søndag 22. august 2010

Det beste fra to verdener

Det er nemlig det å ha barnefri. Det å kunne nyte sin egen ungdom samtidig som man vet at poden koser seg veldig et annet sted. Mia var så hjertelig i avskjeden i går, at det var null vanskeligheter med å dra. Det var "hadet mamma" og kos og ikke måte på.

Vi startet med nødvendig mathandling før selve racet begynte. Det er nemlig om å gjøre å rekke mest mulig, bruke tida best mulig. Så det er så vidt jeg gidder å puste i mellom.

Startskuddet gikk på nye Storo Shopping. Jeg hadde selvsagt laget meg en liste på forhånd over hva jeg kunne tenke meg å shoppe, inspirert etter siste Ellos-katalog. Så da var det bare å sette i gang. Sambo fikk rett og slett beskjed om å gå minst mulig i veien, så han ordnet skistativ og et par andre ting til bilen, før han dro hjem og la seg på sofaen med noen DVDer. En viss forskjell fra meg som ønsket høyt tempo... Jeg fikk med meg endel på lista (myyye høstklær), inkludert en jakke til sambo og hårstrikker til Mia (føler meg litt bedre når det varme visakortet blir brukt på ting også til andre). Så ble jeg sulten (utrolig nok...), men det å få seg mat på dette senteret var ikke lett. Kilometere med kø overalt. Jeg kom meg hjem, heiv i meg mat mens jeg konstaterte at jeg kunne rekke 1,5 time shopping til før vi skulle på kino. Jeg løp videre og fikk frist til 17.45 på å være hjemme hvis vi skulle ha håp om å rekke kinoen. Jeg ramlet inn 17.44. Iskald beregning selvsagt. Vi kledde oss opp (jeg rakk ikke sminke, men det rekker jeg sjelden) og vi rakk filmen med god margin.




Vi så Kommandør Treholt og Ninjatroppene. Vet ikke helt hvorfor, og den var ingen høydare. Har lest meg opp på Arne Treholt i ettertid, da.

Så hadde vi middagsreservasjon på vårt favorittspisested, som dessverre ikke innfrir nå heller. Det gjorde det heller ikke forrige gang, så nå har vi erkjent nederlaget og har spist der for siste gang. Det er ikke det at maten er dårlig, men porsjonene har blitt mindre, tilbehøret mindre og de har tatt vekk noe av det faste vi alltid har spist (en sideorder). Sånn sett er det greit med mindre porsjoner, men da sjokoladekaka til dessert var tørr, så surna jeg. Vi tipset ikke all verden, og gikk en tur før vi skulle på Musikalsk aften på Stand Up- festivalen på Latter.


Og når enden er god, så er allting godt. Virkelig. Det var et forrykende bra show, som var morsomt 1,5 time i strekk. Gode komikere, nye slagere og gamle travere. Underbuksehumoren til Tom Mathisen er fortsatt morsom, mens Bye & Rønning kom med nye ting vi ikke hadde hørt. Knut Lystad er en racer på tamburin i pol-pose, Atle Antonsens sang om "Kreft og Kardang" er en legende og Trond Hansen er et musikalsk høydpunkt. Vi gikk derfra i superhumør, og alt om dårlige turer på kino og restaurant var glemt. Heldigvis kunne vi gå hjem uten å henge på kjøttmarkedet, slippe kø på utesteder og unngå folk som er altfor fulle fra Haugesund.

Vi la oss med det vi gledet oss kanskje aller mest til: å kunne sove uten at det plutselig kommer en Mia løpende inn eller en Mia som våkner altfor tidlig neste morgen. Fantastisk uthvilte, så våknet vi sent og til solskinn! Vi ryddet endel i kjellerstua før vi innså at sola kallet, og vi kjørte til Frognerseteren for en kort tur før Mia skulle hentes. Det er så herlig å gå tur på høsten, og jeg skal virkelig jobbe for å få til flere turer i marka i år.


Så ventet Mia og en middag hos mamma og pappa. Det er veldig koselig når hun blir så glad for å se oss, og hun kunne fortelle masse om hva hun hadde opplevd, dog ikke alt i historien er like enkelt å forstå... Det er jo litt snaut med ord enda. Men hun ønsket ikke å være med hjem, og det er jo en suksessfaktor i seg selv. Hun skal jo tilbake allerede neste helg, hvor sambo og jeg skal på bryllupsfest.

Nå venter en uke med ferdigstillelse av bad, en mulig verandadør på plass og planlegging av neste oppussingsprosjekt. Og slik går no dagan.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar