søndag 27. november 2011

Nå er det julemorgen...


Eller; det er det jo ikke. Men vi pyntet heimen i dag, og stua er dermed ganske full av nisser, gnomer og andre ting i rødt. Mia syns det var gøy, og hvinte fornøyd for hver nisse som dukket opp. Vi hørte også på julemusikk og så langrenn på TV.
Så gikk vi ned til sentrum (ja. Mia gikk faktisk hele veien selv) for å se julegrana bli tent på Universitetsplassen. Lysene uteble en stund, men de kom på til slutt. Vi hørte barnekor, Frelsesarmeen spille, ordføreren prate og juleevangeliet opplest av Sven Nordin. Så gikk vi rundt juletreet, før Mias blære sa stopp. Så da hastet det med å finne en do. Da blæra var tømt, så hastet det med mat. Så da ble det mat på Egon før hjemtur. På Egon var det folksomt. Fryktelig mye folk. Uansett hvor jeg går ut hen for å spise i denne byen, når jeg går ut, så er det alltid masse folk. Byens innbyggere liker å spise ute! Så det tok laang tid å få mat, og det ble dermed sent hjem. Men det var hyggelig. Det er hyggelig å finne på noe som involverer Mia og gode venner!

lørdag 26. november 2011

Om det å vite hva man vil


"Kan du være så snill å fortelle meg hvilken vei jeg skal gå fra her hvor jeg nå befinner meg?" spurte Alice.
"Det avhenger av hvor du ønsker deg hen", sa katten.
"Det spiller egentlig ingen rolle hvor jeg havner", sa Alice.
"Men da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du går", sa katten. 

fredag 25. november 2011

Hva skjer med baking a?


Denne uka har jeg bakt BÅDE grove rundstykker OG disse cookiesene som jeg serverte på et møte på jobben. Jeg vet ikke hvor denne bakelysta på kveldstid kommer fra. Og man skulle kanskje trodd at dersom lysta på baking kommer rett før advent, så skulle det kanskje vært julekaker? Neida. Dette er mer helårsnyttig.

onsdag 23. november 2011

En av høstens favoritter


Etter mitt syn, så går det en syltynn linje mellom genialitet og pinlighet i Ylvisguttas materiale. Det er ikke alt de gjør som er morsomt, slettes ikke. Men de har hatt det beste og morsomste programmet innen komedie på TV i høst. Denne Live Aid- videoen står for meg som et av høydepunktene av det jeg har sett på TV i høst. Nytt på Nytt kan bare gå og legge seg.

søndag 20. november 2011

Søndag

I dag kom panikken. Endelig. Jeg har lurt på når den skulle komme. Kanskje har det noe med at det milde været aldri har tatt slutt, kanskje har det handlet om manglende snø. Det er jo litt merkelig at kun 1 uke før første søndag i advent, så tusler jeg fortsatt rundt i joggesko.
Men i går var jeg sammen med 2 venninner, hvor den ene hadde begynt å kjøpe julegaver. Så da begynte jeg på jula 2011 jeg også. Og det kjennes greit å være i gang. Grei skuring.

For å få opp stemningen, så dro vi hit:


  Her var det koselig og masse folk. Mia likte ikke Lussekatter, men slukte kjøpepepperkaker. Vi dro hjem og fortsatte på årets julekortproduksjon, som vi begynte på i dag tidlig. Mia sto for designet for de første 5. Hun er flink.   


Før vi dro hjem, så tok vi lunsj på café. Det hører med.
Så kom vi altså hjem til håndballkamp på TV, og jeg har begynt treningen av Mia. Hun har allerede en bra kastearm, men trenger å jobbe litt med mottak av ball :) Hun har foreløpig bedre teknikk med høyre arm enn med venstre, så det ser ut til at hun blir høyrehendt.
Vi lagde lasagne til middag, før det er Kaptein Sabeltann og Pippi Langstrømpe som avslutter helgen for Mias del. For meg selv, så er det Robinsonekspedisjonen som gjelder. Håper på produksjon av julekort i samma slengen.

fredag 18. november 2011

En bok fra biblioteket


Er det nå jeg skal innrømme at jeg liker hærverk? Sånn innimellom? Denne lo jeg hvertfall godt av.

onsdag 16. november 2011

Kort

Favorittniese som fylte 5 år

Kort til kollega som sluttet

søndag 13. november 2011

Lucia


Vi ga bort Lucia-utstyr til favorittniesen i dag, så Mia måtte teste sitt eget også.

lørdag 12. november 2011

Hvem har vel sagt at sangtekstene fra Kaptein Sabeltann ikke er gode?


Venner

Når du føler deg helt alene, når alle løper forbi,
når ingen i verden hører, på det du har å si.
Når problemene vokser seg store som fjell,
da trenger du hjelp fra noen. Utenfor deg selv.

Venner er gjerne tilstede, når det er fest i ditt hus.
Venner kan dele din glede, og juble i seiersrus.
Men venner som blir når andre går,
som gir deg sin støtte, som tror og forstår.
Det er venner du skal ta vare på .

Når det meste har gått på tverke, når ingenting er som før.
Da vet du at de er venner, som banker på din dør.
La de andre gå bort for å drive med sitt,
et vennskap skal tåle motgang. Uten å bli slitt.

fredag 11. november 2011

Endelig!

Mia bestiller alltid det samme på café: sjokolademuffins og kaffe

Når man velger å være bizzi, så lider bloggen. Jeg er i en treningsnarkoman periode, de kommer sånn innimellom, hvor jeg trenger mye trening for å få opp humøret. Når jeg i tillegg har kveldsjobbing, sosiale aktiviteter og er bortreist med jobb, så blir det lite liv her på Heges verden. Med alt dette, så blir det lite pleie på vennskapet med skurkesmurfen også, og det er litt verre. Derfor kjentes det skikkelig godt at det var planleggingsdag i barnehagen i dag, sånn at vi fikk hele dagen sammen.
Vi hadde rolig morgen, før vi dro ut på lekeeldoradoet Toys r us på Alna. Der var målet bursdagsgave til favorittkusina som blir 5 år i disse dager. Mia er tydeligvis også en favorittkusine, for hun er invitert i begge bursdagene; både barnebursdagen i morgen og voksenbursdagen på søndag. Bursdagsbarnet er glad i kostymer og har aldri fått være med i Luciatog, så nå får hun fullt Luciautstyr av oss. Hvit kjole, glitterbelte, lysekrone osv. Også får hun en aktivitetsbok, laget av han som har "Øisteins blyant" på barneTV.
Etter shoppingen og litt TV hjemme, så dro vi på fotballbanen på lekeplassen. Og spilte fotball. Det er virkelig etter min smak; en ball, to mål, en bane, Mia og meg. Vi sparker til hverandre, scorer mål og sparker ballen mellom beina på hverandre. I pausen tok vi turen til Wayne's coffee (se bildet) kun fordi det er noe man gjør når man har fri, og så gikk vi hjem igjen. Da tok vi (les: jeg) på oss treningstøy og så dro vi til Sats. Der er det lekerommet på noen og kondistrening på andre.
Etter høy puls på noen og 2 tegninger på andre, så dro vi hjem og lagde pannekaker. Som ikke falt i smak, og dermed ble erstattet av rugsprø med leverpostei. Så var det Dyrepasserne på TV2 i pysjen (fast på fredager!) og nå sover Besteste godt. Før hun sovnet, så kom det øyeblikket jeg hadde jobbet for (og som er et hovedtema for tiden): "Vi er bestevenner vi, mamma!" Ja, det er vi. Virkelig.

fredag 4. november 2011

Fra Finnmark Dagblad


De har tydeligvis en litt annen kalender enn resten av oss...

torsdag 3. november 2011

Arbeidsdagen sin

I dag har jeg hatt en meget alternativ arbeidsdag. Den startet 07.40 med utdeling av kaffe og boller til kollegaer. Det er nemlig NTL-dagen i dag! Gratulerer til alle NTLere! Og det å gi ut kaffe og boller sånn på morran- det er jaggu hyggelig det! Det å spre god stemning gir god stemning, også til en selv. Og det behøver ofte ikke å bety mer enn 1 kopp kaffe for folk, samt en refleks med NTL-logo på!
Etter å ha delt ut 8 kanner kaffe, så benyttet jeg meg av det flotte tilbudet som min fagforening har forhandlet frem for meg; retten til å trene 1 time i uka i arbeidstiden. Det er flotte saker, det og!

Deretter var det forberedelser til en gave som skulle ferdigstilles, før det var avslutning for en god kollega som skulle slutte på jobben og dermed skulle få denne gaven. Og der sluttet dagens gode stemning for mitt vedkommende. Det var en hyggelig avslutning, gode kaker, hyggelig avslutningsord og alt det der. Men det er fryktelig trist at han slutter. Dette er en av de jeg snakker aller mest med. Og selv om vi beholder kontakten, så blir det på en annen måte enn før. Arbeidsdagen min kommer til å endres, selv om mine oppgaver forblir de samme.
Jeg kommer virkelig til å savne hans gode humør og humor på kontoret.



Jeg skal høre på deg, Maria Mena. For jeg skal komme over dette også, om en stund. Men i kveld skal jeg være litt trist. Det har jeg lov til.

onsdag 2. november 2011

Amaryllis


Hah! Jeg har begynt å se julen i det fjerne, og har dermed funnet frem amaryllisen min fra sin dvale i kjellern. Og det grønne bladet har kun brukt 3 (!) dager på å komme opp! Det lover bra for at vi kanskje får se en rød blomst til jul! (I fjor var jeg altfor treg med å hente den opp fra dvalen, så blomsten kom uti januar en gang...)

Og der var årets første innlegg med "jul".... Gisp!