fredag 22. juli 2011

Det er som en drøm. Jeg ønsker å våkne, men det er ingen som vekker meg

Vi ble orientert om dagens hendelser mens vi satt i bilen på vei hjem fra Göteborg. Vi skrudde tilfeldigvis på radioen for å overdøve Mia, som var billei og smurfepastillsyk. Og jeg har aldri blitt mer overrasket over nyhetene enn akkurat da.

Jeg sliter litt med å ta dette innover meg. For dette skjer likssom ikke her i vårt trygge Norge. Regjeringskvartalet blir ikke bombet og det går ikke desperadoer rundt på sommerleire for politiske partier og skyter folk.

På vei ut i barskapet for å hente meg en drink, så tar jeg turen innom Mia. For trettiførste gang sånn ca. Morsinstinktet slår til for fullt under kriser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar