søndag 25. desember 2011

As we speak....

Jeg sitter i disse...

...mens jeg ikke skjønner så mye av denne telefonen...

....og jeg blir underholdt av min helt egen Pippi.

Første juledag er i full gang!

fredag 23. desember 2011

Juletre

Årets juletre

Fjorårets tre, med fjorårets snupp
Årets tre, med årets snupp

søndag 18. desember 2011

4.søndag i advent

Nå begynner jeg for alvor å bli sliten av denne jula. Det er bare en uke igjen, og det er veldig greit. Er stort sett ganske ferdig med det meste også, og nesten alt har gått etter planen (som aldri egentlig ble lagt). Noen får julekortene sine litt sent- det er det eneste.
Endelig er jeg ferdig med årets julebordsesong. Den tar på. Det er så gøy når det står på, men ødelegger stort sett dagen etterpå. Og da mister man tid, som igjen genererer stress. Og det er jo stress jeg prøver å unngå hvert år. Er hvertfall fornøyd med at Mia har deltatt på svært mange aktiviteter denne førjulstida. Hun har deltatt på julekortlaging, pakket inn gaver, bakt kaker og handlet. Det er utrolig koselig å gjøre sånne ting sammen,

Denne helgen har det dreid seg om julebord for min del. Mia har vært på teater, og kjedet seg masse der. Men hun fikk ligge over hos mormor og bestefar, og da er det meste tilgitt.

Hvis jeg skal sette noe på minnet fra årets juleforberedelser, så skal det være å ikke skrive personlige hilsner i julekortene. For det tar sykt med tid. Det er bedre å finne en standardformulering og masseprodusere denne.

"Jeg er glad i non-stop. Veldig, veldig glad i."

Nå: håndballfinale. Nylaget pepperkakehus på bordet, det siste adventslyset til pers. Og så ønsker jeg meg snø til jul forresten. Samt mindre stressfølelse og mer avslapning.

lørdag 17. desember 2011

Venter....

Bloggredaksjonen har bloggfri for å ha en julebordspause, og kommer plutselig sterkere tilbake....

tirsdag 13. desember 2011

Lucia

I dag var det Luciafeiring i barnehagen. Jeg var forberedt på kaos, siden barnehagen tross alt har 63 barn, og jeg syns at sånne tilstelninger er gøyale innslag, som jeg nødig vil gå glipp av. Liker jo å se jenta mi i sine hverdagslige omgivelser :)
Men neida, dette var ikke noe foreldrene prioriterte. På vår avdeling som har 18 barn, så var det godt under halvparten av familiene som var representert. Selv stilte vi med 4 voksne, og det syns Mia var stas. Hun har øvd på sangen hjemme, de har bakt lussekatter i barnehagen og antrekket var funnet frem. Så dagen var viktig for henne og da syns jeg vi skal stille oss bak det engasjementet.
Da det kom til stykket, så fikk man litt sceneskrekk. Men sangen var bra, toggang likeså. Ikke var det så gøy å posere på bilde etter endt opptreden, da:

Er man usikker eller ukonsentrert? Putt noe i munnen.

Selvbakte pepperkaker slo an

Tulling og tøysing med foreldre og besteforeldre tilstede. Topp.

torsdag 8. desember 2011

Dagens oppskrift: Kylling i karrisaus

Jeg er glad i kylling og glad i litt orientalske smaker. Derfor prøvde jeg å lage karrisaus på egen hånd i dag, i stedet for å ty til alskens glass fra Uncle Ben's og whatever. Jeg blir aldri helt fornøyd av de glassene, og det å lage mat fra bunnen av, det er/har 1. koselig 2. myyye bedre smak. Så det er ikke mye helfabrikata igjen i vårt kosthold nå, og det liker jeg godt. Da har jeg mye bedre kontroll på hva vi får i oss, og det tar ikke så inmari mye lenger tid å lage heller. Risen må jo likevel koke, likssom...

Til oss 3 trenger du: 


2 stk kyllingfileter
  2 stk sjalottløk
1 stk hvitløkfedd
2 ss karri
1 ss kyllingkrydder
1,5 dl kokosmelk
 1,5 dl matfløte
2 stk hønsebuljong
 pepper til krydring
smør og stekeolje

Start med å helle litt olje i stekepannen og klippe eller kutte opp kyllingfileten i biter. Pass på så du ikke steker kyllingen på altfor sterk varme. Mens kyllingen putrer i stekepannen kan du begynne med å kutte opp sjalottløkene. Skjær dem i så små eller store skiver du ønsker. Når kyllingen begynner å bli ferdig kan du krydre den litt med pepper, kyllingkrydder og selvfølgelig karri. Når kyllingen er klar, legger du den til side på en tallerken. Smelt smør i stekepannen og hell all løken oppi. La den surre litt før du tilsetter hvitløkfeddet enten finpresset eller oppkuttet. Tilsett kremfløten, kokosmelken, to knuste briketter med hønsebuljong og karrikrydder. Så lar du sausen småkoke i 5-6 minutter, noen ganger litt lenger, alt ettersom hvor tykk du foretrekker den. Husk å røre mye i sausen underveis! Tilsett gjerne mer karri om du ønsker det. Sleng oppi kyllingbitene helt mot slutten. 

Til denne retten hadde vi fullkornsris og noen cherrytomater. Og så kokte jeg røde linser og kikerter. Suksess! Dette var kjempegodt hos alle tre! Vær så god!

lørdag 3. desember 2011

Stress.no

I dag var det mange jern i ilden. Sambo har jobbehelg, og det er gjerne da jeg og Mia har mest planer :) Men hva er det med at alt går så mye tregere når det regner?
Som sagt; vi hadde mange planer, men ikke så altfor mange tidspunkter å forholde oss til. Vi skulle rekke Corebartimen klokka 11, og være hos mine foreldre ca 14. Og så skulle vi handle neste ukes mat og kjøre til Strømmen for å kjøpe mer julekortmatriell, siden hobbybutikken jeg pleier å dra på her i Oslo er nedlagt. Og så skulle jeg jo sove, siden det er helg!
Joda, vi kom i mål med alt. Siste post på programmet var pepperkakebaking hos mamma og pappa, og vi bomma med 1/2 time. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd, litt sliten av stressing, men så er det jo 2. lørdag i advent. Annet kan man nesten ikke forvente.
Slik ble pepperkakehuset:


Jeg er arkitekt, byggingeniør og prosjektleder/byggherre på byggeplassen. Har null nødvendige kvalifikasjoner. Utvendige interiørarkitekter er 2 jenter på 3,5 og 5 år. Mistenker at døra ble spist av en gutt på nesten 2, samt at det plutselig manglet noen deler av pipa. Og når det mangler materialer, så hjelper det ikke at prosjekteringen var på plass! Jeg tror likevel at besteforeldrene syns at dette ble den fineste julepynten av alt de har!

Etter at jeg begynte på dette innlegget, så har humøret sunket betraktelig, merker jeg. Dette har flere grunner: Jeg har rukket å spise meg kvalm på sjokolade, jeg gidder ikke å begynne å lage julekort likevel (selv med nye materialer) og Norge ser ut til å tape i håndball på tv. Makan.

torsdag 1. desember 2011

1.desember er endelig her!


Og det ble skikkelig feiret! Første luke i kalenderen ble åpnet, vi så på første episode av Jul i Blåfjell (for 2.gang i dag for Mia, siden NRK viste episoden i dag tidlig også...) og vi spiste (opp) pepperkakene i skapet. Og så drakk vi gløgg. Men rosinene var bedre enn selve gløggen, syns Mia. Senere kom Nissene over skog og hei, og jeg er halvveis på julekortene. De blir litt enkle i år, siden Julesmurfen ofte er med meg og lager. Det er veldig koselig. Nærmer meg halvveis på gavene også, halvveis i planleggingen. Og det er halve jobben. Kanskje blir vi ferdig i tide i år også.

søndag 27. november 2011

Nå er det julemorgen...


Eller; det er det jo ikke. Men vi pyntet heimen i dag, og stua er dermed ganske full av nisser, gnomer og andre ting i rødt. Mia syns det var gøy, og hvinte fornøyd for hver nisse som dukket opp. Vi hørte også på julemusikk og så langrenn på TV.
Så gikk vi ned til sentrum (ja. Mia gikk faktisk hele veien selv) for å se julegrana bli tent på Universitetsplassen. Lysene uteble en stund, men de kom på til slutt. Vi hørte barnekor, Frelsesarmeen spille, ordføreren prate og juleevangeliet opplest av Sven Nordin. Så gikk vi rundt juletreet, før Mias blære sa stopp. Så da hastet det med å finne en do. Da blæra var tømt, så hastet det med mat. Så da ble det mat på Egon før hjemtur. På Egon var det folksomt. Fryktelig mye folk. Uansett hvor jeg går ut hen for å spise i denne byen, når jeg går ut, så er det alltid masse folk. Byens innbyggere liker å spise ute! Så det tok laang tid å få mat, og det ble dermed sent hjem. Men det var hyggelig. Det er hyggelig å finne på noe som involverer Mia og gode venner!

lørdag 26. november 2011

Om det å vite hva man vil


"Kan du være så snill å fortelle meg hvilken vei jeg skal gå fra her hvor jeg nå befinner meg?" spurte Alice.
"Det avhenger av hvor du ønsker deg hen", sa katten.
"Det spiller egentlig ingen rolle hvor jeg havner", sa Alice.
"Men da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du går", sa katten. 

fredag 25. november 2011

Hva skjer med baking a?


Denne uka har jeg bakt BÅDE grove rundstykker OG disse cookiesene som jeg serverte på et møte på jobben. Jeg vet ikke hvor denne bakelysta på kveldstid kommer fra. Og man skulle kanskje trodd at dersom lysta på baking kommer rett før advent, så skulle det kanskje vært julekaker? Neida. Dette er mer helårsnyttig.

onsdag 23. november 2011

En av høstens favoritter


Etter mitt syn, så går det en syltynn linje mellom genialitet og pinlighet i Ylvisguttas materiale. Det er ikke alt de gjør som er morsomt, slettes ikke. Men de har hatt det beste og morsomste programmet innen komedie på TV i høst. Denne Live Aid- videoen står for meg som et av høydepunktene av det jeg har sett på TV i høst. Nytt på Nytt kan bare gå og legge seg.

søndag 20. november 2011

Søndag

I dag kom panikken. Endelig. Jeg har lurt på når den skulle komme. Kanskje har det noe med at det milde været aldri har tatt slutt, kanskje har det handlet om manglende snø. Det er jo litt merkelig at kun 1 uke før første søndag i advent, så tusler jeg fortsatt rundt i joggesko.
Men i går var jeg sammen med 2 venninner, hvor den ene hadde begynt å kjøpe julegaver. Så da begynte jeg på jula 2011 jeg også. Og det kjennes greit å være i gang. Grei skuring.

For å få opp stemningen, så dro vi hit:


  Her var det koselig og masse folk. Mia likte ikke Lussekatter, men slukte kjøpepepperkaker. Vi dro hjem og fortsatte på årets julekortproduksjon, som vi begynte på i dag tidlig. Mia sto for designet for de første 5. Hun er flink.   


Før vi dro hjem, så tok vi lunsj på café. Det hører med.
Så kom vi altså hjem til håndballkamp på TV, og jeg har begynt treningen av Mia. Hun har allerede en bra kastearm, men trenger å jobbe litt med mottak av ball :) Hun har foreløpig bedre teknikk med høyre arm enn med venstre, så det ser ut til at hun blir høyrehendt.
Vi lagde lasagne til middag, før det er Kaptein Sabeltann og Pippi Langstrømpe som avslutter helgen for Mias del. For meg selv, så er det Robinsonekspedisjonen som gjelder. Håper på produksjon av julekort i samma slengen.

fredag 18. november 2011

En bok fra biblioteket


Er det nå jeg skal innrømme at jeg liker hærverk? Sånn innimellom? Denne lo jeg hvertfall godt av.

onsdag 16. november 2011

Kort

Favorittniese som fylte 5 år

Kort til kollega som sluttet

søndag 13. november 2011

Lucia


Vi ga bort Lucia-utstyr til favorittniesen i dag, så Mia måtte teste sitt eget også.

lørdag 12. november 2011

Hvem har vel sagt at sangtekstene fra Kaptein Sabeltann ikke er gode?


Venner

Når du føler deg helt alene, når alle løper forbi,
når ingen i verden hører, på det du har å si.
Når problemene vokser seg store som fjell,
da trenger du hjelp fra noen. Utenfor deg selv.

Venner er gjerne tilstede, når det er fest i ditt hus.
Venner kan dele din glede, og juble i seiersrus.
Men venner som blir når andre går,
som gir deg sin støtte, som tror og forstår.
Det er venner du skal ta vare på .

Når det meste har gått på tverke, når ingenting er som før.
Da vet du at de er venner, som banker på din dør.
La de andre gå bort for å drive med sitt,
et vennskap skal tåle motgang. Uten å bli slitt.

fredag 11. november 2011

Endelig!

Mia bestiller alltid det samme på café: sjokolademuffins og kaffe

Når man velger å være bizzi, så lider bloggen. Jeg er i en treningsnarkoman periode, de kommer sånn innimellom, hvor jeg trenger mye trening for å få opp humøret. Når jeg i tillegg har kveldsjobbing, sosiale aktiviteter og er bortreist med jobb, så blir det lite liv her på Heges verden. Med alt dette, så blir det lite pleie på vennskapet med skurkesmurfen også, og det er litt verre. Derfor kjentes det skikkelig godt at det var planleggingsdag i barnehagen i dag, sånn at vi fikk hele dagen sammen.
Vi hadde rolig morgen, før vi dro ut på lekeeldoradoet Toys r us på Alna. Der var målet bursdagsgave til favorittkusina som blir 5 år i disse dager. Mia er tydeligvis også en favorittkusine, for hun er invitert i begge bursdagene; både barnebursdagen i morgen og voksenbursdagen på søndag. Bursdagsbarnet er glad i kostymer og har aldri fått være med i Luciatog, så nå får hun fullt Luciautstyr av oss. Hvit kjole, glitterbelte, lysekrone osv. Også får hun en aktivitetsbok, laget av han som har "Øisteins blyant" på barneTV.
Etter shoppingen og litt TV hjemme, så dro vi på fotballbanen på lekeplassen. Og spilte fotball. Det er virkelig etter min smak; en ball, to mål, en bane, Mia og meg. Vi sparker til hverandre, scorer mål og sparker ballen mellom beina på hverandre. I pausen tok vi turen til Wayne's coffee (se bildet) kun fordi det er noe man gjør når man har fri, og så gikk vi hjem igjen. Da tok vi (les: jeg) på oss treningstøy og så dro vi til Sats. Der er det lekerommet på noen og kondistrening på andre.
Etter høy puls på noen og 2 tegninger på andre, så dro vi hjem og lagde pannekaker. Som ikke falt i smak, og dermed ble erstattet av rugsprø med leverpostei. Så var det Dyrepasserne på TV2 i pysjen (fast på fredager!) og nå sover Besteste godt. Før hun sovnet, så kom det øyeblikket jeg hadde jobbet for (og som er et hovedtema for tiden): "Vi er bestevenner vi, mamma!" Ja, det er vi. Virkelig.

fredag 4. november 2011

Fra Finnmark Dagblad


De har tydeligvis en litt annen kalender enn resten av oss...

torsdag 3. november 2011

Arbeidsdagen sin

I dag har jeg hatt en meget alternativ arbeidsdag. Den startet 07.40 med utdeling av kaffe og boller til kollegaer. Det er nemlig NTL-dagen i dag! Gratulerer til alle NTLere! Og det å gi ut kaffe og boller sånn på morran- det er jaggu hyggelig det! Det å spre god stemning gir god stemning, også til en selv. Og det behøver ofte ikke å bety mer enn 1 kopp kaffe for folk, samt en refleks med NTL-logo på!
Etter å ha delt ut 8 kanner kaffe, så benyttet jeg meg av det flotte tilbudet som min fagforening har forhandlet frem for meg; retten til å trene 1 time i uka i arbeidstiden. Det er flotte saker, det og!

Deretter var det forberedelser til en gave som skulle ferdigstilles, før det var avslutning for en god kollega som skulle slutte på jobben og dermed skulle få denne gaven. Og der sluttet dagens gode stemning for mitt vedkommende. Det var en hyggelig avslutning, gode kaker, hyggelig avslutningsord og alt det der. Men det er fryktelig trist at han slutter. Dette er en av de jeg snakker aller mest med. Og selv om vi beholder kontakten, så blir det på en annen måte enn før. Arbeidsdagen min kommer til å endres, selv om mine oppgaver forblir de samme.
Jeg kommer virkelig til å savne hans gode humør og humor på kontoret.



Jeg skal høre på deg, Maria Mena. For jeg skal komme over dette også, om en stund. Men i kveld skal jeg være litt trist. Det har jeg lov til.

onsdag 2. november 2011

Amaryllis


Hah! Jeg har begynt å se julen i det fjerne, og har dermed funnet frem amaryllisen min fra sin dvale i kjellern. Og det grønne bladet har kun brukt 3 (!) dager på å komme opp! Det lover bra for at vi kanskje får se en rød blomst til jul! (I fjor var jeg altfor treg med å hente den opp fra dvalen, så blomsten kom uti januar en gang...)

Og der var årets første innlegg med "jul".... Gisp!

søndag 30. oktober 2011

Mia har debutert på kino!


Det er altså grunnen til at det er så mørkt på bildet.... Vi var på kino for å se Ole Brum. Tussi hadde mistet halen sin og den skumle Tilbake hadde tatt Kristoffer Robin! Mia fikk diplom siden det var hennes første kinobesøk, og filmen var grei nok. Mia hang med, syns det var litt skummelt enkelte steder, men holdt seg ganske bra i ro. Etterpå tok vi trikken (en kjempefavoritt hos Mia!) for å spise lammemiddag (nok en favoritt!) hos mormor og bestefar (som er verdens beste syns Mia) sammen med kusine, fetter, tante og onkel (som er Mias bestevenner). Stort bedre søndag kunne nok ikke Mia ønsket seg!

Jeg er derimot ikke spesielt fornøyd med Mias første kinobesøk. Filmen begynte klokka 13 og vi var på plass i setene våre rett før det tidspunktet, ca 5 minutter på. Jeg fulgte med på klokka, og vi satt i setene våre i 37 minutter før filmen begynte. 37 minutter med reklame, diplomutdeling, "kommende filmer"-reklamer og kortfilm. Det er, etter mitt syn, helt uholdbart lenge før en barnefilm. Mia spurte ca 58 ganger om ikke Ole Brum kom snart, og det forstår jeg godt. Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå at barn ikke vil sitte så lenge for å vente. Jeg har aldri opplevd å sitte så lenge for å se en kinofilm for voksne, så jeg skjønner ikke logikken. Det burde være mindre reklame på barnefilmer, ikke mer. Og kortfilm faller heller ikke i smak for så små, for de har blitt fortalt at det er Ole Brum som kommer, og da er det Ole Brum de vil ha. Diplomutdeling er jo koselig det, men det var ikke det som gjorde at dette gikk så sent. Så dette var skuffende, og det ble etterhvert flere utålmodige småtasser i salen. Synd, vil jeg si. Men ikke overraskende.

lørdag 29. oktober 2011

Sim-sala-bim!

Det går tydeligvis troll i ord. For jeg hadde akkurat postet forrige innlegg om søvnmangel da Mia bestemte seg for å gjøre noe med saken. Kanskje jeg har en 3-årig bloggleser? Hun sov hvertfall helt frem til kvart på ni i dag, og det var helt nydelig for alle parter. Jeg lurer på om jeg våknet et par ganger likevel bare for å lure på om det var sant, men jeg var såpass langt borte at jeg er usikker. Det ble hvertfall en flott dag, som startet med masse søvn, fortsatte med Corebar (hvor jeg for første gang i historien holdt hele timen med den tyngste corebaren! Yes!) (og så traff vi instruktøren på veien til SATS, som roste meg som god elev og Mia for sine kunnskaper om bilmerker), deretter var det innkjøp av gave til kollega som skal slutte (trist...), handling av mat og en tur innom velværepleiesenteret mitt. Alltid koselig. På vei hjem siklet jeg på et par nye sko, men de kostet 1200 kr og det ville ikke lommeboka mi være med på. Er det egentlig for dyrt for et par sko om vinteren som skal brukes på hverdager? Eller er jeg gjerrig? Vil gjerne ha innspill!
Nå har vi hatt hjemmelaget hamburger til middag,


Mia er (som dere ser) langt nede i godteskålen sin og det er Notting Hill på TV i dag. Superfilmen sin.
Snipp-snapp-snute, så var den magiske dagen ute.

fredag 28. oktober 2011

Hjelpe meg

Denne uka har jeg vært borte 2 netter på fagforeningstur og det merkes. Er ikke ajour med verken hjem eller jobb. Dermed er hvertfall ikke bloggen oppdatert. Men for en tur det har vært! Vi var i vakre København, kurslokalet var på selveste danskebåten, og jeg oppdaget at jeg har masse gode "kammmmerater" i mitt fagforbund som jobber andre steder. Og kall meg gjerne harry, men jeg liker altså DFDS seaways, jeg. Ikke så mye fulle folk midt i uka heller. Tax-free, dessert etter frokost, pianomann som glemmer teksten når noen blunker til han og konstant vinskjenking til de ulike middagsretter. Glimrende fenomener, alle sammen.

Køben i sol. Takk til Hilde for bilde! Hah! Rimte også!

Jeg har altså lært om "tarriffen" og hovedavtalen i staten, mens sambo og Mia har stelt hjemme. Og du verden for en stelling. De har vært med på FN-fest i barnehagen, hvor Mia så generøst hadde donert en leke til Indrani, årets barn i innsamlingsaksjonen. Det var ikke lett å gi fra seg en leke til Indrani, det skal sies. Men hun kjøpte en leke tilbake til egen samling, så da var det greit.

Det var supert å kunne overraske snuppa med henting i barnehagen, ingenting er som når hun kaster seg rundt halsen min etter noen dager uten barn. Skulle ønske jeg hadde brukt tiden uten barn på å sove, fremfor å leke festløve. For det er fryktelig lite soving om natten for tiden. Mia har lagt sin elsk på senga mi og hun kommer dermed tuslende inn hver natt med krav om å få ligge på min plass. Det blir uhygge dersom jeg prøver å dytte henne på midten av senga, og jeg er ikke i stand til å ta den kampen på natten. Så det blir lite plass på meg og dermed dårlig søvn. I tillegg er det uhyggelig at det plutselig står en person og ser på meg om natten. Og så må jeg jo stå opp 1 time før alle andre i huset for at vi skal ha en sjanse til å rekke jobb og barnehage i høvelig tid. Så jeg taper søvnmessig. Hver dag. Og er så trøtt at selv ikke kaffe funker på kvelden, så hjelpe meg. Trøtt, ja. Men jeg avslutter innlegget med min favoritt-punchline for tiden: "Men Mullah Krekar får bli!"

lørdag 22. oktober 2011

Dagens lærdom

Dagens antrekk- Mia er glad i hverdagskjoler
Mia: "Nå må vi spise opp all maten, for vi er sultne i magen vår!"
Jeg: "Ja, det må vi."
Mia: "Men nå snakket du med mat i munnen. Det er ikke lov!"

Her læres det saker og ting stadig vekk. I dag var jeg på jobb, og jeg hadde en vellykket telefonsamtale med min datter. Det er første gang at samtalen er helt vellykket, riktig turtaking, spørsmål og svar i riktig rekkefølge osv. Hun har begynt å telle riktig også. Hun har jo kunnet tallene ganske lenge, men nå klarer hun å telle ordentlig. Hun er flink til å gjenkjenne bokstaver, hun kan nesten alle sammen. Hun står opp selv, går på do (potte) selv og forklarer hvorfor hun blir sint eller lei seg. Hvilket hun ganske ofte er, det er utrolig mye temperament og følelser i jenta. Det har det vært hele veien og det er sånn sett bra at hun er seg selv lik. Men hun er forsiktig og tilbakeholden, og kommer neppe til å bli noen basehopper. Hun tør ikke så mye, er tilbakeholden og syns at det meste er skummelt. Hun er blid som ei lerke rundt andre, men under overflaten rører det seg mye annet som bare vi får se.

Det mest fantastiske er at jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye. Hun er meg, bare at i størrelse 3 år. Tenk at jeg har vært så heldig. Tenk at hun valgte meg som sin mamma. Jeg må være verdens heldigste.

torsdag 20. oktober 2011

Da er den straks klar!

Bunaden min, altså. Det har jaggu tatt sin tid (telefontid med masing), men i dag var jeg altså på plass for å prøve den ferdige utgaven. Og det er ikke få grå hår jeg setter i hodet på bunadsdama. Kroppen min er jo som en jojo, den blir større og mindre med ganske store forskjeller. Så de målene jeg tok for et halvt år siden, de stemte jo ikke veldig bra lenger. Bysten har blitt betraktelig mindre etter mye Corebar-timer og trening med fokus på bryst, mens rompa var større. I tillegg syns jeg stakken var veldig lang, og jeg har ikke tenkt til å gå rundt og tråkke på den. Så dama må trå til med nål og trå et par runder til, og så håper jeg at jeg har halvert rompa mi ved neste møte. Hadde vært så gøy å høre henne si enda en gang: "Hege, Hege. Dette stemmer jo ikke!" Avtalen er jo at man skal holde kroppens størrelse nogenlunde stabil mens hun jobber, men hallo. Jeg er kvinne. Jeg kommer alltid til å søke etter å få en mindre kropp. Og jeg skjønner ikke det med rompa altså. For jeg har ikke sett dette på buksene mine. Feilmåling, kanskje? Neida. Nå skal rompa få kjørt seg!

søndag 16. oktober 2011

Hælja i korte trekk

Helgen har blitt brukt bra fysisk. Lørdagen inneholdt en Corebar-event (som betyr ekstra lang time med 2 instruktører) og i dag har vi gått ei mil i den fantastiske nordmarka i flott høstvær. Vi har også fått tid til bursdagsmiddag hos svigers, mikroskopisk skogstur også i går, storhandling, mye søvn og superdeilig lammemiddag i dag. Noen bilder fra dagens tur:

Mia har blitt introdusert for fenomenet "maurtue". Og mammaen har blitt forklart hvilken himmelretning en maurtue alltid vil befinne seg og hvorfor. Det er ikke så dumt å gå i skogen med en speider

Sognsvann i høstsol

Mia begynner å bli flink til å gå selv. Men det koster krefter, og hun holdt på å sovne i vogna på vei ned igjen

Det er veldig gøy å klatre på små koller, for så å vinke og fortelle hvem som er høyest!

Og så traff vi kjentfolk på Ullevålseter. Igjen. Fryktelig mye folk der oppe når det er så bra vær- må det fortsette slik!

lørdag 15. oktober 2011

Dagens kule skilt

torsdag 13. oktober 2011

For all del!


Du må huske at du også må ha drikke- den kommer ikke av seg selv når du setter rompa nedpå stolen inne på spisestedet. Faktisk.

tirsdag 11. oktober 2011

søndag 9. oktober 2011

Syk prinsesse

Vi hadde store planer denne helgen. På lørdag skulle Mia leveres hos mine foreldre, siden sambo og jeg skulle i 30-årslag. Og Mia gledet seg skikkelig. Hadde lang nedtelling gjennom hele uka, for på lørdag skulle hun endelig spise godteri hos mormor og bestefar. Dette er to ting som henger svært høyt for Mia, så en kombinasjon føles sikkert som himmelen.
Vi leverte henne ca klokka 12, og da leverte vi en snuppe som var ganske så forkjøla. Hun hadde litt vondt i magen og hadde sovet litt dårlig. Ingen av disse symptomene er særlig nye hjemme hos oss, så vi tok det med ganske så knusende ro. Og det var en veldig fornøyd Mia som kastet oss ut derfra med følgende frase: "Nå skal dere dra hjem. Hadet!"
Sambo og jeg handlet mat og gikk ut og spiste lunsj. Og det er virkelig utrolig kjedelig og rart å være uten Mia her hjemme. Har ingen problemer med å være uten henne når jeg er andre steder, men med en gang jeg er hjemme og gjør vanlige sysler, så er savnet enormt. Med en gang. Så jeg var litt nedfor da vi var ferdige med lunsjen, og jeg bestemte meg for å gå en tur. Sambo ruslet hjem, med den sedvanlige: "Pass på lommeboka, da". Og da mener han ikke at han frykter at den skal bli frastjålet, han frykter mer for bruken av den :) Men det er sånn jeg har blitt- jeg har forandret meg de siste årene. Det har nok noe med mammarollen å gjøre. Men tiden på egenhånd på en lørdag, uten Mia, har blitt synonymt med å gå. Å gå mye. Tenke og reflektere. Med musikk på øret. Enten i marka eller i byen. Og hvis det blir byen, så blir det alltid noe shopping, så sambos frykt er helt legitim. For jeg har også blitt en større shopper etter at jeg fikk bedre helse og en enklere kropp å shoppe til.
Men jeg gikk altså ganske langt, og fikk med meg ny jakke og lue/votter/skjerf. Et svar på at jeg er veldig lei forkjølelsen som aldri slipper taket. Nå skal jeg kle meg varmere og håpe at jeg klarer å drive ut driten på den måten. Jeg kom meg hjem tilslutt og skulle begynne å gjøre meg klar for fest, så ringte telefonen. Da hadde mamma målt 38,5 grader under armen på Mia. Hun proklamerte at hun var litt trøtt og sliten, men hadde ikke noen ønsker verken om å komme hjem eller å se oss. Så vi ble enige om at Mia skulle legge seg som planlagt hos de, men at jeg skulle gå i beredskap. Mine kalde pils som lå klare i kjøleskapet, samt bussavgangen som skulle frakte oss til festen, ble byttet ut med Pepsi Max og våre egen Mercedes-Benz. Det er merkelig hvordan feststemningen synker i takt med Mias form, så det kjentes helt greit å være beredt fremfor beruset.
Vi valgte å ta middagen ute, på den superbrune Restaurant Schrøder (som til tross for flere år med røykeforbud inne, fortsatt sliter med røyklukt fra veggene!). Fra menyen:


Vi kunne altså valgt juletallerken, men jeg dropper sånt i oktober. 

Det som er fint på denne restauranten, er at de har mye hverdagskost. Her kan du få "Flesk og duppe" og karbonader. Denne gangen av reinsdyr, som smakte fortreffelig. Og ikke så altfor mektig, når man skal videre på fest.
Selve festen var i en villa med rundt 40 deltakere. Det var god stemning og jeg passet godt på telefonen i tilfelle utkalling til sykdomsjente. Som heldigvis aldri kom, meldingene var stort sett positive. Mia hadde sovnet, våknet litt og drukket vann og vært i godt humør, og sovnet igjen. Det føltes likevel riktig å avslutte festen før den helt sikkert tok heeelt av, og vi ble vekket halv ti søndag formiddag av telefonen. Da var det noen som ønsket mammaen og pappaen sin. Så vi kom oss i tøyet og fikk hentet en ganske så skrall smurf. Planen på søndag var egentlig 6-årsfeiring for Mias tremenning, men den utgikk ganske så glatt. Istedet ble det rolig dag her hjemme, med rolig lek og lite mat. Både sambo og jeg er sløve etter å ha sovet litt lenge, men jeg har likevel fått ryddet og vasket litt. Det er deilig å få gjort litt i heimen, og været var dårlig, så da fristet ikke noen tur ut likevel. Skal likevel innrømme at jeg syns det har blitt mye hjemmetid i helgene den siste tiden, og det er ikke sånn jeg ønsker å bruke høsten. Jeg vil ha høstsol, litt småkjølig temperatur og turer for familien. Men det krever jo ok vær, samt forholdsvis frisk familie. Og de siste helgene har vi ikke scoret max på noen av punktene.
Men når vi er hjemme, så finner vi på andre sysler. Her har vi den syke prinsessa:

Det blir hjemmedag i morgen, for hun er ikke i form selv om hun sover nå. Han ser ikke helt bra ut han faren hennes heller, når jeg ser etter. Familien "Blir-aldri-helt-friske".

fredag 7. oktober 2011

Over skyene er himmelen alltid blå!

Etter en heller vanskelig dag på jobb, så er det så godt å se at livet består av uendelig mye mer enn bare jobb. Jeg gikk hjem med humør på minussida og troppet opp i barnehagen, som jeg jo gjør hver dag. Det første som skjer er at en solstråle skal fortelle meg om noe melk som var blitt sølt og tøysa, og ut av dette forstod jeg at de hadde malt hus på melkekartonger. Som de siden skal innrede med bilder av sine nærmeste. (Kanskje er forståelsen et stykke unna selve den fortalte historien, men jeg kjenner fortelleren ganske godt....). Så gikk vi på butikken for å kjøpe plaster. Jeg har vel enda til gode å se Mia blø, men hun er en ivrig plasterbruker når hun faller og slår seg. Blåmerker er det masse av! Mia tar som vanlig en liten handlevogn og raser rundt i butikken, men litt på måfå siden jeg var usikker på hvor plasteravdelingen var. Har ikke vært så ivrig bruker av den tidligere. Så dukker det opp en mann i lys frakk. Han halter, har bart og handlevogna fylt med kjøttdeig. Han manøvrerer seg og vogna rundt hyllene og dermed er Mia litt i veien der hun tusler midt i en sang fra Hakkebakkeskogen. Han velger dermed å spørre Mia: "Vet du hvor serviettene er hen da, lille krølltopp?" mens han halter seg forbi uten å se på henne. Det får Mia til å stoppe opp og klamre seg til beina mine, mens han subber videre med ubesvart spørsmål. Når han har kommet trygge 3 meter unna oss, så bestemmer Mia seg for å proklamere ganske høyt at 


"Det var en rar mann!"

Heldigvis, så tok mannen det med et smil. For jeg valgte å dekke over utbruddet med at "neida, mannen bare tuller litt med deg" osv, og han kom tuslende tilbake til oss og forsikret oss om akkurat dette. Og resten av handleturen, så hadde han smilet på plass, så det var nok flere enn jeg som fikk opp humøret av akkurat denne hendelsen. Jeg har virkelig verdens herligste (og ærligste) datter, og da kan egentlig resten av verden bare ryke og reise!

My precious!

torsdag 6. oktober 2011

Schtilig familiebilde? Til julekortet kanskje?

Dagens outfit

SMIIIIIIIL!         
Jeg syns at denne bloggen mangler den vanlige outfit-spalten som finnes i de fleste rosablogger, så det har jeg tenkt å gjøre noe med nå. Jeg syns at Mia har langt bedre stil enn meg selv, så derfor er det hun som er på catwalken i dag. Så må jeg gjøre sånn som rosabloggerne, nemlig å fortelle hvor plaggene kommer fra:

Kjole, tights og genser fra virrevapp.no 
Sokker fra Cubus
Truse fra KappAhl. 

Sånn. Utført.

søndag 2. oktober 2011

Rolig helg

Sambo har hatt jobbehelg, og det innebærer at det faktisk er jobbing. Hele helgen. Fra morgen til kveld. Jeg skjønte tidlig at jeg ikke er 100% restituert etter forkjølelsen, så jeg la ingen enorme fysiske planer. Men restitusjon ligger ikke helt for meg, så jeg har jo ikke klart å ta treningsfri i uka. Kanskje det er defor jeg ikke blir helt bra? I tillegg røk jeg på en særdeles tøff rompe- og lårtime på torsdag, slik at jeg har vært støl siden.

Men hva skjedde med den lovede superhelgen sånn værmessig? Neida. Den er ute og røyker (eller noe sånt). I går var vi og lekte i Frognerparken, var på markedet på Vestkanttorget (heldigvis uten kontanter tilgjengelig...), lekte i en annen morsom barnehage, spiste lunsj på cafe og handlet mat. Det er deilig å være ute når det er ok vær. Men de støle låra mine syns det var nok etter noen antall kilometre, på slutten av hjemveien med 14 kilos Mia i vogn, 2 svære poser mat og dopapir, sparkesykkel hengende på styret og "jeg må tisse veeeeeeldig mamma!" slik at jeg holdt nesten-joggetempo opp siste bakken. Men alt i alt en flott dag.

Så kom søndagen. Regn. Da ble det "Dora the Explorer"-filmmaraton på Mia og leilighetsvask- og rydd på mor. Og lunsjbesøk og vafler. Og jeg har glemt hvor godt jeg trives her hjemme med rydd og vask når det er tid og anledning til sånt. Kjennes så mye bedre med ren kåk! Digg! Nå kan uka bare komme. Ukesmål: legge meg tidligere om kvelden, trenger mer søvn.

torsdag 29. september 2011

Stryking


En enkel barnelærdom som tydeligvis har gått meg hus forbi, det er konseptet stryking. Eller, jeg har jo alltid visst hva det er og hvordan det gjøres (hvertfall sånn nogenlunde), men jeg har aldri skjønt viktigheten av det. Jeg har rett og slett gått rundt ganske lenge med klær som hadde sett mye bedre ut dersom de hadde fått en omgang med strykejernet. Nå har jeg jo aldri vært så inmari fan av å kjøpe klær, og hvertfall ikke klær som trenger å strykes, men nå som jeg har fått det inn på dagsorden, så tenker jeg tilbake på tidligere antrekk: jeg kunne unektelig sett bedre ut hvis jeg hadde tenkt meg om. Duker har jeg jo aldri vært særlig fan av heller, og husker det som mas da mamma hadde strøket duker hjemme og jeg måtte være med på bretting.

Skal ikke påstå at det er en favorittaktivitet det å stryke nå heller, men det gir meg energi når jeg vet at plagget blir penere. Og det er ikke mange av mine plagg jeg stryker, det skal sies. Det er noen og de blir penere fordi jeg setter opp dette brettet ca 1 gang i uka. Husmorpoeng: noen. Antrekkspoeng: flere.

Dagens helsehjørne

tirsdag 27. september 2011

søndag 25. september 2011

Back to the 90s


I dag har vi fått en Båtsmann bondebrisk inn i leiligheten (seng med skuff under). Jeg vet navnet såpass nøyaktig fordi jeg fikk en svimlende lik en på begynnelsen av 90-tallet. Og det var egentlig ikke sånn at jeg har savnet den så veldig de siste årene. Men nå, etter 5 år i denne leiligheten, har vi innsett at vi ikke har noe særlig overnattingsgjester. Det betyr at den store enkeltsenga som er over 1 meter bred som står på kontoret, med fordel kan byttes i noe som tar mindre plass. Dette har vi egentlig tenkt lenge, så jeg snuste på finn.no etter sovesofaer av mindre størrelser. Så fikk svigers snusen i planene våre, og da kunne vi skrinlegge finn.no. For de hadde selvsagt noe vi kunne bruke istedet. De har som regel det, for de kaster aldri noe som helst. I min familie er det helt motsatt: der er det mere sånn "vi hadde en sånn en gang, men vi har sikkert kastet den". Og svigers maser ofte om at sambo har så mange ting stående igjen hjemme hos de, så vi følte oss nødt til å ta imot denne brisken. Og nevøen vår på 10 trengte ny seng, så han har overtatt enkeltsenga.
Mens jeg har blitt en 90-tallsbrisk rikere. Har allerede magasinert trekket og putene, og kjører alternativ stil der. For jeg orker ikke 90 talls-farger og mønster. Det holder at "Mot i brøstet" dukker opp i hodet mitt innimellom fortsatt.

lørdag 24. september 2011

Plikter kaller


Det er 2 ting som blir veldig annerledes når man får barn; eget søvnmønster og egen sykdomsopplevelse under kraftig forkjølelse. Tidligere var det greit å ligge på sofaen med tv og film og syns synd på meg selv da jeg var syk. I dag har jeg riktignok sovet veldig lenge, mens Mia og pappaen var ute og syklet. Etter det, så var det handling og deretter, så kaller pliktene. Høstens prosjekt må i gang uansett dagsform (og det var virkelig på tide): bytting av sommertøy over i ull og vintertøy i Mias kommode. Mias rom er ikke stort, og siden jeg ønsker at de fleste lekene skal få plass der inne, så blir det ikke mer møbler til klesoppbevaring. Det igjen betyr at klær som er en liten anelse for små må ut med en gang og shortser og leggings må vike når vi trenger ullstillongs. Siden Mia har en kusine på nesten 5, så kommer det ganske hyppig påfyll av klær, og Mia lider ingen nød. Det er nesten heller så jeg blir fornøyd dersom en genser kan kastes.
Mia bestemte seg dessverre for å hjelpe til når ting skulle sorteres, så jeg brukte ekstra lang tid. I tillegg til kontinuerlig løping mot nytt tørkepapir, så ble det ikke satt noen Norgesrekord i garderobeskiftet nå i høst. Men nå er jeg hvertfall ferdig, og hauger av klær skal gis videre til mindre jenter, kastes eller pakkes bort for sesongen. Og kommoden er stappfull. Fortsatt.
Takk til sambo som disket opp med deilig lam til middag. Jeg har jo ikke fungerende smaksløker i dag, men det så veldig godt ut og jeg ble god og mett. Og Mia elsker lammekjøtt- det går ned på høykant. Og det må det jo, for hvis ikke tallerknen er tom på lørdager, så blir det ikke godteri. Det har Mia skjønt.

Nå er det forkjølelsesleie på gamle-måten som gjelder resten av kvelden.

Hvorfor være effektiv i helgen når man kan være syk?

Greit nok at jeg var på fest i går, men det er ikke derfor jeg er forkjølet. Dere vet, sånn skikkelig forkjølet. Med snørr som renner non-stop, grøtete hode og null smaks-og luktesans. Jeg hadde virkelig fortjent en bedre skjebne siden jeg faktisk ikke var overstadig beruset i går. Det hadde likssom vært det eneste som kunne gjort dette verre: skikkelig trang hjelm i tillegg.


Og så er det selvfølgelig nydelig vær ute, som roper på meg. Men ikke på nesa mi og tørkepapiret.

torsdag 22. september 2011

Takk til...

Jeg har hatt en deilig Hege-dag i dag og det er derfor endel jeg ønsker å takke:

-Jeg vil takke jobben min som gir meg noen timers lørdagsjobbing innimellom, som jeg skal ta ut i hele fridager. Det å være på jobb på lørdag med lavt tempo slik at jeg faktisk får ryddet opp litt, sammen med gode kolleger som man kan skravle med, kjennes som en lav pris å betale for å faktisk få fri en hel dag i etterkant.

-Jeg takker sambo for at jeg fikk sove en halvtime mer enn vanlig. Det er ikke mer som skal til for at man skal føle seg uthvilt. Blir det for mye soving på fridager, så blir dagen bare tung.

-Takk til Mia for god hadetklem i barnehagen. Det er så mye deiligere å forlate et fornøyd barn kontra et som gråter.

-Takk sendes værgudene for sola som ga ekstra energi i morgentimene, slik at jeg fikk vasket badene og tørket stua for støv etter barnehagelevering.

-Stor takk til instruktøren på sats schous for glimrende pulse-time. Det svartnet for øynene og beina ristet under timen. Det beviser at timen er hard nok.

-Takker butikkdamen på Løkka for deponering av jakke, siden jeg var så svett etter trening at jeg ikke turte å prøve den der. Den passet fint, og jeg kommer gjerne tilbake en annen dag, siden du hadde mye fint i butikken din.

-Takk til Fotballfrue for oppskrift på kaffesmoothie- den er selvskreven på en fridag, på lik linje med trening.

-Slenger et takk til diverse butikkansatte i butikker i sentrum: jeg liker at dere lar meg få gå i butikken i fred, uten at dere skal hjelpe meg med alt mulig. Jeg vet som regel hva jeg skal ha. Hvis dere vil hjelpe meg, så foretrekker jeg at det er med effektivitet i kassa, og det skjønte dere i dag.

-Supertakk til min stamcafé for at dere fortsatt eksisterer og fortsatt leverer god mat, dagens aviser og magasiner og god service. Jeg kommer ikke ofte, men vit at jeg setter pris på dere.

-Til slutt vil jeg takke meg selv for god curry-wok til middag. Noterer bak øret at kikerter og linser tar lang tid å koke, men smaker veldig godt. Og selvfølgelig vil jeg takke meg selv for god utnyttelse av fridagen. Selv om jeg er sliten nå, så er jeg veldig fornøyd. VISA-kort-delen av samvittigheten min er ikke like glad, men husvasken veier opp. Og jeg liker at jeg bruker fridagen og ikke bare sover den helt bort. For helt ærlig: det å sove mye kan jeg jo gjøre på kveldstid. Jeg sitter jo her likevel.


Du verden som de tar på disse fridagene. Nå er det beina høyt, en kopp te og glede seg til tv-kveld. Vet at Torsdag kveld fra Nydalen kommer og det passer meg utmerket.

søndag 18. september 2011

Dag 2 på Tusenfryd












Ikke ukjent for mange, men jeg har altså en karriere som ansatt på Tusenfryd bak meg. Jeg husker tampen av sesongen på følgende måte som ansatt: vått, kaldt, lite folk og ønsker om å få dra hjem tidlig. Da vi besøkte parken i dag, så hadde jeg følgende tanker: vått, kaldt, lite folk og et ønske om å dra hjem. Det hjalp litt med skiltene som forbød oss å kjøre karuseller i bar overkropp, for da lo vi godt. Selv ikke i femti plussgrader så vil det friste meg eller sambo å gå med så lite klær. C-kjendisen som var der som pappa brukte dette som unnskyldning for å slippe å kjøre karuseller; " pappa har tenkt å kjøre med bar overkropp, så da kan ikke jeg være med". Ikke dumt. Han sparte seg å bli våt på buksa.
Heldigvis koste Mia seg skikkelig, med ullklær og fullt regnsett. Og det er jo det viktigste. Årsaken til at vi ble nødt til å ta turen i dag, var altså at vi hadde kjøpt denne "dag 2"-billetten forrige gang vi var der, og nå begynner tiden å renne ut for når vi kan bruke den. Helgene har likssom en tendens til å bli booket i god tid på forhånd :) Så vi trosset altså regnet for å være sikker på at vi får brukt billettene. Det finnes jo bare dårlige klær osv. (Og noterer til meg selv at vanter er fint...) Er forresten skikkelig lei av det dårlige høstværet- den fine høsten har jo bare regna helt bort.

Men altså, for å oppsummere: Kjøp gjerne Dag 2 billetten, men kjøp den tidligere i sesongen slik at du forhåpentligvis bruker den opp i løpet av sommeren og dermed slipper å fryse deg kald og blå ved å være på Tusenfryd i september og oktober.

Fra Tusenfryd i juli- litt koseligere