 20. januar 2012

På høy tid

Da var det på tide å oppdatere bloggen igjen, etter den verste tørken noensinne her på Heges verden. I skrivende stund så har jeg jobb som sykesøster for febersyk Mia. Hun sloknet på sofaen og vi bar henne i seng. Da kom hun plutselig på at hun ikke liker å legge seg, så det kom noen krav om bøker og sangkort før ilden plutselig slokna igjen, som på en dårlig grill. Men i dag har vi altså vært hjemme.

Hva har skjedd siden sist, lurer dere sikkert. Egentlig ikke så mye, men januar har generelt ikke vært den beste måneden min på en stund. Likevel har det vært høydepunkter verdt å nevne:

Mia har sluttet å bruke smokk om natta. Man hører lange og tåredryppende historier om barns adskillelse med denne uvanen, men hos oss var en tur til tannlegen alt som skulle til. Mia fikk innkallelse og gledet seg stort. Forberedelsene ble gjort med glede og vi var alle godt fornøyde da vi gikk ut av tannlegehøyskolen. Mia fordi hun hadde fått en ring som takk for god innsats (i tillegg til å kjøre en veldig kul stol!) og foreldrene fordi tannlegen hadde sagt akkurat det vi håpet: nemlig at smokken ødelegger tennene og at det derfor er best å slutte å bruke den. For Mia er en fornuftig jente (sitat: pedagogisk leder i barnehagen) og hører etter når de fleste voksne (minus foreldrene hennes) sier noe. Så Mia bestemte seg med en gang at dette var riktig og hun har ikke sett seg tilbake. Ei heller spurt etter smokken. Tenk om hun kunne gjort slikt om de tingene jeg forteller henne også.

Mia har debutert som skiløper. Den første helgen Oslo ble velsignet med himmelsk korrekturlakk, så dro vi opp i høyden. Og jenta ville ake OG gå på ski. Skiene krysset seg litt i de fine løypene, og stavene skjønner hun ikke vitsen med. Så hun leide oss i henda mens hun prøvde å skli litt bortover med planker under beina. Tapper, det var hun. Og flink. Og det skjønte hun at vi syns, for hun slo kjapt fast at hun hadde gjort seg fortjent til en pause med kakao. Og sånn ebbet vel hele aktivitetsdagen ut også. Mye kakao. Nå som jeg ikke er på topp kroppslig, så blir det litt dårlig med aktiviteter i heimen i helgen. Aktivitetsledere bør ikke bli syke!



Vi har deltatt på flere juletrefester, samt en pepperkakehus-knusing. Jula varer langt uti januar, selv om jeg som regel føler meg ferdig før nyttårsaften.

Jeg er sykemeldt i 30% og det har jeg vært et par uker. Planen til fastlegen min var at jeg skulle bruke disse 30% på å sove, og generelt få ned tempoet på mitt eget liv- det går litt fort til tider. Magen henger ikke med på sånt. Jeg har jo begynt å lese bøker igjen, en aktivitet som jeg ikke har tatt meg tid til på et halvt år. Det får ned pulsen på et merkelig nivå, tror det kalles "hvilepuls", og sånt har ikke jeg hatt tid til. Det er alltid en ekstra treningsøkt jeg kan rekke eller annet jeg kan få med meg. Det at Mia våkner på natta og er redd, hjelper selvsagt heller ikke på søvnbehovet mitt.

Mia sliter med tørr vinterhud, og tynn ull rett mot kroppen klør og er fælt. Det er en kamp hver morgen, og vi har prøvd det meste: magiske hender, feit krem som skal hjelpe huden og plagg som har bomull innerst og ull utenpå. Dessverre har hun denne dårlige huden, og jeg skjønner altfor godt hvordan hun har det. Hun er tapper og får det på seg i barnehagen, men syns likevel (etter 2 lag ull og en tykk vinterdress) at det er kaldt å være ute. Det er vanskelig å holde seg i aktivitet nok til å holde varmen.

Jeg tror jeg gir meg med oppdatering nå, etter å ha fått med meg en oppvisning i dårlig fair-play i håndball på tv. Pokkers Balkan-møkkafolk som slipper inn mål med vilje. Sånt liker jeg ikke- det har ingenting med idrett å gjøre.

onsdag 4. januar 2012

Godt nytt år!

Det har blitt litt dårlig med blogging gjennom den siste tiden. Høytiden har dessverre ikke vært sånn inmari kul, og jula 2011 legges i bunken som "under pari", selv om jeg har hatt flere gode stunder med venner og familie. Kroppen min har havnet i ulage og jeg er mye dårlig. Det gjør at blogg og trening har mistet fokus i kamp mot Mia og soving. Det er en prioritering jeg ikke kan gjøre om på akkurat nå.
Men jeg kommer tilbake med friske nyheter etterhvert, for jeg er på vei tilbake på alt. Det blir kanskje ikke som Hulken, for grønn er ikke min farge. Men jeg kommer. Skal bare bli litt bedre først.