søndag 9. oktober 2011

Syk prinsesse

Vi hadde store planer denne helgen. På lørdag skulle Mia leveres hos mine foreldre, siden sambo og jeg skulle i 30-årslag. Og Mia gledet seg skikkelig. Hadde lang nedtelling gjennom hele uka, for på lørdag skulle hun endelig spise godteri hos mormor og bestefar. Dette er to ting som henger svært høyt for Mia, så en kombinasjon føles sikkert som himmelen.
Vi leverte henne ca klokka 12, og da leverte vi en snuppe som var ganske så forkjøla. Hun hadde litt vondt i magen og hadde sovet litt dårlig. Ingen av disse symptomene er særlig nye hjemme hos oss, så vi tok det med ganske så knusende ro. Og det var en veldig fornøyd Mia som kastet oss ut derfra med følgende frase: "Nå skal dere dra hjem. Hadet!"
Sambo og jeg handlet mat og gikk ut og spiste lunsj. Og det er virkelig utrolig kjedelig og rart å være uten Mia her hjemme. Har ingen problemer med å være uten henne når jeg er andre steder, men med en gang jeg er hjemme og gjør vanlige sysler, så er savnet enormt. Med en gang. Så jeg var litt nedfor da vi var ferdige med lunsjen, og jeg bestemte meg for å gå en tur. Sambo ruslet hjem, med den sedvanlige: "Pass på lommeboka, da". Og da mener han ikke at han frykter at den skal bli frastjålet, han frykter mer for bruken av den :) Men det er sånn jeg har blitt- jeg har forandret meg de siste årene. Det har nok noe med mammarollen å gjøre. Men tiden på egenhånd på en lørdag, uten Mia, har blitt synonymt med å gå. Å gå mye. Tenke og reflektere. Med musikk på øret. Enten i marka eller i byen. Og hvis det blir byen, så blir det alltid noe shopping, så sambos frykt er helt legitim. For jeg har også blitt en større shopper etter at jeg fikk bedre helse og en enklere kropp å shoppe til.
Men jeg gikk altså ganske langt, og fikk med meg ny jakke og lue/votter/skjerf. Et svar på at jeg er veldig lei forkjølelsen som aldri slipper taket. Nå skal jeg kle meg varmere og håpe at jeg klarer å drive ut driten på den måten. Jeg kom meg hjem tilslutt og skulle begynne å gjøre meg klar for fest, så ringte telefonen. Da hadde mamma målt 38,5 grader under armen på Mia. Hun proklamerte at hun var litt trøtt og sliten, men hadde ikke noen ønsker verken om å komme hjem eller å se oss. Så vi ble enige om at Mia skulle legge seg som planlagt hos de, men at jeg skulle gå i beredskap. Mine kalde pils som lå klare i kjøleskapet, samt bussavgangen som skulle frakte oss til festen, ble byttet ut med Pepsi Max og våre egen Mercedes-Benz. Det er merkelig hvordan feststemningen synker i takt med Mias form, så det kjentes helt greit å være beredt fremfor beruset.
Vi valgte å ta middagen ute, på den superbrune Restaurant Schrøder (som til tross for flere år med røykeforbud inne, fortsatt sliter med røyklukt fra veggene!). Fra menyen:


Vi kunne altså valgt juletallerken, men jeg dropper sånt i oktober. 

Det som er fint på denne restauranten, er at de har mye hverdagskost. Her kan du få "Flesk og duppe" og karbonader. Denne gangen av reinsdyr, som smakte fortreffelig. Og ikke så altfor mektig, når man skal videre på fest.
Selve festen var i en villa med rundt 40 deltakere. Det var god stemning og jeg passet godt på telefonen i tilfelle utkalling til sykdomsjente. Som heldigvis aldri kom, meldingene var stort sett positive. Mia hadde sovnet, våknet litt og drukket vann og vært i godt humør, og sovnet igjen. Det føltes likevel riktig å avslutte festen før den helt sikkert tok heeelt av, og vi ble vekket halv ti søndag formiddag av telefonen. Da var det noen som ønsket mammaen og pappaen sin. Så vi kom oss i tøyet og fikk hentet en ganske så skrall smurf. Planen på søndag var egentlig 6-årsfeiring for Mias tremenning, men den utgikk ganske så glatt. Istedet ble det rolig dag her hjemme, med rolig lek og lite mat. Både sambo og jeg er sløve etter å ha sovet litt lenge, men jeg har likevel fått ryddet og vasket litt. Det er deilig å få gjort litt i heimen, og været var dårlig, så da fristet ikke noen tur ut likevel. Skal likevel innrømme at jeg syns det har blitt mye hjemmetid i helgene den siste tiden, og det er ikke sånn jeg ønsker å bruke høsten. Jeg vil ha høstsol, litt småkjølig temperatur og turer for familien. Men det krever jo ok vær, samt forholdsvis frisk familie. Og de siste helgene har vi ikke scoret max på noen av punktene.
Men når vi er hjemme, så finner vi på andre sysler. Her har vi den syke prinsessa:

Det blir hjemmedag i morgen, for hun er ikke i form selv om hun sover nå. Han ser ikke helt bra ut han faren hennes heller, når jeg ser etter. Familien "Blir-aldri-helt-friske".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar