fredag 7. oktober 2011

Over skyene er himmelen alltid blå!

Etter en heller vanskelig dag på jobb, så er det så godt å se at livet består av uendelig mye mer enn bare jobb. Jeg gikk hjem med humør på minussida og troppet opp i barnehagen, som jeg jo gjør hver dag. Det første som skjer er at en solstråle skal fortelle meg om noe melk som var blitt sølt og tøysa, og ut av dette forstod jeg at de hadde malt hus på melkekartonger. Som de siden skal innrede med bilder av sine nærmeste. (Kanskje er forståelsen et stykke unna selve den fortalte historien, men jeg kjenner fortelleren ganske godt....). Så gikk vi på butikken for å kjøpe plaster. Jeg har vel enda til gode å se Mia blø, men hun er en ivrig plasterbruker når hun faller og slår seg. Blåmerker er det masse av! Mia tar som vanlig en liten handlevogn og raser rundt i butikken, men litt på måfå siden jeg var usikker på hvor plasteravdelingen var. Har ikke vært så ivrig bruker av den tidligere. Så dukker det opp en mann i lys frakk. Han halter, har bart og handlevogna fylt med kjøttdeig. Han manøvrerer seg og vogna rundt hyllene og dermed er Mia litt i veien der hun tusler midt i en sang fra Hakkebakkeskogen. Han velger dermed å spørre Mia: "Vet du hvor serviettene er hen da, lille krølltopp?" mens han halter seg forbi uten å se på henne. Det får Mia til å stoppe opp og klamre seg til beina mine, mens han subber videre med ubesvart spørsmål. Når han har kommet trygge 3 meter unna oss, så bestemmer Mia seg for å proklamere ganske høyt at 


"Det var en rar mann!"

Heldigvis, så tok mannen det med et smil. For jeg valgte å dekke over utbruddet med at "neida, mannen bare tuller litt med deg" osv, og han kom tuslende tilbake til oss og forsikret oss om akkurat dette. Og resten av handleturen, så hadde han smilet på plass, så det var nok flere enn jeg som fikk opp humøret av akkurat denne hendelsen. Jeg har virkelig verdens herligste (og ærligste) datter, og da kan egentlig resten av verden bare ryke og reise!

My precious!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar