søndag 18. april 2010

Utfordringer og Mia

I går fikk jeg testet mine evner på ukjente marker. Jeg var i utdrikningslag, og fikk prøvd meg på curling! Jippi! Det har jeg hatt veldig lyst til lenge, så jeg gledet meg masse. Og det overgikk forventningene!!! Vi hadde litt teori med en instruktør først, så litt testing med de rare skoene, kost og balanse på isen. Så kom steinene med på testinga, før konkurransen braket løs med 2 lag. Konkurranseinstinket mitt våknet, men talentet kunne ikke svare. Jeg var likevel på vinnerlaget til slutt, og det var så utrolig gøy å spille. Det er vanskelig; dersom jeg fikk riktig retning på steinen, så bommet jeg på farten og motsatt. Vi koste oss på isen, heiet på hverandre, kostet heftig for å holde varmen og ble gradvis bedre og bedre. Til slutt var vi komfortable på isen faktisk.

Etter litt lunsj skulle vi testes på ny: Vi skulle danse hiphop! Ganske så annerledes enn curling, og på ingen måte noe mindre utfordrende! Dette er en dansestil som er helt ukjent for meg, og for å klare å følge med instruktøren på koreografien vi skulle lære, så stilte jeg meg langt frem. Forrige gang jeg hadde slik instruksjon så sto jeg langt bak, og da var det vanskelig å se skikkelig. Så jeg ga blaffen i all sjenanse og ga jernet. Problemet med hiphop er jo at det skal se kult ut og man skal ha en viss attitude. Hvilket jeg ikke har. Speilbildet mitt sa definitivt ikke: "Yo. Du er kul". Sliten ble jeg også. Selv om jeg er i bra fysisk form og trener regelmessig, så var det utrolig tungt med mye bøyde knær i denne dansen. Jeg fikk kjørt meg på lårmusklaturen min. Om jeg hang med koreografisk sett? Nei. Det var dritvanskelig, og dermed utrolig gøy!

Vi avsluttet med festmiddag hos en av jentene, med nydelig mat og god stemning. Jeg var utrolig sliten etter hardt program, og jeg var ganske ferdig. Så var det tid for quiz etter middag, og da våknet konkurranseinstinktet igjen. Hadde en heldig quizrunde og var på det vinnende laget etter høy utpsykingsfaktor. Når man later som om man har peil, så blir fallhøyden stor (og til tider ubehagelig for andre...), så da smaker seier'n ekstra godt! Sovnet nesten i taxien på vei hjem og alle, inkludert bruden, så ut til å være fornøyde med dagen!

Jeg spratt likevel opp tidlig for å være med Mia og sambo på svømming i dag tidlig. Vi hadde egentlig bestemt oss for å ikke være med på neste kurs, men så ombestemte vi oss i siste liten siden Mia syns det er så gøy og det er greit å ha en fast aktivitet på søndager. Hun bruker masse energi i bassenget og måtte ha en liten lur da vi kom hjem. Etter luren skulle sambo bytte dekk på bilen mens Mia og jeg lekte. Som vanlig, så ble det noe tull under dekkbyttet. Det skjer alltid. Bolter som knekker, for eksempel. Så når sambo hadde ødelagt 4 bolter, så stoppet han. For da var ikke et eneste dekk tatt av. Trenger eksperthjelp igjen.

Vi tok middagen på en lokal kneipe. Mia fikk deilig pølse og potetbåter og en barnestol å sitte på, og mer trenger hun egentlig ikke. Det var riktignok noen fotballfans som ble litt forstyrret av 2-åringen som løp rundt og sang "Bæ-bæ lille lam" ganske høyt, men det får de tåle. Hvor viktig er det egentlig at det er musestille når John Carew skal bomme på en straffe?



Slækking i joggings på søndag. Tegneserier på TV fenger stadig mer for tiden, og tar oppmerksomheten vekk fra Biltema-katalogen som skulle koseleses i godstolen

Jeg var jo borte store deler av dagen i går og jeg følte faktisk et savn. Jeg føler egentlig bare mer og mer savn når jeg er borte fra Mia nå, for vi får bedre og bedre kontakt. Da hun var baby, så hadde vi det ikke på den måten vi har det nå. Det var en annen type kontakt, og jeg opplevde ikke den som like sterk faktisk. Nå snakker vi sammen og forstår hverandre bedre. Hun er utspekulert og har mye humor. Hun prøver seg på ting hun vet ikke går og smiler bare når jeg sier nei. Og smilet sier: "Jeg vet jo det, mamma, jeg bare tuller".
Det dukker opp nye ord hele tiden. Siden sist har følgende reportoar kommet til: Bade, blæ-blæ (bleie), briller, tjex (kjeks) og erf (skjerf). Og sikkert flere jeg ikke husker akkurat nå.

Det var hvertfall utrolig hyggelig å bli møtt av Mia hylende "Mamma!" i dag tidlig mens hun skulle opp i senga for å gi meg en kos. Som om hun ikke hadde sett meg på evigheter. Og så kjente jeg at jeg er utrolig støl i hele kroppen og går som en 95-åring. Det er prisen for å hygge seg uten barn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar