søndag 31. januar 2010

Pannekaker


Jeg har aldri vært noe pannekakemenneske. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har spist pannekaker til middag (ofte brukes det jo i kombinasjon med noe annet) og vår kombinasjon var pannekaker og risengrynsgrøt, som jeg elsket som barn. Så da vant grøten hver gang for min del.
Pannekaker er jo også en yndet dessert, og det skjønner jeg litt mer av, enn at det er en middagsrett.

I min stadige søken på å være en god mor, så kom jeg på tanken om at pannekaker er en populær greie blandt barn. Så i dag debuterte vi med pannekaker. Og jeg skjønner virkelig ikke greia. Det kan da ikke kalles middag??!? Det er jo tynne vafler! Med syltetøy! Så pannekakas søknad om å bli satt på middagsmenyen er herved avslått. Den kan få komme seg på lørdagskos-lista istedet. Mia syns forresten det var helt greit, hun er glad i syltetøy:)

Bilderush og besøk

En forkjølet bokstavjeger...

... som klatrer opp i stolen helt selv, for å lese bok...
... og som gjerne pusler med å rydde opp i mammas bokser med kaffe...

...og som er veldig glad i fiskekaker med ketchup og pastaskruer.


Badenymfen. Et av bildene fra fotograferinga før jul

I dag hadde vi en helt super tur på svømminga. Mia storkoste seg og prøvde iherdig å svømme selv ved å ville ligge vannrett og plaske og sparke med bein og armer. Det var andre boller enn forrige søndag, hvor det meste var galt. Det snur fort.

I går hadde vi besøk av mine to studievenninner. De har flyttet til andre deler av landet, og det er egentlig ganske synd med tanke på hvor gøy vi har det sammen. Det er to superjenter som jeg setter veldig stor pris på, og vi koste oss masse med vafler, smågodt og en Mia som skulle gjøre seg til og vise seg frem. Sambo var på jobb. Og så fikk jeg jo tulipaner, som jeg liker så inmari godt! Det er så vakkert med tulipaner i stua.

fredag 29. januar 2010

Yess- det er helg!


Og da er det veeeldig lov til å ta frem morsomme skilt!

Vi var på barselbesøk forrige helg, ettersom Mia var i ganske bra form søndagen. Andreas er jo bare verdens roligste baby, som bare ligger helt i ro mens alt annet suser forbi. Han fikk oppleve sin trassende kusine på sitt aller verste, og denne trassinga har Mia funnet frem både i tide og utide her i løpet av uka også. Jeg merker at jeg begynner å bli vant med det. For det kjennes ikke lenger rart å bare gå ut av rommet når Mia kaster seg rundt på gulvet, hylende i et volum som er rockekonserter forunt, gjerne mens hun banker hodet hardt i gulvet fordi hun er uforsiktig.

Det har vært håndballmesterskap på tv som vi har kost oss med, vi har lest masse bøker (eller, ikke så mange, men vi har lest de mange, mange ganger denne uka) og så har vi sovet litt for lite. Det siste må Mia ta skylda for, hun har våknet litt tidlig de siste dager. Hun liker det ikke selv heller, kjefter og smeller og er sinna når vi står opp. Hadde hun bare kunnet si med ord hva som er galt. Men, sove kan vi gjøre i grava.

Nå skal jeg spille min store lidenskap for tiden: Bubble shooter!

lørdag 23. januar 2010

Ikea

I dag tok vi en utflukt til Ikea. Målet var litt stæsj til Mias rom. Og Mia likte seg veeeldig godt på Ikea! Det var masse folk overalt og masse ting å ta på, og snuppa satte full pinne fremover. Ganske uten frykt. Og nå begynner det å gå fort også, jeg må virkelig henge i for å henge på! Det går fint ute også, hun går nå til og fra garasjen på egne bein. Jeg er foreløpig litt for redd for veien, så hun tar taxiarmen når vi krysser gata, men ellers går hun selv (Ok- jeg stoler ikke heeelt på henne, så jeg holder henne i hånda).
Ettersom et magevirus har inntatt barnehagen, så var det bare et spørsmål om når vi fikk det i hus. Og det kom torsdagen, så Mia tok tidlig helg. Er fortsatt ikke helt 100%, magen er mildt sagt ustabil, men vi tok likevel sjansen på Ikea. Vi har IKKE tatt sjansen på å smitte vesle Andreas, vår nye nevø/fetter, så vi har ikke vært på besøk der enda.

Mia fikk nytt teppe på rommet sitt:

Hun fikk ramme til Ole Brumm-bildet sitt:
'

og klistremerker til å dekorere veggen:


Jeg likte godt klistremerkene, og ideen bak de generelt, men jeg var så dum at jeg ville ha med Mia da vi skulle sette de opp. Idioti. For da så hun jo hvordan de ble festet, og det varte ikke lenge for hun prøvde å rive de av. Da kommer det støv på limflata og de sitter ikke like bra når de klistres opp igjen (denne gangen litt høyere, slik at Mia ikke når de).


Rampejenta i ferd med nedriving av klistremerker


Så nå er det endelig LITT mer barnerom:


I tillegg ble det ny dørmatte på oss, men den er ikke pakket ut enda.

Vi ser an om det blir svømming i morgen, magevirus er utrolig smittsomt. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å fundere noe mer over eventuelle sykdomsleier, en heftig uke er unnagjort. Ukene med helgevakt og ekstra kveldsvakt blir gjerne heftige, og så kronet jeg det med 2 sosiale events og 1 treningskveld. Og vips, så var den uka borte.

Kryss fingrene for at det ikke blir en ny morgen med bleieskift før 6 i morgen tidlig, for det begynner jeg å bli lei av. Magevirus- gå din vei!

mandag 18. januar 2010

Tante

Jeg har blitt tante igjen! Lille Andreas er mitt fjerde tantebarn og kom til verden i dag tidlig. Han er en skikkelig plugg og det skal bli veldig hyggelig å treffe han. Barselavdelingene på sykehusene er stengt for besøk grunnet svineinfluensafaren, så vi må vente med det til de har kommet hjem.

Her er Mia, da hun var ganske fersk. Hun er seg selv lik allerede her, syns jeg

søndag 17. januar 2010

Rydding og trassing

Vi har benyttet anledningen til å rydde igjen. Først tok vi tak i rommet til Mia. Det har blitt brukt som oppbevaringsrom til hennes stæsj, og nå som hun har blitt en stor jente, så syns jeg rommet skal bli mer hennes lekerom. Så vi flyttet litt på møbler osv, for å gjøre plass til å leke. Bokhylla som tidligere inneholdt bleier og smekker osv, har nå blitt fylt med bøkene og lekekassene hennes. Og jeg tror hun likte det, for hun fosset rett inn dit da hun kom hjem fra besøk. Som hadde gått stort sett greit, bortsett fra en time hvor hun hadde vært krakilsk og sinna, og kastet seg rundt og hylt og bælja, som seg hør og bør for et trassetroll. Det er ingen tvil om at hun har temperament nemlig. Hun er veldig "enten eller": Veldig blid eller veldig sinna. Intet midt i mellom, nei. Håper ikke barnevaktene ble for skremt av dette opptrinnet... For det skjer innimellom.


Jeg ryddet også mer i mine gamle klær i dag. Noen som lurer på hvorfor disse buksene ble kastet ut?

Livet er greit også uten barn!

Nå sitter jeg her og nyter frokosten min. Det vil si, den er allerede nytt. I sin helhet, uten halvspist pålegg, som er delt med Mia. Herlig.

Gårsdagen liknet ganske mye på andre barnefrie dager vi har hatt, med de samme problemene og høydepunktene. En ting som aldri slår feil, er jo at vi er sent ute. JEG (som nesten aldri har kommet for sent til noe som helst i hele mitt liv) klarer visst ikke å beregne tida sånn at vi rekker bordreservasjon eller kino når vi er barnløse. Det henger nok sammen med at jeg har så himla mye som jeg ønsker å gjøre og rekke, og så oppdager jeg plutselig at tida ikke strekker til litt for sent.

For det ble en real kappgang mot kinoen i går. Jeg, iført støvletter som ikke er supre på vinterføre, gikk så fort som jeg klarer uten å løpe/komme opp i trav mot kinoen, og vi rakk det akkurat. Det er likevel irriterende at det alltid blir dårlig tid.


Vi så den siste filmen i Millennium-triologien til Stieg Larsson, og det var helt greit. Ikke en kjempehøydare, men altså helt ok. Deretter satte vi kursen til en biffrestaurant, hvor det ble inntatt en bedre middag. En STOR, bedre middag. Vi merker godt at vi ikke er vant med så store porsjoner til middag lenger, men vi valgte å ikke gi opp.
Så alt gikk ned til slutt, og det var to fornøyde foreldre som tuslet hjem i rolig tempo etterpå. Da vi kom hjem, så begynte en nattfilm på TV: "A few good men". Det er en film jeg kjenner godt og liker enda bedre, og siden vi visste at vi ikke skulle bli vekket av Mia morgenen etter, så valgte vi å se den i sin helhet. Det er ikke så dumt når man faktisk kan sove så lenge man vil.


Jeg kan dessverre ikke skryte av at shoppingen ble så utrolig produktiv i går heller, også det er ganske vanlig. For butikkene har jo begynt med "vårens nyheter" og det passer ikke meg. Jeg var jo ute etter klær å bruke NÅ, og januarsalget synger på siste verset og har lite å by på. Er det ikke litt tidlig med vårnyheter midt i januar? Da liker jeg bedre julemarsipan i butikkene fra oktober. Årstider og høytider lanseres tidligere og tidligere hvertfall.
Mia fikk nye smokker, vi har vært altfor dårlige på å bytte de ut. Tror anbefalingen er å bytte de hver 3. måned eller noe sånt, og i smokkehaugen til Mia er det fortsatt smokker som har størrelse 0-3 mnd... Hun bruker veldig lite smokk da, det er unnskyldningen. Den brukes i ca 1 min etter at hun har lagt seg, og så spyttes den ut.
Sambo kjøpte en gassovn som gir kjapp varme (hurra!), det ble innkjøpt kaffelattesirup slik at vi slipper å kjøpe latten vår ute hver dag til langt dyrere pris, og spisematter som det faktisk går an å søle på under middagen, uten at stoffet blir ødelagt. Så man kan si at jeg valgte å sette familiens behov foran mine egne klesbehov. Dagens speiderpris til meg, altså.
Jeg fikk likevel rasket med meg en bukse på salg til 70% avslag, en t-skjorte (vinterplagg? NEI!) til 50% avslag og en skjorte som var vårnyhet. De plaggene jeg virkelig trengte og var ute etter, de fant jeg selvsagt ikke. Og så kommer jeg på tragedien på Haiti, og så tenker jeg at det kanskje var like greit at jeg stoppet meskingen der.

lørdag 16. januar 2010

Barnefri!

Vi har barnefri igjen! Det er jommen kjekt med besteforeldre som ber om å få lov til å låne Mia enkelte helger. Mia er veldig glad i alle besteforeldrene sine og elsker å være på besøk hvor det måtte være, så dette er vinn-vinn for alle. (Selv om jeg kjenner litt på at det er rart å være uten henne.)
Planer: Vi skal råkke byen (for vår del: spise middag ute samt gå på kino, og så slokner vi tidlig hjemme fordi vi er utslitt). Høres kanskje ikke ut som råkking sier dere som ikke har barn, men vi var altså ikke veldig utelivskonger før vi fikk barn heller, så utestedene går ikke glipp av noe selv om Mia kom til verden.
Nå skal det shoppes til kortet går varmt. Ikke det at jeg er særlig god på akkurat det heller, men må man, så må man. Julas klesproblem står fortsatt friskt i minnet, og det er ganske slunkent i klesskapet. Jeg har en liste med ting som må ordnes, blandt annet har jeg satt sambo på oppdraget med å kjøpe en gassovn som fort får opp varmen her. Vi har slitt veldig nå i kulda, med altfor liten hovedsikring, som gjør det vanskelig å kombinere middagslaging med oppvarming av leiligheten for eksempel. Vi er lei av å fryse og ønsker å ligge litt foran ved neste sprengkulde.
Nå har jeg ventet på at sambo skulle komme fra posten (hvor han hadde 1 oppdrag) og butikken (hvor han hadde 2 oppdrag). Han klarte det nesten, men manglet den ene, som var bleiene fra butikken. Så jeg sendte han ut igjen mens jeg vurderer å stifte oppdragene jeg gir han på en lapp i panna.
Mangler bare at han drar ut etterpå for å kjøpe gassovn og kommer hjem uten. Hvorfor er menn så dårlige på å huske ting?
Later....

torsdag 14. januar 2010

Bøker

Mia er en skikkelig bokelsker. Hun har vært veldig opptatt av bøker helt fra hun ble opptatt av noe annet enn melkeflaska, og det er gøy å følge utviklingen hennes i forhold til bøker.

I starten var det bare tygging på hjørner. Etterhvert ble det gøy å bla i bøkene, når hun fikk det til selv. Hun kunne underholdes lenge alene, sittende med en bok i fanget. Så ble det enorm hurtiglesing på fanget til andre, det vil si å bla seg gjennom boka så fort at man ikke rekker å faktisk lese den sammen. Under alle disse tre fasene, så er det pekebøker med skikkelig tykke sider som gjelder.

Denne boka er helt oppspist

Til jul fikk hun utvidet boksamlingen sin med 3 nye bøker. Da "Mummitrollet går seg vill", "På eventyr med fargene" og "Den lille larven aldrimett" kom i hus, så ble det brått slutt med hurtiglesinga, for mammaen gadd ikke å ta med jobbkunnskapene hjem (reparere bøker). Disse bøkene har jo tynne sider, klaffer som kan brettes opp og igjen og gode historier. Så romjula ble brukt til å innarbeide nye vaner med boklesing. Og det har funket ganske bra. Det er riktig så koselig når snuppa finner frem en bok, kommer i full fart mot meg (gjerne når jeg lager middag) med en bok i hånda og verdens mest forventningsfulle smil. Da er det bare å la middagen stå (fiskesuppe er ikke sååå godt likevel...) og sette seg ned mens Mia rygger inn i beina mine, klar for å sitte på fanget. Skal hvertfall ikke sitte på det kalde gulvet, nei. Og så leser vi faktisk historien i boka. Vi blar sammen, peker på bildene og kommenterer begge to. Så sier Mia "fæddi!" og reiser seg opp for å hente en ny bok, mens jeg spretter opp for å redde stumpene av fiskesuppa.

Og sånn gjør vi det nå med alle bøkene, ikke bare de nye. Bøker med dyr har hun flere av. "Dyrene på bondegården", "Søte dyr", "Dyreunger", "Kattunger", "Dyrene på Barnas seter i Dyreparken i Kristiansand" osv. Alle dyrene sier fortsatt "bæ-bæ" i følge Mia, men vi nærmer oss litt differensiering, istad var det en lyd som lignet "gakk-gakk" når vi så på endene. Vi har bøker som heter "Biler", "Go'boka" og "Geir og gravemaskinen hans", og vi har bøker som ikke har ord, bare bilder av diverse gjenstander og ting. Snuppa har dessuten funnet frem til vår bokhylle, og der er tegnspråkordboken en av favorittene.
Jeg vet ikke om jeg liker så godt hennes fascinasjon for boka med Vodkadrinker, men den er altså en sikker vinner. Sikkert på grunn av alle fargene, hun prater masse og peker mens hun blar. Og når hun er ferdig med vodkadrinkene, så går hun over på boka om Romdrinker... Burde jeg bli bekymret? Hun har jo i tillegg vist glimrende skåleferdigheter...



Det jeg syns er kjedeligst å lese, det er Clas Ohlson-katalogen. Heldigvis har den så tynne sider at katalogen blir litt tynnere for hver gang og jeg håper at seksjonen med borr og driller snart er heeeelt borte :)



Det er snart på tide med faste lesestunder, Mia har jo hele den hvite serien til Aschehoug som hun fikk da hun var baby. Jeg gleder meg hvertfall over leselysten hennes, uansett hva hun finner på å bla i.

fredag 8. januar 2010

Forresten...



Jeg må bare kommentere denne saken, jeg kommer meg ikke unna. For denne gutten er helt utrolig og trenger en PR-rådgiver ganske så ASAP, som artikkelen ganske så riktig får frem. Festlig at så mange jeg kjenner støttet denne gutten ganske mye under MGP-tida i fjor, mens jeg var litt mer lunken. Både til sangen og fyren. For jeg mistenkte at denne Ivo Caprino-lignende fyren hadde en bakside. Og det har han jo. Ikke nok med at han sikkert har ligget med halvparten av norske 18-årige jenter (noe som stadig blir bekreftet av flere bloggkollegaer, noen av landets mest leste blant annet), men han syns det er greit å være ærlig om det i tillegg. Nå ble jeg plutselig litt i tvil om jeg heller skulle applaudere ærligheten, for jeg setter jo pris på sånt (Petter Northugs bemerkninger etter målplassering er jo noe av det jeg koser meg mest med om dagen), men jeg kommer nok frem til at denne uttalelsen blir litt sær. Som artikkelen sier: Han nærmer seg artistenes svar på Thorbjørn Jagland.
Jeg har ikke gjengitt uttalelsene her i innlegget, de får du ved å klikke på artikkelen. Og så ler du kanskje godt, sånn som jeg.

På en fredag...


En fabelaktig mattebesvarelse, spør du meg.
Du finner flere artige eksamensbesvarelser på www.funnyexam.com

Ha en flott helg i kulda.

onsdag 6. januar 2010

Griseri

Nå er det svinekaldt ute. Den likner ikke grisen denne temperaturen her, og det er lite folk ute. Og denne snøen som ligger, den er som perler for svin for min del. For jeg kunne godt vært foruten å skli bortover gata, der jeg nøffer rundt og grynter for meg selv, godt gjemt i hetta på jakka mi, med ullundertøy og de nye ullvottene. Griseflaks at jeg fikk de vottene til jul, selv om de sikkert kostet flesk. Mia fikk forøvrig helt like, noe også hun likte svinaktig godt. Hun likte også dette:

Nystrikket, grisefint antrekk fra svigermor

Heimen er forresten ryddet for julepynt og annet rot nå, og det var godt. For det var en svinesti uten like her, begynte å bli lei jul nå.

Men nå skal jeg finne bingen min litt tidlig i dag, ettersom noen må vekke resten av familien nå om dagen. Mia har nemlig bestemt seg for å bli en syvsover, så hun ligger og purker og drar seg så lenge hun kan før barnehagen, den svinepelsen!

søndag 3. januar 2010

Det å si ifra og hverdagen som nærmer seg...

Mia har blitt så mye flinkere på å få frem hva hun vil nå i jula.

  • Når hun er sulten, så går hun ut på kjøkkenet og drar i kjøleskapdøra (som hun ikke får opp) eller prøver å klatre opp i stolen sin.

  • Når hun er trøtt og vil ha dagslur, så vil hun bare sitte på armen min med laaaangt blikk og gjerne vinke "hadet" til alle andre.

  • Når hun er sliten (gjerne etter å ha småløpt rundt med dukkevogner eller triller i hastigheter som er motorveier forunt), så går hun bort til bokhylla og peker hun på videokameraet, da vil hun sitte på fanget til pappaen sin for å se på video av seg selv mens hun tar en pust i bakken.

  • Når hun trenger bleieskift, så står hun og drar i bleia, enten forfra eller bakfra. Da ser vi at det er en el-stinko-opplevelse i vente, og det bekreftes av lukten når vi nærmer oss henne.

Det er så koselig når disse nye elementene dukker opp! Og selv om jeg er veldig glad i hverdagene våre, både jobb, barnehage og alt annet, så skjønner jeg jo at disse fremskrittene vil oppdages sjeldnere i tiden som kommer. For nå får vi mindre tid sammen som familie. Og det har vært så koselig å være så mye sammen! Jeg trodde på forhånd at det skulle bli litt mer slitsomt, at Mia skulle være utrolig rastløs når det var barnehagefri og at det dermed skulle bli litt masete og lite avslapping. Men nei. Absolutt ikke.
Ikke har vi gjort all verden heller, det var heftig mye familieselskaper de første juledagene, men etterpå så kan jeg ikke skryte av en utrolig aktivitet. Vi har stort sett vært her hjemme, lekt med de nye lekene og bare kost oss sammen oss tre. Mia har blitt utrolig flink til å aktivisere seg selv med de nye lekene (kanskje det bare er nyhetens interesse?) og så sier hun ifra når hun trenger noe/vil noe i forhold til punktene over. Hun blir riktignok ganske hissig når hun ikke får til puslespillene eller legoklossene sine, men da sier hun ifra slik at hun får hjelp. Så er smilet på plass igjen. Hissig som en veps, (lik sin mor), over småting.

Døgnrytmen er litt ute å kjøre, da. Hun har sovet litt lengre hver morgen enn hun pleier (utrolig deilig!), og dermed forskjøvet på dagslur og kveldsleggetid. Men jeg regner med at det retter seg opp når vi nå returnerer til hverdagen og hun skal være på plass i barnehagen klokka 8. Akkurat nå høres det ut som et ork, men jeg vet at vi kommer fort inn i det igjen. Og at vi trives med det.



Bildet er fra Luciafeiringen i barnehagen

fredag 1. januar 2010

Jula oppsummert i bilder

Til tross for at jeg har vært utrolig mye hjemme, så har jeg blogget utrolig lite. Jeg ser nå at juleferien går mot slutten, og vi har tenkt å tyne det siste ut av den. Snart er det tilbake til striskjorta og havrelefsa. Hvilket betyr matpakkesmøring, henting i barnehagen, jobbing og den uhyggelige "middagen er snart ferdig Mia, det er bare 10 min igjen".

Jeg har nå tenkt å oppsummere juleferien med litt bilder:


Julens store slager: Kulene på juletrærne! De er kjempefine å ta på!


Julaftens antrekk!
Sjokoladefromasj til dessert på julaften














Hunden Dina, som sier bæ-bæ (i følge Mia)


Under gaveåpning

Den store hjelpen mot lange familieselskaper: Melk! En venn i nøden!


Mia leker med større barn. Hun var faktisk yngst i alle familieselskapene, men fornektet seg ikke likevel!

1.nyttårsdag forsvant den verste sprengkulda, så da var vi ute og akte. Det var veldig gøy!


Taco er veldig grisete å spise, men veldig godt! Og mye bedre enn ribbe!

Kan ellers nevne at nyttårsaften ble tilbrakt hos en venninne av meg, hvor Mia ble eneste barn. Men hun var med på forrett, og gikk og la seg når hun ville i andre etasje mens festen fortsatte i første. Og det gikk kjempefint. Flinke festjenta!