torsdag 23. desember 2010

Kvelden før kvelden

Nå tar vi innspurten, og jeg slenger inn et blogginnlegg mens jeg venter på Greven og Grevinnen, evt Grevinnen og Hovmesteren, for å fortelle om vår koselige dag hjemme med forberedelser.
Vi startet med rydding av hjem. Det er faktisk den største jobben. Mulig at hybelelefantene mener noe annet, men det har vært en skikkelig bøyg denne gangen. Nyttårsforsettet mitt må være å ikke vente så lenge før jeg begynner skikkelig rydding. For nå har det bare tårnet seg opp i alle retninger, og da ble det bare verre og verre å ta tak. Og man får ikke vasket noe særlig når det er rot overalt.
Så Mia og jeg tok oppfordringen til Tante Sofie fra "mommby" og sang "Å huff a meg og huff a meg, her er det mye rot" og brettet opp ermene.
Så tok vi turen på butikken og handlet ukens runde. Mia valgte nisselua, og fikk anerkjennende nikk hele veien. I tillegg hadde hun på seg sin nye røde dynejakke, så det var en real nissemor ja!
Da vi kom hjem, så skulle vi pynte juletre! Mia gledet seg masse og satte iherdig i gang:

Det ble mye pynt på den ene siden, helt til jeg korrigerte litt slik at hun skjønte at pynten skulle rundt hele. Og i litt forskjellige høyder, så jeg heiste henne litt opp. Jeg var ikke forberedt på så mye ødeleggelse som det ble på den hjemmelagde pynten, for Mia var ikke så veldig forsiktig. Det finnes jo ikke tålmodighet i denne verden, så jeg måtte trå til med å teipe sammen den lange lenka og reparere flere kurver. Men, utrolig nok, så holdt hun hele veien til treet var ferdig pyntet. Ga seg ikke før alt var tomt i boksene!
Da gikk hun over til sykling, siden mamma holdt på med støvtørking på rommet hennes:

Men å sykle på badet? Vet ikke helt jeg. Men dreisen på syklinga, det har hun fått. Hun skjønner at hun skal tråkke, men det er litt tungt. Når hun først kommer i gang, så tar hun flere meter. Flink!
Og Mia er reneste fotomodellen. For hun er ikke vond å be når vi spør om å få ta bilde oppstilt foran det ferdige treet.

Til middag hadde vi grøt. Med mandel. Og hvem fikk nøtta, med tilhørende marsipangris?

Det er mulig at det var ørlitt fikset, hvem som skulle få nøtta. Men det var spennende for noen, og Mia var veldig engasjert der hun rørte i grøten sin etter nøtta. Hun skjønte konseptet, at noen hadde en nøtt i porsjonen sin, og at den som fant nøtta var heldig og skulle få noe godt.
Og grisen var oppspist før jeg hadde ryddet av bordet.
Jeg gleder meg masse til i morgen! Jeg vet at Mia får masssssse fint, og hun er veldig engasjert til både kirketur, juletregang og julenissen. Og så er jeg litt spent selv også, man blir aldri for gammel til å glede seg til julaften!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar