søndag 5. september 2010

Ullevålseter

Da jeg skrev at vi skulle "ut i skogen og opp i trærne" i forrige innlegg, så stemte det ganske bra. Bortsett fra at vi ikke var oppi trærne. Som tidligere nevnt, så elsker jeg marka om høsten, og vi får ikke brukt marka nok i mine øyne før den fæle snøen kommer. For da har jeg ikke bruk for marka lenger...

Vi dro til nordmarka. Kjørte til Frognerseteren og gikk innover derfra til Ullevålseter i nydelig høsttemperatur, sol og på en flott grusvei tilrettelagt for barnevogn. Etter 4 km, så åpenbarte det seg følgende:


Vi var ikke alene, nei!

Vi kjøpte de berømte Ullevålsetervaflene til blodpris og koste oss i sola. Det ble litt lek også, selv om utvalget ikke var all verden. Så da leker vi med steiner:



Vi kjøpte en Solrik til tilbaketuren og gikk på do før vi gikk tilbake:


Basert på disse bildene, så skulle man jo tro at Mia er en "over gjennomsnittlig" friluftsinteressert 2-åring og at hele turen var en fryd fra ende til annen. Det stemmer ikke. Det å sitte i vogna er dritkjedelig med mindre man blir bestukket med kjeks, det å gå selv er slitsomt og kjedelig med mindre det er nedoverbakke slik at man kan løpe som en villmann og falle og slå seg, og bæremeis er for babyer.

Det gjelder å finne på ting! Som å plukke bringebær:


Mia elsker bringebær, og plukket ivrig det hun fant. Rett i munnen, med eller uten stilk...

Vi plukket blomster og samlet kongler. Siden det var sparsomt på konglefronten, og Mia ikke hadde enorm fremdrift i riktig retning, så måtte vi lure henne ved å kaste ut konglene fra vogna foran for å la henne finne de på nytt. Det funket fint en stund, selv om jeg mistenker at hun skjønte hva som skjedde :)

Turen til Ullevålseter er ikke så inmari lang, men den er ganske bakkete. Det er mye opp og ned, og Mia kommanderte oss til løping både titt og ofte når hun ikke hadde ork til å løpe selv. Så sambo og jeg, med kort pust grunnet en evig forkjølelse, var gode og slitne da vi kom tilbake til bilen. Hvor Mia presterte å sovne flere ganger grunnet mye frisk luft og et energisluk av en tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar