fredag 4. mars 2011

Ski-VM i Kollen


Det har vært sinnsykt moro. Jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg betalte mye penger for å få billetter. Det bryr meg ikke at jeg manglet følelse i føttene grunnet kulde gjennom store deler av konkurransene. Det gjør ingenting at Norge ikke vant de øvelsene jeg så. Det spiller ingen rolle at Holmenkollen i seg selv ofte er dekket av tåke på denne tida, slik at sikten ofte er vanskelig. Det er greit å stå og gå i kø.





Det er plutselig også greit med slike kleine danser og sanger som dukker opp under mesterskap.

Det er utrolig hvor norsk jeg blir når Norge tar gull. På jobb er det plutselig helt greit å se på nrk på nett-TV på pcen sin, og praktisk talt gjøre veldig lite annet enn å føle spenningen. Og de av dere som har vært på medaljeseremoni (og generelt tilbrakt tid nede i Oslo sentrum på kveldstid) vet hvor mye folk og stemning det har vært der. I følge en kollega, så var dette "skikkelig lavmål. Sentrum er blitt forsøplet av en lavkultur med altfor høy lyd". Jeg kunne ikke vært mer uenig. Kanskje har ordet "folkelig" blitt et skjellsord, men i så fall så liker jeg det folkelige veldig godt. For senest i går kveld, så sto jeg sammen med veldig mange andre nede i spikersuppa, mens en fyr med en kassegitar og en annen fyr på et tangentinstrument spilte kjente låter, mens jeg sto med "Rum and hot chocolate" i koppen i afterski-klær og sang ivrig med. Og følte en slags eufori. Om det var grunnet et misslykket hopprenn for de norske, gullet til de norske jentene på stafetten eller hele rammen rundt, det er vanskelig å si. Kanskje en kombinasjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar