onsdag 15. august 2012

Den Magiske Tirsdagen i August



Jeg leverte Mia i barnehagen. Hun hadde ikke noe lyst til å være der akkurat i dag, og det er ikke så gøy å tusle vekk fra barnehagen når man etterlater seg et misfornøyd barn. Men dette skulle ikke bli min største bøyg akkurat denne dagen. Det viste seg senere.
Jeg kom hjem igjen og så at jeg neppe kom til å få bruk for de nye gummistøvlene mine denne dagen. De ble innkjøpt dagen før, samtidig som jeg fikk et lass med bleier av en venninne. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til denne tirsdagen, bortsett fra å se håndballkamp på TV. OL, kvartfinale, Norge-Brasil. Noe jeg egentlig heller ikke gledet meg så veldig til, for håndballen hadde vært begredelig tidligere i mesterskapet. Og så var magen litt småvond. Kanskje det ikke ble noen tur ut i det hele tatt i dag?
Underveis i kampen som gikk på formiddagen, så ble magen litt vondere. Kanskje det var noe på gang? Jeg var usikker, småvondt i magen har man jo på slutten nesten hele tiden sånn av og på- det behøver ikke å bety noe. Kampen startet begredelig, men tok seg veldig opp i 2.omgang. Og det gjorde smertene også. Jeg begynte å tenke tilbake: det skal da bli ganske mye vondere enn dette hvis det er rier? Så vet jeg ikke helt når jeg besluttet at dette måtte være rier, men jeg ringte sambo og forklarte situasjonen. Så ringte jeg besteforeldre som står i beredskap som barnevakter. Så ringte jeg sykehuset, bare for å få beskjed om å si ifra dersom det ble skikkelig ille vondt. "Ja", tenkte jeg. Hvis ikke jeg trodde dette ble skikkelig ille, så hadde jeg vel ikke ringt?
Sambo kom hjem og vi hentet størstesnupp i barnehagen, med melding om at hun skulle få lov å sove hos besteforeldrene til i morgen, og så skulle de levere henne i barnehagen. Det var kjempegreit, og vi kjørte dit med en gang. Det var ganske vondt å kjøre bil og vi havnet i ettermiddagsrushet. Herlig. Planen var å legge meg for å slappe av litt da vi kom hjem igjen, men det rakk jeg ikke. Fødselen var helt klart i en startfase i følge flere tegn, og jeg ringte sykehuset igjen. Som nok en gang syns jeg kunne vente litt til. Jeg valgte da å motsi det norske helsevesen (noe jeg er altfor dårlig til) og krevde å få lov til å komme. Dama i andre enden var nesten litt oppgitt, og skulle først sende meg til akutten, deretter hit eller dit. Og da vi satt i bilen, så ringte hun for å sende meg enda et sted. Uansett; det ble Føde B på Ullevål sykehus. Der hadde de plass til meg. Klokka var da ca 18 og det ble konstatert 3-4 centimeters åpning. Og deretter gikk det raskt: klyster ble satt, det ble dusjet bort noen smerter (varmt vann er lindrende) og plutselig var det 9 centimeter og klart for pressing. Der sviktet både motet og kreftene hos meg, for jeg hadde selvsagt glemt hvor ille denne pressinga var. Men rett før klokka 22 åpenbarte det seg en liten skapning, som var mindre og nydeligere enn alle estimater hadde tilsagt. Hun ble målt til 2900 gram tung, 48 cm lang og med en hodeomkrets på 33 cm. Liten, men perfekt altså. Og faktisk enda mindre enn storesøster var for 4 år siden, ganske så lik i utseendet. Hun ble lagt til brystet mitt for å teste litt amming, og slik ebbet tirsdagen ut. Den mest magiske tirsdagen jeg har opplevd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar