søndag 12. februar 2012

Morsdag og Whitney

Gratulerer med dagen til alle mødre, først og fremst. Her i heimen har man bestemt seg for at slike dager skal ikke støttes, og jeg fikk heller den hyggelige gleden av å stå opp med Mia da hun våknet. Det var klokka 9, så jeg skal ikke klage egentlig. Men hadde kanskje håpet på en sen hyggelig frokost på sengen eller noe sånt, istedet for en snorkende samboer som bare snudde seg rundt da Mia proklamerte at: "Nå er det morgen!" Men men. Formiddag med glimrende sportsresultater, avis og Mia i alfabet-entusiasme er ganske så hyggelig det og! (Nå blir jeg minnet på at forrige farsdag også gikk ganske så rolig for seg, så jeg skal visst ikke si noe...)

Uansett; vi våknet til den uhyggelige nyheten om Whitney Houston. Og det slår meg hardt i magen. Hun var på coveret av den første voksne kassetten jeg eide, hun har hovedrollen i en av mine gode filmer som jeg kan se 100-vis av ganger (The Bodyguard) og samleskiva hennes var en av de siste CDene jeg kjøpte, før det formatet gikk i graven for min del. Jeg må derfor kunne si meg som en slags fan. En stor stemme som fremførte glade og positive poplåter. Privatlivet hennes bryr jeg meg mindre om, det er ulike måter å håndtere suksess på. Men en artist hvor jeg umiddelbart kan starte å synge hvertfall 15 av låtene uten å tenke meg særlig om, er en stor stjerne. Jeg klarer hvertfall ikke å plukke ut kun 1 favorittlåt:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar