søndag 28. februar 2010

Pizza!



Her er dagens pizzabaker

Mia stunter innimellom med at hun er stor jente ved å nekte å sove på dagen. Jeg lurer litt på om det er for å demonstrere at det er farlig slapt i heimen i helgene, så hun trenger ikke påfyll av energi. Og i dag, så hadde jeg sovemorgen (eller: jeg sto opp med Mia og gikk og la meg igjen etter et par timer), og jeg skjønte at sambo kom til å havne i dagsovingstrøbbel da vi byttet. For man havner i slikt trøbbel når Mia sover lenge om morgenen (0730 er lenge for Mia) mens forelderen sitter oppe om natta for å se curlingfinalen, og da gidder ikke forelderen å ta henne med ut på formiddagen...

For vi er fortsatt veldig glade i den pausen på dagen hvor Mia sover, men altså ikke alltid like flinke i å investere i aktiviteter på forhånd slik at vi faktisk får denne pausen.
Vi endte med å ta en tur ut med bilen, og Mia sovnet der rett før klokka 15. Heldigvis er hun fortsatt veldig flink til å sovne på kvelden uavhengig av når hun sover/ikke sover på dagen, og det er bra, for alle foreldrebøker kritiserer jo den slags sovetidspunkter.

Neste søndag er det svømming igjen, så da får vi litt hjelp til aktiviteter.

Og så er det siste OL-dag i dag. Veldig synd, jeg liker OL.

lørdag 27. februar 2010

På en lørdag

Nå sitter jeg og ser på de to hovedpersonene i livet mitt, som tester et nytt puslespill. Vesla har fått masse skryt for gode pusleevner i barnehagen, så i sted kjøpte vi et nytt og mer avansert som hun kan bryne seg på. Puslespillene vi hadde fra før, og som det også er mye av i barnehagen, er sånne trepuslespill med knotter på brikkene, som passer i hvert sitt hull.


Det vi kjøpte nå, har ikke knotter, men brikker som skal pusles sammen til et bilde.


Fra "Cars". Man er da tross alt opptatt av biler!


I tillegg trengte Mia nye tøfler her hjemme. Ikke det at de andre var for små, hadde det vært mine så hadde de blitt vurdert til passe størrelse, men disse barna skal jo ha så himla god og svær plass til tærne. Godt over 1 cm faktisk, og når foten ikke er mange centimeterne totalt sett, så blir det seende litt merkelig ut. Men vi kjøpte nå noen i en størrelse større enn sist, med "dere har jo 10 dagers åpent kjøp, så det er jo bare å bytte" fra selgeren. Mia slo seg nemlig vrang i skobutikken og nektet å prøve. (Men de var veldig greie å ha på her hjemme.)

Vi tok turen innom en bokhandel for å bedre på humøret ved å kjøpe en ny Ludde-bok. Men det hjalp ikke. Så det ble et bråkjøp av en Ludde-bok, med en supersinna Mia ut av kjøpesenteret. Hun skulle nemlig ha av seg jakke og lue, greit nok siden vi var inne, men det er ikke greit å gå rundt uten sko på kjøpesenter. Da må man i så fall sitte i vogna, og når det også var uaktuelt, så blir det klikking i vinkel fra både mor og datter som er akkurat like stae...

Dagens 3 nye innkjøp i skjønn forening: Tøfler, bok og puslespill

Vi fylte propan til gassovnen vår før vi kjørte hjem, og noen sloknet ganske fort.



Vi gikk ut for å ake etter soving. Og det var kjempegøy! Akkurat passe med aking når gradestokken er på null. Snuppa ble aldri kald og da er ting så greit. Vi kjøpte boller til kos på hjemveien, og vi fant en ny favoritt: Marshmallows. Som mamma hadde kjøpt for å ha i kakaoen, men som passet godt i en smurfemunn!

Nå er de ferdige med å pusle, det var litt for vanskelig, men det er greit å ha noe å strekke seg mot, syns jeg. Pussig, det er akkurat det samme jeg tenker når jeg kjøper for trange bukser...

torsdag 25. februar 2010

Avspasering ble sykedag

I dag var planen å avspasere fra jobb, ta en Hege-dag og finne meg sjæl osv. Istedet ble det "hjemme med sykt barn". Typisk. Vi sliter med å bli kvitt dette mageviruset i barnehagen, og nå er 24-timersregelen innført. Så da jeg ble oppringt på jobb i går fordi Mia var litt løs i magen, så var det ingen bønn: Hun måtte være hjemme i dag. I tillegg er det kjørt en ekstra runde desinfisering av barnehagelokalene, det meste av leker er vasket og sofatrekk/laken har fått runder i vaskemaskinen. Så nå bør det være det siste vi ser av dette makkverket, noen av barna og ansatte har hatt hele 3 runder med dette og det er for mye.
Det er litt merkelig å være hjemme med en så sprek unge. Hun er frisk som en fisk, og vi har ikke sett noe til noe magevirus i dag. Vi startet med en tur på Litteraturhuset, hvor vi var sammen med en studentbarnehage med unger på ca 4 år. De ble litt voldsomme for Mia, som ble sittende på fanget mitt og se på store unger, mens vi prøvde å lese noen bøker. Ikke lett å konsentrere seg om det, så det ble som sist: litt trappegåing. Etter nesten en time kom gjespen, og vi satte kursen hjemover for en lur og litt innsetting av bilder i album. Så kan dere lure på hvem av oss som gjorde hva!
Etter en lur og litt mat, så gikk vi ut for å teste akeføret:


Det var greit helt til Mia ble litt kald på henda. Og når noe er litt galt med denne snuppa, så merkes det. Etter en runde med sinne, så ble hun bestukket med bokstavkjeks. Og den pakka satte hun ikke fra seg før rett før middag. Den skulle rett og slett være med på alt, fra boklesing til pusling til dukkevogntrilling. Kvelden ble rolig, bortsett fra at Mia traff gulvet med nesa først rett før kveldsmat, slik at det ble et sinnekaos mot slutten også. Men det er utrolig hva man glemmer når man får lest litt i en Ludde-bok! Det er en storfavoritt!


Nå er det en av mine favoritter det dreier seg om: Stafett i OL. Heia Norge!

søndag 21. februar 2010

En liten gåte

Det var en gang en perfekt mann og en perfekt kvinne. De traff hverandre og siden deres forhold var perfekt, giftet de seg. Bryllupet var perfekt og deres liv som gift ektepar var også perfekt. En julaften der det snødde mye, kjørte det perfekte paret bil på en svingete vei. Plutselig så de noen ved veikanten som hadde punktert. Det var julenissen med sekken full av presanger. Ettersom de ikke ville skuffe alle barn, tilbød de nissen å sitte på slik at han rakk å dele ut alle presangene. Så kjørte de.
Dessverre ble været dårligere og de tre kom ut for en ulykke.
Bare en av de tre overlevde. Hvem? (Tenk først før du ser svaret nedenfor.)




Selvsagt var det kvinnen som overlevde. Hun er den eneste av de tre personene som eksisterer i virkeligheten. Alle vet at nissen og den perfekte mannen ikke eksisterer.


For kvinner slutter historien her. Menn kan lese videre.



Bonus for menn: Dersom nissen og den perfekte mannen ikke eksisterer, så betyr det at det var kvinnen som kjørte. Det forklarer ulykken.


........og en ting til: Om du er kvinne og leste slutten av historien, så beviser det følgende: Kvinner gjør aldri som de blir fortalt ;-)

fredag 19. februar 2010

Litt trist..

Jeg mister verdens beste kollega i dag. Hun skal ut i mammapermisjon, i noe som virker som en evighet. Så akkurat nå er jeg litt trist. For jeg er superglad på hennes vegne, men jeg velger å sitere en av mine favorittfilmer, The shawshank redemption, fra da Red sitter igjen når Andy rømmer:

"The place you live in is so much more grey"

For det er sånn jeg føler det. Ting blir stusseligere på jobb når man mister kollegaer man setter pris på.
(Jeg håper at humøret kommer seg i løpet av dagen sånn at jeg ikke bare er trist på en dag hvor man skal være glad på andres vegne. Jeg får bytte ut de triste balladene i hodet mitt med mer trivselsmusikk.) Da velger jeg en favoritt vi har felles:

Ylvis med "Kjempeform"



ENJOY!

tirsdag 16. februar 2010

I Oslo er det karneval

I dag var det karneval og stor fest i barnehagen, i beste Rio-stil. Jeg slet fælt med hva vi skulle finne på av kostyme til snuppa, inntil jeg så et bilde av Mias kusine iført en bamse-liknende drakt. Vi fikk selvsagt låne den (den er litt stor, så bjørnen (som jeg først i går fant ut at faktisk var en apekatt) ble litt kvapsete) og jeg trodde at festen var reddet. Helt inntil drakten skulle prøves, for det var ikke noe stas. Snarere helt motsatt, faktisk. Det ble bare hyl og spetakkel og Mia rømte gang på gang når vi skulle prøve å ha på drakten littegrann. Så, i går kveld, så måtte jeg ty til en nødløsning. For hva gjør man ikke for at karnevalet i barnehagen skal bli vellykket? Jeg tok en hårbøyle og festet på et par hvite ører av papp, og kledde snuppa i helt hvitt antrekk. Vi gikk altså fra ape til kanin.

Her har vi kaninen in spe, med nettopp påsatte ører:


Og det neste sekundet var slik:


Før dette skjedde:




og da var hun fornøyd. Uten kostyme og ører på gulvet...

Jeg tenkte dermed at slaget var tapt i dag tidlig, og sendte Mia og sambo i barnehagen med en apedrakt hun nektet å bruke og et par ører til et kaninkostyme som var like upopulære. Overraskelsen var dermed stor da sambo sendte meg dette bildet på mms:


For når Mia så at alle barna hadde på kostyme, så ville hun også ha på! Og vips, så var den fæle apedrakta meget god!


Rapportene ved henting var meget positive, Mia hadde hatt på seg drakta nesten hele tida, og hadde storkost seg på karnevalsfest! De hadde spist pølser og boller, og det var utrolig mange fine kostymer. Skikkelig vellykket!

Jeg prøvde å få Mia tilbake i apedrakta da vi kom hjem igjen, men nei. Nå er drakta verdens fæleste igjen.

søndag 14. februar 2010

Alt-mulig-dag

Hjertekortet til sambo

I dag sier jeg gratulerer. For alle kan vel relatere seg til morsdag, Valentindagen eller fastelavn? Hyggelig dag, dette her. Vi kroner det hele med å dra i en bursdag etterpå i tillegg. Vi kommer med selvlaget kort og olivenolje, og det kommer til å bli fullt hus med masse familie, barn og kaker. Og det er jo sånn vi liker det?








Her er forresten en vakker kreasjon/blomst jeg fikk av sambo! Nydelig!

I tillegg fikk jeg en ny badekarpute. Mia har bitt i den gamle sånn at den mangler en bit... Sambo fikk hjertesjokolade (som allerede er spist opp), og av Mia fikk jeg en konvolutt som hun hadde tegnet utenpå i en nydelig blåtone i barnehagen. Inni var det et malt kunstverk! I tillegg hadde de ansatte i barnehagen tatt et foto av kunstneren av Mia som vi også fikk. Et riktig så nydelig maleri:

Her må det være ekstremt talent ute og går??!!??

lørdag 13. februar 2010

Dagens undervurderte 2: Fastelavnsboller


"Det er godt med egenproduserte boller med krem, mamma"

Smurfen hadde vært i storform hos svigers, og skred til verket som bollebaker med liv og lyst. Trengte litt hjelp med rullingen, men farmor var strålende fornøyd med hjelpen. Og heldigvis ble det med boller hjem til meg og!

Men hva ble med meg hjem etter jobb i dag? Joda, både nye støvletter på salg og andre sko. Materiale til diverse kommende kort og ny bukse. Som konstaterte at jeg har korte bein. Igjen. Og en topp ble innkjøpt. Så nå er jeg fornyet (...) fra topp til tå.

Jeg havnet midt i en demo i sentrum, alltid hyggelig med småbarn i demo... Og så var jeg innom Motehuset Høyer på Egertorget for første gang. Selv om jeg anser meg selv som en normal, oppegående person, så skjønte jeg ikke det huset. Jeg trodde Høyer var en butikk, men dette var bare ekstremt mye, mange avdelinger, strødd utover flere etasjer. Med høy snobbefaktor, og jeg følte at det luktet parfyme av dørmatta. Ikke noe for meg.

Og nå har OL begynt! Herlig! Jeg gleder meg mest til curling!

It's a beautiful morning for satelites...

Ikke det at jeg har blitt veldig opptatt av satelitter, altså. Det er bare fra en sang jeg har på hjernen. En sang fra treninga, så den er rask og intens. Og når jeg er inne i denne treningsnarkomane perioden, så får jeg hørt endel på låta. Jeg regner med at narkomanien slipper taket snart, for treningslyst går veldig i perioder for min del.

Men det er virkelig en vakker morgen! Det er fabelaktig vær, men jeg syns det var kaldt da jeg gikk til jobb i dag tidlig. Jeg gikk amok med visakortet i går, for jeg hadde litt ledig tid mellom barnehagelevering og jobbstart, så jeg fikk det for meg at jeg bare måtte bruke det nye skjørtet mitt på jobb i dag. Og da ble jeg ganske kald der jeg tuslet i skjørt og strømpebukse på vei til jobb... Bukse egner seg bedre når det kryper ned mot 10 blå! Men jeg følte meg bra! Man føler seg ofte bra i nye klær, det er min erfaring.

Mia og sambo er hos svigers for å bake boller i dag. Det er virkelig å slå to fluer i en smekk, ettersom jeg jobber så ble det litt dårlig med tid til å bake fastelavnsboller. Så da kan de kombinere besteforeldrebesøk med aktuell bakst. Glitrende, spør du meg. Sjøl lurer jeg på å bruke opp resten av lønna mi på ny shoppingrunde etter jobb. Noe må jo jeg også finne på når familien likevel ikke er hjemme når jeg slutter...



Dagens undervurderte: Seigmenn! Det er rett og slett supergodt!

fredag 12. februar 2010

Snart påske


I dag kom sambo hjem med disse påskeeggene fra butikken. Er ikke det litt tidlig? Heldigvis er de veldig gode, så de kan godt spises året rundt!

Og så gleder jeg meg til søndag. For det er Valentines day (hvor jeg får gave av sambo), fastelavn (hvor jeg må lage bollene selv) og Morsdag. Hvor jeg får en spennende konvolutt som Mia hadde med seg hjem fra barnehagen i dag! Hun har dekorert forsiden på konvolutten, i sin beste fargeleggestil. Gleder meg masse til å åpne!

torsdag 11. februar 2010

Still got it?


Jeg var på ekskursjon i arbeidstiden i dag. En kollega og jeg skulle snakke med noen i en tilsvarende bedrift som vi jobber i, om noen utfordringer vi står ovenfor. Vi ble ferdig med det besøket litt tidligere enn antatt, men likevel ikke så tidlig at jeg dro tilbake på jobb. Istedet fikk jeg veldig god tid før jeg skulle hente i barnehagen, og valgte å benytte muligheten når jeg først hadde den: Jeg gikk på cafe. En høyt elsket (og forsåvidt savnet) hobby fra studietiden og generelt fra tiden før jeg fikk barn. For de av dere som lurer: Nei, det er ikke det samme å gå på cafe med baby i barselpermisjon. Hvertfall ikke med den babyen jeg hadde.

Jeg bestilte meg en god kopp kaffe og en scone med syltetøy og kremost. Og jeg kan ikke si at jeg husket at det var så dyrt å gå på cafe?? Det kostet jo en halv formue! Det var jaggu bra at det smakte så godt og var så deilig å sitte der alene å lese avisen. Jeg la merke til at det satt en mann på bordet ved siden av meg, også han satt alene og gløttet til en avis. Så jeg må si at jeg ble ganske overrasket da han tok kontakt. Jøye meg. Han spurte riktignok kun om det var rømme jeg hadde på bakverket mitt, men hvorfor spør han om det når det står på bordet hans? "I dag: Scone med syltetøy og kremost, kun xxx kr". Så jeg svarte som sant var, at "det er kremost" og gikk tilbake til avisen, ganske avvisende. Mens jeg inni meg valgte å konkluderte med at han helt sikkert prøvde å sjekke meg opp og at jeg dermed fortsatt har draget :) (Ikke le høyt, men la meg få tro det!)

Det var utrolig deilig å være på cafe for seg selv igjen, selv om lommeboka mi ikke syns det samme. Jeg må helt klart lage et nyttårsforsett sånn kjapt akkurat nå om å være flinkere til å bruke avspaseringsdagene mine på meg selv. For jeg er veldig glad i Hege-tid, dvs alenetid. Og det har ikke blitt så mye av det i det siste. Jobb-Hege, sosial-Hege, trene-Hege og mamma-Hege får langt større prosentandel av døgnets altfor få timer.

Og nå ser jeg ned på verdens vakreste 1,5 åring der hun leser Luddeboka si (etter å ha brukt omtrent hele middagstiden på å vri seg rundt i trass over at ingen gadd å leke med henne, men istedet valgte å spise middag), mens jeg sjekker nettbanken og ser at jeg har fått lønn. Og så tenker jeg at livet kjennes mye bedre nå enn da jeg brukte dagene myyye mer på cafe.

tirsdag 9. februar 2010

Bloddryppende...


Det går hardt for seg i barnehagen, ja. For disse flekkene er blod. Blod fra Mias leppe, idet hun heiv seg ut av vogna da hun skulle sove. Leppa ble en veranda og hun har et blåmerke. Men det var ingen sure miner eller hyl, nei! De ansatte skjønte ikke at det hadde skjedd noe som helst før de så alt blodet fra denne smurfen som virkelig ønsket å leke med en bil fremfor å sove. Heldigvis ser alt ut til å ha gått bra.

mandag 8. februar 2010

Nei, nei, nei




Her fant jeg altså en oversikt over deler av motebildet for vår og sommer 2010. Bodyer, snekkerbukser med former og sykkelshorts? Nei! Jeg vil ikke ha det! Mia kan få ha bodyene sine for seg selv, og de gravide kan ha jeanssnekkerbuksene. Og sykkelshorts gjør seg best når man faktisk er på en sykkel!
Heller ikke jeansskjorte eller rumpetaske er ting jeg stiller meg utelukkende positiv til. Så i sommer havner jeg helt utenfor moteverden, ser det ut til. For på bildet over her (som er et moteriktig bilde sier de), så ser jeg så mange feil og motsetninger i forhold til min bekledning/utseende at jeg kommer ut av tellinga. Kanskje det er jeg som må endre syn?

søndag 7. februar 2010

Hva gjør småbarnsfamilier i helgene?

I dag fant jeg frem den grønne skriveboka hvor det står følgende utenpå: "Hege 5A. Heimkunnskap"
Og så bakte vi scones til lunsj. Mia er riktig så flink med kjevla! Vi er blitt ganske så rause med helgelunsjer, både vafler, pannekaker og scones i det siste, og jeg later som det er greit bare man bruker sammalt hvete istedefor den fine...
Men denne bakinga er jo også for å finne på noe hjemme i helgene, Mia blir litt rastløs når det ikke skjer noe. Så nå trenger jeg hjelp fra dere:
Hva finner man på i helgene når man har små barn? Alle tips er bra!

lørdag 6. februar 2010

Lørdag

I dag tok vi turen til Litteraturhuset. For et genialt sted! Mia var i hundre fra vi kom inn i huset, og det eskalerte til sky high.

De har et rom, Sjeherasad, som er et åpent barnerom til fri utfoldelse for barn opp til 7 år. Helt gratis, og vi var ikke alene. Rommet har masse bøker (som bokelskeren min ikke klarte å roe seg nok til å lese), masse puter og myke møbler, kosedyr og tribune bygd i enda flere puter. Mia klatret til topps, tydelig fornøyd før hun ble løpt ned av et par gutter i skolealder... Det understreket egentlig bare hva Mia tydeligvis mener om andre barn: de som er store er ikke så artige (bortsett fra fetteren Håkon på 5 som behandler henne som en prinsesse), mens de barna som er mindre er helt topp! I sånne sammenhenger, så søker hun ofte til de barna som er mindre enn henne, gjerne babyene som krabber. Kanskje hun liker å føle seg større enn noen? Det var hvertfall noen babyer som fikk en oppvisning i hvordan man reiser seg opp i dag.


Det var også et vindu inn til rommet som det var veldig gøy å hilse inn/ut av, for det var så lavt på veggen. Mia og jeg lagde lang "jeg står på utsiden av godtebutikken"-nese til hverandre (Basiller, bare kom til oss...)

I tillegg hadde etasjen en hyggelig, barnevennlig cafe (Les: vafler, saft, pølser, kaker), masse barnestoler og alle bordene hadde fargestifter og blanke ark. Og min kreative datter har virkelig fått dreisen på tegning! Hun er allerede nå flinkere enn sin mor til å tegne. Hun hadde ikke tid til å fullføre kunstverket, ei heller tid til å spise. Hun måtte bare løpe videre i full fart.

Mia trengte som vanlig litt tid for seg selv etter mye bråk på lekerommet og i cafeen, og hun strente ut i trappa. Det er helt greit, for hun trenger trappetrening:


Da vi kom ut, så ble vi nesten truffet av istapper fra taket! Det er dritskummelt når det plutselig blir null grader ute. Raset gikk i bakken kun få meter unna Mia og meg der vi gikk og virret rundt (Mia virrer litt når hun går tilnærmet fritt ute (jeg holder henne i hånda da) for hun syns det er så stas).

Vi dro til Rema for ukens shopping. Mia elsker å sitte i handlevogna (jeg lurer på når hun blir lei av det, for det har vart så lenge) og da vi kom inn døra hjemme, så fikk vi en hjelpende hånd. Frøkna har blitt veldig så hjelpsom, hun hjelper til med bordekking (Mia bar faktisk alt til kjøkkenbordet mens jeg lagde eggerøre til frokosten i dag!) og hun bidrar med utpakking av matvarer. Det skal riktignok ikke så mye til før oppmerksomheten snus vekk, for plutselig ble hun helt stille og dette synet møtte oss:


Hun gikk over til sortering og organisering av fersk sopp! Eller kanskje det er kvalitetssikring hun bedriver?

Vi spiste risengrynsgrøt til middag, etter at Mia annonserte sin sultfølelse. Når hun først blir sulten, så blir hun så inmari sulten, og hun stoppet ikke før 3/4 rundstykke, eggerøre av 2 egg, og litt gulost var innabords. Dette var da bare ventemat til grøten var ferdig. Og hun jafset i seg endel grøt og.

Etter middag, så fant jeg henne i sitt eget skap, på jakt etter penskoene sine. De er bare sååå stas å ha på!


Mia har gått rundt og nynnet i dag! Det er sannelig ikke lett å skjønne hva hun sier, men vi har trodd en stund at hun har sunget på denne sangen. Og i dag kom det klinkende klart: "Bæ, bæ, lille lam"! Flinke jenta vår! Vi prøvde å gjenskape magien på film, men da fikk hun sceneskrekk og stoppet.
Nå skal jeg banne litt inni meg, for vi sender en håpløst kjedelig låt til Eurovision song contest i år. Det er trist, fyren hadde den dårligste fremføringa av alle 8, og låta er kjedelig. Jeg håper at låta blir spilt litt på radio og at den dermed vokser litt på meg (Grand Prix-låter gjør ofte det hos meg) og at fyren snart klarer å synge feilfritt. For det har han enda ikke gjort på de 4 gangene jeg har hørt låta. Han bommer alltid på en tone, og det er forskjellig tone hver gang, men mest trøbbel har han på de lave. Men som sagt: Jeg har endret mening om GP-låter før.


Mias nye votter- de falt i smak tidligere i uken