fredag 20. januar 2012

På høy tid

Da var det på tide å oppdatere bloggen igjen, etter den verste tørken noensinne her på Heges verden. I skrivende stund så har jeg jobb som sykesøster for febersyk Mia. Hun sloknet på sofaen og vi bar henne i seng. Da kom hun plutselig på at hun ikke liker å legge seg, så det kom noen krav om bøker og sangkort før ilden plutselig slokna igjen, som på en dårlig grill. Men i dag har vi altså vært hjemme.

Hva har skjedd siden sist, lurer dere sikkert. Egentlig ikke så mye, men januar har generelt ikke vært den beste måneden min på en stund. Likevel har det vært høydepunkter verdt å nevne:

Mia har sluttet å bruke smokk om natta. Man hører lange og tåredryppende historier om barns adskillelse med denne uvanen, men hos oss var en tur til tannlegen alt som skulle til. Mia fikk innkallelse og gledet seg stort. Forberedelsene ble gjort med glede og vi var alle godt fornøyde da vi gikk ut av tannlegehøyskolen. Mia fordi hun hadde fått en ring som takk for god innsats (i tillegg til å kjøre en veldig kul stol!) og foreldrene fordi tannlegen hadde sagt akkurat det vi håpet: nemlig at smokken ødelegger tennene og at det derfor er best å slutte å bruke den. For Mia er en fornuftig jente (sitat: pedagogisk leder i barnehagen) og hører etter når de fleste voksne (minus foreldrene hennes) sier noe. Så Mia bestemte seg med en gang at dette var riktig og hun har ikke sett seg tilbake. Ei heller spurt etter smokken. Tenk om hun kunne gjort slikt om de tingene jeg forteller henne også.

Mia har debutert som skiløper. Den første helgen Oslo ble velsignet med himmelsk korrekturlakk, så dro vi opp i høyden. Og jenta ville ake OG gå på ski. Skiene krysset seg litt i de fine løypene, og stavene skjønner hun ikke vitsen med. Så hun leide oss i henda mens hun prøvde å skli litt bortover med planker under beina. Tapper, det var hun. Og flink. Og det skjønte hun at vi syns, for hun slo kjapt fast at hun hadde gjort seg fortjent til en pause med kakao. Og sånn ebbet vel hele aktivitetsdagen ut også. Mye kakao. Nå som jeg ikke er på topp kroppslig, så blir det litt dårlig med aktiviteter i heimen i helgen. Aktivitetsledere bør ikke bli syke!



Vi har deltatt på flere juletrefester, samt en pepperkakehus-knusing. Jula varer langt uti januar, selv om jeg som regel føler meg ferdig før nyttårsaften.

Jeg er sykemeldt i 30% og det har jeg vært et par uker. Planen til fastlegen min var at jeg skulle bruke disse 30% på å sove, og generelt få ned tempoet på mitt eget liv- det går litt fort til tider. Magen henger ikke med på sånt. Jeg har jo begynt å lese bøker igjen, en aktivitet som jeg ikke har tatt meg tid til på et halvt år. Det får ned pulsen på et merkelig nivå, tror det kalles "hvilepuls", og sånt har ikke jeg hatt tid til. Det er alltid en ekstra treningsøkt jeg kan rekke eller annet jeg kan få med meg. Det at Mia våkner på natta og er redd, hjelper selvsagt heller ikke på søvnbehovet mitt.

Mia sliter med tørr vinterhud, og tynn ull rett mot kroppen klør og er fælt. Det er en kamp hver morgen, og vi har prøvd det meste: magiske hender, feit krem som skal hjelpe huden og plagg som har bomull innerst og ull utenpå. Dessverre har hun denne dårlige huden, og jeg skjønner altfor godt hvordan hun har det. Hun er tapper og får det på seg i barnehagen, men syns likevel (etter 2 lag ull og en tykk vinterdress) at det er kaldt å være ute. Det er vanskelig å holde seg i aktivitet nok til å holde varmen.

Jeg tror jeg gir meg med oppdatering nå, etter å ha fått med meg en oppvisning i dårlig fair-play i håndball på tv. Pokkers Balkan-møkkafolk som slipper inn mål med vilje. Sånt liker jeg ikke- det har ingenting med idrett å gjøre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar