fredag 28. mai 2010

Knall og fall


Verden suser avgårde mens 2 åringen blir stadig mer dristig. Hun er ikke lenger forsiktig og underende til hva som finnes rundt neste sving. Hun er ikke beskjeden ved matbordet (hoppet vel egentlig over akkurat den perioden) og elsker fart og spenning på huska, såvel som i sklier. Og i løpet av 1 døgn har hun fått erfare konsekvensen av å være dristig. Det startet sent i går kveld med at hun datt ut av den nye senga si. Den har sengehest som likssom skal beskytte mot den slags, men den hesten regnet nok ikke med verdens største turner som eier. Det er virkelig helt utrolig hvor mye den lille kroppen beveger seg mens hun sover. Og jeg vet heller ikke akkurat hvordan hun klarte det, men plutselig var det altså hyl og en forfjamset snupp som lå på gulvet. Hun var veldig trøtt og veldig klar for å sove videre. Ingen synlige skader og gråten ga seg fort. Og det er hele 30 cm ned til gulvet, så det er neppe noen krise. Likevel ingen god følelse for meg utover natta.
Og hva skjer når vi kommer hjem fra barnehagen i dag? Jo, Mia faller ned 4 trappetrinn i oppgangen. Heldigvis så jeg ikke det fallet heller, og det er nok like greit. Mia pleier jo å gå trappa opp til døra selv, mens jeg drasser med meg vesker, post, barnehagesekker, luer som har blitt kastet av på vei hjem osv osv. I dag hadde jeg også med meg barnehagevaskeposen, for det er vi som har vaskeuke av fellesting fra barnehagen. Uansett, så gikk jeg som vanlig først opp trappa og låste opp, mens Mia kom dultende litt etter med elefanten sin. Jeg legger fra meg alt pakket, og så kommer den forferdelige lyden av en jente som detter ned trappa. Jeg vet ikke helt sikkert hvor langt opp hun kom eller hvorfor hun falt. Men heldigvis, så hjelper det med litt trøst ganske fort, samt bestikkelser. Den beste måten å sjekke om hun er ved sine fulle fem, er å spørre om hun vil ha melk og fullkornskjeks. Og det svarte hun kjapt "ja!" på samtidig som gråten stilnet helt. Og heller ikke nå er det synlige skader på denne kroppen. Ikke flere sår eller skrammer enn de som ble med hjem fra barnehagen hvertfall.
Betryggende er det også å vite at begge disse hendelsene utløste mindre gråt enn ved henting i barnehagen den siste uka. For med den hylinga det medfører, så tror jo nabolaget at vi bedriver barnemishandling i stor skala, med langt verre ting enn fall uten skader.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar