søndag 30. oktober 2011

Mia har debutert på kino!


Det er altså grunnen til at det er så mørkt på bildet.... Vi var på kino for å se Ole Brum. Tussi hadde mistet halen sin og den skumle Tilbake hadde tatt Kristoffer Robin! Mia fikk diplom siden det var hennes første kinobesøk, og filmen var grei nok. Mia hang med, syns det var litt skummelt enkelte steder, men holdt seg ganske bra i ro. Etterpå tok vi trikken (en kjempefavoritt hos Mia!) for å spise lammemiddag (nok en favoritt!) hos mormor og bestefar (som er verdens beste syns Mia) sammen med kusine, fetter, tante og onkel (som er Mias bestevenner). Stort bedre søndag kunne nok ikke Mia ønsket seg!

Jeg er derimot ikke spesielt fornøyd med Mias første kinobesøk. Filmen begynte klokka 13 og vi var på plass i setene våre rett før det tidspunktet, ca 5 minutter på. Jeg fulgte med på klokka, og vi satt i setene våre i 37 minutter før filmen begynte. 37 minutter med reklame, diplomutdeling, "kommende filmer"-reklamer og kortfilm. Det er, etter mitt syn, helt uholdbart lenge før en barnefilm. Mia spurte ca 58 ganger om ikke Ole Brum kom snart, og det forstår jeg godt. Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå at barn ikke vil sitte så lenge for å vente. Jeg har aldri opplevd å sitte så lenge for å se en kinofilm for voksne, så jeg skjønner ikke logikken. Det burde være mindre reklame på barnefilmer, ikke mer. Og kortfilm faller heller ikke i smak for så små, for de har blitt fortalt at det er Ole Brum som kommer, og da er det Ole Brum de vil ha. Diplomutdeling er jo koselig det, men det var ikke det som gjorde at dette gikk så sent. Så dette var skuffende, og det ble etterhvert flere utålmodige småtasser i salen. Synd, vil jeg si. Men ikke overraskende.

lørdag 29. oktober 2011

Sim-sala-bim!

Det går tydeligvis troll i ord. For jeg hadde akkurat postet forrige innlegg om søvnmangel da Mia bestemte seg for å gjøre noe med saken. Kanskje jeg har en 3-årig bloggleser? Hun sov hvertfall helt frem til kvart på ni i dag, og det var helt nydelig for alle parter. Jeg lurer på om jeg våknet et par ganger likevel bare for å lure på om det var sant, men jeg var såpass langt borte at jeg er usikker. Det ble hvertfall en flott dag, som startet med masse søvn, fortsatte med Corebar (hvor jeg for første gang i historien holdt hele timen med den tyngste corebaren! Yes!) (og så traff vi instruktøren på veien til SATS, som roste meg som god elev og Mia for sine kunnskaper om bilmerker), deretter var det innkjøp av gave til kollega som skal slutte (trist...), handling av mat og en tur innom velværepleiesenteret mitt. Alltid koselig. På vei hjem siklet jeg på et par nye sko, men de kostet 1200 kr og det ville ikke lommeboka mi være med på. Er det egentlig for dyrt for et par sko om vinteren som skal brukes på hverdager? Eller er jeg gjerrig? Vil gjerne ha innspill!
Nå har vi hatt hjemmelaget hamburger til middag,


Mia er (som dere ser) langt nede i godteskålen sin og det er Notting Hill på TV i dag. Superfilmen sin.
Snipp-snapp-snute, så var den magiske dagen ute.

fredag 28. oktober 2011

Hjelpe meg

Denne uka har jeg vært borte 2 netter på fagforeningstur og det merkes. Er ikke ajour med verken hjem eller jobb. Dermed er hvertfall ikke bloggen oppdatert. Men for en tur det har vært! Vi var i vakre København, kurslokalet var på selveste danskebåten, og jeg oppdaget at jeg har masse gode "kammmmerater" i mitt fagforbund som jobber andre steder. Og kall meg gjerne harry, men jeg liker altså DFDS seaways, jeg. Ikke så mye fulle folk midt i uka heller. Tax-free, dessert etter frokost, pianomann som glemmer teksten når noen blunker til han og konstant vinskjenking til de ulike middagsretter. Glimrende fenomener, alle sammen.

Køben i sol. Takk til Hilde for bilde! Hah! Rimte også!

Jeg har altså lært om "tarriffen" og hovedavtalen i staten, mens sambo og Mia har stelt hjemme. Og du verden for en stelling. De har vært med på FN-fest i barnehagen, hvor Mia så generøst hadde donert en leke til Indrani, årets barn i innsamlingsaksjonen. Det var ikke lett å gi fra seg en leke til Indrani, det skal sies. Men hun kjøpte en leke tilbake til egen samling, så da var det greit.

Det var supert å kunne overraske snuppa med henting i barnehagen, ingenting er som når hun kaster seg rundt halsen min etter noen dager uten barn. Skulle ønske jeg hadde brukt tiden uten barn på å sove, fremfor å leke festløve. For det er fryktelig lite soving om natten for tiden. Mia har lagt sin elsk på senga mi og hun kommer dermed tuslende inn hver natt med krav om å få ligge på min plass. Det blir uhygge dersom jeg prøver å dytte henne på midten av senga, og jeg er ikke i stand til å ta den kampen på natten. Så det blir lite plass på meg og dermed dårlig søvn. I tillegg er det uhyggelig at det plutselig står en person og ser på meg om natten. Og så må jeg jo stå opp 1 time før alle andre i huset for at vi skal ha en sjanse til å rekke jobb og barnehage i høvelig tid. Så jeg taper søvnmessig. Hver dag. Og er så trøtt at selv ikke kaffe funker på kvelden, så hjelpe meg. Trøtt, ja. Men jeg avslutter innlegget med min favoritt-punchline for tiden: "Men Mullah Krekar får bli!"

lørdag 22. oktober 2011

Dagens lærdom

Dagens antrekk- Mia er glad i hverdagskjoler
Mia: "Nå må vi spise opp all maten, for vi er sultne i magen vår!"
Jeg: "Ja, det må vi."
Mia: "Men nå snakket du med mat i munnen. Det er ikke lov!"

Her læres det saker og ting stadig vekk. I dag var jeg på jobb, og jeg hadde en vellykket telefonsamtale med min datter. Det er første gang at samtalen er helt vellykket, riktig turtaking, spørsmål og svar i riktig rekkefølge osv. Hun har begynt å telle riktig også. Hun har jo kunnet tallene ganske lenge, men nå klarer hun å telle ordentlig. Hun er flink til å gjenkjenne bokstaver, hun kan nesten alle sammen. Hun står opp selv, går på do (potte) selv og forklarer hvorfor hun blir sint eller lei seg. Hvilket hun ganske ofte er, det er utrolig mye temperament og følelser i jenta. Det har det vært hele veien og det er sånn sett bra at hun er seg selv lik. Men hun er forsiktig og tilbakeholden, og kommer neppe til å bli noen basehopper. Hun tør ikke så mye, er tilbakeholden og syns at det meste er skummelt. Hun er blid som ei lerke rundt andre, men under overflaten rører det seg mye annet som bare vi får se.

Det mest fantastiske er at jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye. Hun er meg, bare at i størrelse 3 år. Tenk at jeg har vært så heldig. Tenk at hun valgte meg som sin mamma. Jeg må være verdens heldigste.

torsdag 20. oktober 2011

Da er den straks klar!

Bunaden min, altså. Det har jaggu tatt sin tid (telefontid med masing), men i dag var jeg altså på plass for å prøve den ferdige utgaven. Og det er ikke få grå hår jeg setter i hodet på bunadsdama. Kroppen min er jo som en jojo, den blir større og mindre med ganske store forskjeller. Så de målene jeg tok for et halvt år siden, de stemte jo ikke veldig bra lenger. Bysten har blitt betraktelig mindre etter mye Corebar-timer og trening med fokus på bryst, mens rompa var større. I tillegg syns jeg stakken var veldig lang, og jeg har ikke tenkt til å gå rundt og tråkke på den. Så dama må trå til med nål og trå et par runder til, og så håper jeg at jeg har halvert rompa mi ved neste møte. Hadde vært så gøy å høre henne si enda en gang: "Hege, Hege. Dette stemmer jo ikke!" Avtalen er jo at man skal holde kroppens størrelse nogenlunde stabil mens hun jobber, men hallo. Jeg er kvinne. Jeg kommer alltid til å søke etter å få en mindre kropp. Og jeg skjønner ikke det med rompa altså. For jeg har ikke sett dette på buksene mine. Feilmåling, kanskje? Neida. Nå skal rompa få kjørt seg!

søndag 16. oktober 2011

Hælja i korte trekk

Helgen har blitt brukt bra fysisk. Lørdagen inneholdt en Corebar-event (som betyr ekstra lang time med 2 instruktører) og i dag har vi gått ei mil i den fantastiske nordmarka i flott høstvær. Vi har også fått tid til bursdagsmiddag hos svigers, mikroskopisk skogstur også i går, storhandling, mye søvn og superdeilig lammemiddag i dag. Noen bilder fra dagens tur:

Mia har blitt introdusert for fenomenet "maurtue". Og mammaen har blitt forklart hvilken himmelretning en maurtue alltid vil befinne seg og hvorfor. Det er ikke så dumt å gå i skogen med en speider

Sognsvann i høstsol

Mia begynner å bli flink til å gå selv. Men det koster krefter, og hun holdt på å sovne i vogna på vei ned igjen

Det er veldig gøy å klatre på små koller, for så å vinke og fortelle hvem som er høyest!

Og så traff vi kjentfolk på Ullevålseter. Igjen. Fryktelig mye folk der oppe når det er så bra vær- må det fortsette slik!

lørdag 15. oktober 2011

Dagens kule skilt

torsdag 13. oktober 2011

For all del!


Du må huske at du også må ha drikke- den kommer ikke av seg selv når du setter rompa nedpå stolen inne på spisestedet. Faktisk.

tirsdag 11. oktober 2011

søndag 9. oktober 2011

Syk prinsesse

Vi hadde store planer denne helgen. På lørdag skulle Mia leveres hos mine foreldre, siden sambo og jeg skulle i 30-årslag. Og Mia gledet seg skikkelig. Hadde lang nedtelling gjennom hele uka, for på lørdag skulle hun endelig spise godteri hos mormor og bestefar. Dette er to ting som henger svært høyt for Mia, så en kombinasjon føles sikkert som himmelen.
Vi leverte henne ca klokka 12, og da leverte vi en snuppe som var ganske så forkjøla. Hun hadde litt vondt i magen og hadde sovet litt dårlig. Ingen av disse symptomene er særlig nye hjemme hos oss, så vi tok det med ganske så knusende ro. Og det var en veldig fornøyd Mia som kastet oss ut derfra med følgende frase: "Nå skal dere dra hjem. Hadet!"
Sambo og jeg handlet mat og gikk ut og spiste lunsj. Og det er virkelig utrolig kjedelig og rart å være uten Mia her hjemme. Har ingen problemer med å være uten henne når jeg er andre steder, men med en gang jeg er hjemme og gjør vanlige sysler, så er savnet enormt. Med en gang. Så jeg var litt nedfor da vi var ferdige med lunsjen, og jeg bestemte meg for å gå en tur. Sambo ruslet hjem, med den sedvanlige: "Pass på lommeboka, da". Og da mener han ikke at han frykter at den skal bli frastjålet, han frykter mer for bruken av den :) Men det er sånn jeg har blitt- jeg har forandret meg de siste årene. Det har nok noe med mammarollen å gjøre. Men tiden på egenhånd på en lørdag, uten Mia, har blitt synonymt med å gå. Å gå mye. Tenke og reflektere. Med musikk på øret. Enten i marka eller i byen. Og hvis det blir byen, så blir det alltid noe shopping, så sambos frykt er helt legitim. For jeg har også blitt en større shopper etter at jeg fikk bedre helse og en enklere kropp å shoppe til.
Men jeg gikk altså ganske langt, og fikk med meg ny jakke og lue/votter/skjerf. Et svar på at jeg er veldig lei forkjølelsen som aldri slipper taket. Nå skal jeg kle meg varmere og håpe at jeg klarer å drive ut driten på den måten. Jeg kom meg hjem tilslutt og skulle begynne å gjøre meg klar for fest, så ringte telefonen. Da hadde mamma målt 38,5 grader under armen på Mia. Hun proklamerte at hun var litt trøtt og sliten, men hadde ikke noen ønsker verken om å komme hjem eller å se oss. Så vi ble enige om at Mia skulle legge seg som planlagt hos de, men at jeg skulle gå i beredskap. Mine kalde pils som lå klare i kjøleskapet, samt bussavgangen som skulle frakte oss til festen, ble byttet ut med Pepsi Max og våre egen Mercedes-Benz. Det er merkelig hvordan feststemningen synker i takt med Mias form, så det kjentes helt greit å være beredt fremfor beruset.
Vi valgte å ta middagen ute, på den superbrune Restaurant Schrøder (som til tross for flere år med røykeforbud inne, fortsatt sliter med røyklukt fra veggene!). Fra menyen:


Vi kunne altså valgt juletallerken, men jeg dropper sånt i oktober. 

Det som er fint på denne restauranten, er at de har mye hverdagskost. Her kan du få "Flesk og duppe" og karbonader. Denne gangen av reinsdyr, som smakte fortreffelig. Og ikke så altfor mektig, når man skal videre på fest.
Selve festen var i en villa med rundt 40 deltakere. Det var god stemning og jeg passet godt på telefonen i tilfelle utkalling til sykdomsjente. Som heldigvis aldri kom, meldingene var stort sett positive. Mia hadde sovnet, våknet litt og drukket vann og vært i godt humør, og sovnet igjen. Det føltes likevel riktig å avslutte festen før den helt sikkert tok heeelt av, og vi ble vekket halv ti søndag formiddag av telefonen. Da var det noen som ønsket mammaen og pappaen sin. Så vi kom oss i tøyet og fikk hentet en ganske så skrall smurf. Planen på søndag var egentlig 6-årsfeiring for Mias tremenning, men den utgikk ganske så glatt. Istedet ble det rolig dag her hjemme, med rolig lek og lite mat. Både sambo og jeg er sløve etter å ha sovet litt lenge, men jeg har likevel fått ryddet og vasket litt. Det er deilig å få gjort litt i heimen, og været var dårlig, så da fristet ikke noen tur ut likevel. Skal likevel innrømme at jeg syns det har blitt mye hjemmetid i helgene den siste tiden, og det er ikke sånn jeg ønsker å bruke høsten. Jeg vil ha høstsol, litt småkjølig temperatur og turer for familien. Men det krever jo ok vær, samt forholdsvis frisk familie. Og de siste helgene har vi ikke scoret max på noen av punktene.
Men når vi er hjemme, så finner vi på andre sysler. Her har vi den syke prinsessa:

Det blir hjemmedag i morgen, for hun er ikke i form selv om hun sover nå. Han ser ikke helt bra ut han faren hennes heller, når jeg ser etter. Familien "Blir-aldri-helt-friske".

fredag 7. oktober 2011

Over skyene er himmelen alltid blå!

Etter en heller vanskelig dag på jobb, så er det så godt å se at livet består av uendelig mye mer enn bare jobb. Jeg gikk hjem med humør på minussida og troppet opp i barnehagen, som jeg jo gjør hver dag. Det første som skjer er at en solstråle skal fortelle meg om noe melk som var blitt sølt og tøysa, og ut av dette forstod jeg at de hadde malt hus på melkekartonger. Som de siden skal innrede med bilder av sine nærmeste. (Kanskje er forståelsen et stykke unna selve den fortalte historien, men jeg kjenner fortelleren ganske godt....). Så gikk vi på butikken for å kjøpe plaster. Jeg har vel enda til gode å se Mia blø, men hun er en ivrig plasterbruker når hun faller og slår seg. Blåmerker er det masse av! Mia tar som vanlig en liten handlevogn og raser rundt i butikken, men litt på måfå siden jeg var usikker på hvor plasteravdelingen var. Har ikke vært så ivrig bruker av den tidligere. Så dukker det opp en mann i lys frakk. Han halter, har bart og handlevogna fylt med kjøttdeig. Han manøvrerer seg og vogna rundt hyllene og dermed er Mia litt i veien der hun tusler midt i en sang fra Hakkebakkeskogen. Han velger dermed å spørre Mia: "Vet du hvor serviettene er hen da, lille krølltopp?" mens han halter seg forbi uten å se på henne. Det får Mia til å stoppe opp og klamre seg til beina mine, mens han subber videre med ubesvart spørsmål. Når han har kommet trygge 3 meter unna oss, så bestemmer Mia seg for å proklamere ganske høyt at 


"Det var en rar mann!"

Heldigvis, så tok mannen det med et smil. For jeg valgte å dekke over utbruddet med at "neida, mannen bare tuller litt med deg" osv, og han kom tuslende tilbake til oss og forsikret oss om akkurat dette. Og resten av handleturen, så hadde han smilet på plass, så det var nok flere enn jeg som fikk opp humøret av akkurat denne hendelsen. Jeg har virkelig verdens herligste (og ærligste) datter, og da kan egentlig resten av verden bare ryke og reise!

My precious!

torsdag 6. oktober 2011

Schtilig familiebilde? Til julekortet kanskje?

Dagens outfit

SMIIIIIIIL!         
Jeg syns at denne bloggen mangler den vanlige outfit-spalten som finnes i de fleste rosablogger, så det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Jeg syns at Mia har langt bedre stil enn meg selv, så derfor er det hun som er på catwalken i dag. Så må jeg gjøre sånn som rosabloggerne, nemlig å fortelle hvor plaggene kommer fra:

Kjole, tights og genser fra virrevapp.no 
Sokker fra Cubus
Truse fra KappAhl. 

Sånn. Utført.

søndag 2. oktober 2011

Rolig helg

Sambo har hatt jobbehelg, og det innebærer at det faktisk er jobbing. Hele helgen. Fra morgen til kveld. Jeg skjønte tidlig at jeg ikke er 100% restituert etter forkjølelsen, så jeg la ingen enorme fysiske planer. Men restitusjon ligger ikke helt for meg, så jeg har jo ikke klart å ta treningsfri i uka. Kanskje det er defor jeg ikke blir helt bra? I tillegg røk jeg på en særdeles tøff rompe- og lårtime på torsdag, slik at jeg har vært støl siden.

Men hva skjedde med den lovede superhelgen sånn værmessig? Neida. Den er ute og røyker (eller noe sånt). I går var vi og lekte i Frognerparken, var på markedet på Vestkanttorget (heldigvis uten kontanter tilgjengelig...), lekte i en annen morsom barnehage, spiste lunsj på cafe og handlet mat. Det er deilig å være ute når det er ok vær. Men de støle låra mine syns det var nok etter noen antall kilometre, på slutten av hjemveien med 14 kilos Mia i vogn, 2 svære poser mat og dopapir, sparkesykkel hengende på styret og "jeg må tisse veeeeeeldig mamma!" slik at jeg holdt nesten-joggetempo opp siste bakken. Men alt i alt en flott dag.

Så kom søndagen. Regn. Da ble det "Dora the Explorer"-filmmaraton på Mia og leilighetsvask- og rydd på mor. Og lunsjbesøk og vafler. Og jeg har glemt hvor godt jeg trives her hjemme med rydd og vask når det er tid og anledning til sånt. Kjennes så mye bedre med ren kåk! Digg! Nå kan uka bare komme. Ukesmål: legge meg tidligere om kvelden, trenger mer søvn.