mandag 19. juli 2010

Kristiansand

Mia er klar for Norgesferie: Full regnhabitt!

Da har vi kommet oss hjem fra årets tur til Kristiansand. Og for en tur det har vært! Mia er jo så inmari opptatt av dyr for tiden, så Dyreparken var såpass innertier at vi tok 2 dager der. Vi hadde perfekt parkvær; ikke regn, ikke for mye sol og passe temperatur. Vi har kjørt karuseller, sett på Kaptein Sabeltann, spist is og kost oss. I tillegg bodde vi på en veldig koselig campingplass, med lekeplass, tråbiler og fullt campingliv. Og Mia har kost seg skikkelig sammen med bestforeldre, tante, onkel, fetter og kusine. Det er nok litt slitsomt å ha en kusine som er 1,5 år eldre, for da skal man gjøre alt som heltinnen gjør, og det innebærer for eksempel å ikke sove på dagen i det hele tatt, så det var en meget sliten Mia som satte seg i bilen for å kjøre hjem i dag. Det ble tidlig stille i baksetet, for å si det sånn :)
Jeg sitter med veldig mange inntrykk selv, og er litt overrasket over akkurat det. For vi gjorde jo samme tur i fjor, men da var Mia litt for liten for Dyreparken, og hun var frustrert siden hun ikke fikk noe dreis på krabbing. Så det var litt slitsomt.
Nå skal vi ha noen dager hjemme, før vi skal til Danmark på noe som blir en helt annen type ferie. Det er jo bare oss 3, mot at vi nå har feriert med hele storfamilien. Så det blir nok litt stillere.
Vi har tatt flere hundre bilder de siste dagene, så nå skal jeg se gjennom litt.
Dagens fra Mia når vi ser på løvene:
Onkel Vidar: "Hva sier løven da, Mia?"
Mia: "Lø-Lø!" (har kanskje noe med at Bæ-bæen sier "bæ" og mø-møen sier "mø"?)

lørdag 10. juli 2010

Navnefest hos tremenninger

Her danser Mia foran en kora, et senegalesisk strengeinstrument. Dagens navnefest var av det internasjonale slaget, siden de to navnefestjentene har en afrikansk pappa. Heldigvis, så hadde to venner lyst til å spille for oss, og de afrikanske rytmene fenget skikkelig! Og aller mest for Mia, som danset og danset, spiste is og danset enda mer. Det er i sånne øyeblikk at mammahjertet blir på sitt mest stolte, når poden slår seg fullstendig løs og sjarmerer alle i senk. Hun går jo i en barnehage som har mye fokus på musikk, og det er mulig at det er derfor hun var så kjent med rytmer, jeg ble hvertfall veldig overrasket. Og det ble alle andre også. For det var ikke bare tilfeldig dansing, når musikeren endret sang og rymte, så fulgte Mia etter. Så hun har altså veldig mye rytme i kroppen.
Man skulle jo kanskje ikke tro at i en slik sammensatt gruppe med mange nasjonaliteter (og da spesielt fra Afrika), at det var den hviteste og lyseste jenta i gjengen som hadde den beste afrikanske groove'n!

Det har forøvrig vært en veldig, veldig hyggelig navnefest, selv om vår familie var dårlig representert slik at det ikke var så mye kjentfolk. Slike sammenkomster er veldig hyggelige når Mia er på topp som i dag, og desto mindre hyggelige når hun er på sutreguri (det hender jo det også). God mat, nye bekjentskaper, strålende sol og en fantastisk utsikt fra et flott hus.

fredag 9. juli 2010

Kort



Vi skal i navnefest til 2 jenter i morgen, jeg har laget kort. Dette er 2 av Mias tremenninger, og den eldste har ganske lik alder som henne, mens den yngste enda er en baby.

Kjedelig på ferie? NEI!

I dag har det lasset på seg av hendelser av varierende morsomhet.



Dette bildet er fra da Mia og jeg spiste is på plassen foran parken. Like etter løp hun rett ut i en ganske trafikkert vei, mens jeg kastet meg i tigersprang etter henne mens jeg hylte høyere enn himmelen. Det kom heldigvis ingen bil akkurat da, og jeg var for langt unna henne til at jeg hadde klart å få tak. Så jeg fikk en velfortjent skjennepreken av en forbipasserende som formante at jeg måtte passe på barnet mitt, for "jeg sto jo bare der og så på". Jeg holdt på å spørre om noen forteller henne at hun ikke må skjære seg i fingerne når hun kutter mat, siden det er omtrent like matnyttig som å fortelle meg at jeg faktisk må passe på barnet mitt. Men jeg valgte å ta selvkritikk og for en gangs skyld ikke svare. Jeg har lært av episoden og det tror jeg Mia gjorde også. (Dette er et kryss hun kjenner veldig godt siden det er veien til barnehagen, og hun pleier alltid å være flink og stopper for å trykke på knappen. Derfor er jeg ganske sjokkert over at hun i ren ferierus bestemte seg for å bare løpe ut i veien- det har ikke skjedd på de daglige turene de siste 5 mnd). Uansett, jeg snakket hardt og hun gråt en riktig så god stund etterpå. Så nå går vi i skammekroken begge to, hun med leksen "ikke løp ut i veien", og jeg med "ikke stol på en 2- åring".

Jeg orket ikke stranda i dag. Er fortsatt forkjølet, og 4 dager på rad var egentlig nok. Tror egentlig at Mia føler det samme, men jeg angret greit da jeg så hvor varmt det ble i parken. Vi var jo alene, for resten av verden tok jo til vettet og dro til sjøen. Så når jeg ikke gadd å dra til vannet, så fikk vannet komme til oss:


Sjørøveren gjemmer seg bak blomsten for anledningen. Men det var stas å bade i bakgården også!

Mens Mia plasket og sang til gakk-gakkene sine, så skjedde det noe mer merkelig. Plutselig ble hun helt stille (hvilket ikke har skjedd mens hun har vært våken de siste 2 år, 1 mnd og noen timer), og jeg sto lenger borte ved markjordbærene. Jeg spurte hva det var, og skjønte hva som tok oppmerksomheten hennes. Det var nemlig en mann i nabogården, på balkongen i 2. et. Han hadde kastet en sekk ned i bakgården, og hoppet over rekkverket på balkongen over på gjerdet mot vår bakgård som en katt. Deretter hoppet han videre ned i bakgården (dette er jo noen meter!), tok på seg sekken og gikk ut porten ut i gata.
Jeg ble rådvill: var jeg vitne til et innbrudd? Hvorfor skal man ellers hoppe ned fra en balkong i 2. etasje, man kan da bruke utgangsdøra fra leiligheten? Eller er det en elsker som ble nødt til å bruke den veien fordi ektemannen kom hjem i dette øyeblikk? (Ja, jeg har sett mange dårlige amerikanske filmer!). Uansett: det er ikke normalt å hoppe tilnærmet lydløst ned fra balkonger. Hadde det vært noe trøbbel, så kunne fyren ropt ned til oss, for Mia og jeg var godt synlige dersom han hadde trengt oss. Så jeg ringte politiet. Uten resultat, for jeg ble satt over til en telefon som ikke ble besvart. Fikk tak i noen i nabogården etterhvert, så jeg fikk sagt ifra hva jeg hadde sett. Hvor god naboånden er, vet jeg ikke. Men jeg føler at jeg har gjort mitt.

Mia syns det er rart med ferie, tror jeg. Og jeg har kanskje vært for tøff med henne. Vi snakker mye om potter og bleier og alt som hører med, så hun føler nok et visst press. Hun har gått mye helt naken hjemme i dag, ikke helt uten ulykker, men hun har også vært god på å si ifra. Bedre enn tidligere. Hun sover jo ikke på dagtid her hjemme, men pleier å gjøre det i barnehagen. Og nå har hun altså gått hele uka uten dagsoving, og det har nok vært tøffere enn jeg trodde. Hun hadde et kjempesinneutbrudd under middagslagingen (hun har et sånt om dagen ca, begynner å bli god på å ignorere det) og da utbruddet ga seg (=hun innser at hun ikke kommer noen vei og er utslitt) så satt hun på fanget mitt for litt trøst, og vips så hadde hun sovnet. Sittende på meg, uten bleie. Hun fikk seg en tydeligvis etterlengtet lur i senga, før vi vekker henne i håp om å redde noe av den kommende nattesøvn. Og da begynte rabalderet igjen. Det ga seg etter en stund det og, før hun igjen ble lerkeblid en stund, før tordenværet startet igjen. JA, det er ganske slitsomt med disse sinneutbruddene med jevne mellomrom.

Nå har endelig også sambo begynt ferien sin, så da blir det kanskje litt mer ferie på meg, istedefor å bare være mottaker av en 2 årings sinne. For det er så langt unna ferie som det er mulig å komme.

tirsdag 6. juli 2010

Ferietid

Hvor mange smokker klarer jeg å ha i munnen samtidig?


Mia og jeg har ferie alene denne uka. Heldigvis, så har vi bra vær, strender og besteforeldre tilgjengelig. Så vi har vært på stranda 3 dager i strekk, rett og slett. Jeg begynner vel egentlig å bli litt lei nå, men vi må utnytte det fine været og sommerferien. Selv om jeg har laina opp med alternativer in case of dårlig vær, så kommer jo ingen av disse nødplanene til nytte. Enda.

Med heftig strandliv, så kommer det noen styggedommer for min del. Grunnet for dårlig smøring så blir jeg alltid solbrent, i tillegg til at jeg alltid blir forkjølet. Så nå sitter jeg pottetett i nesa, med bomull i hodet og stiv nakke.

Og hvor avslappende er det å ha ferie med en 2 åring på stranda? Nei, ikke så veldig. Jeg trenger ikke ha med meg boka for å få tida til å gå, for å si det sånn :)