fredag 23. april 2010

Is


Is. Det magiske ordet er: is.


Sambo hadde bursdag og jeg hadde virkelig hevet meg i selen for å lage den fantastiske middagen: Fiskekaker.... Huff og æsj. Dessverre så tenkte jeg meg altså ikke om da ukens innkjøp ble gjort, og jeg skjønte blemma under lunsjen på jobb. For det var ganske stusselig da jeg fortalte om de ikke-så-veldig-spennende fiskekakene sambo skulle få som bursdagsmiddag. Jeg ble faktisk ledd av, og jeg skjønte at jeg måtte trå til på annet vis. Så jeg kjøpte is til dessert, for å få en piff på måltidet. Jeg er nemlig ikke så god på å lage mat, så det å piffe opp den hvite sausen for eksempel, det får jeg ikke til. Og med en sulten Mia som tusler rundt meg på kjøkkenet, så blir det ikke den mest enorme kreativiteten. For både min datter og jeg er meget sultne mennesker. Hele tiden. Og spesielt etter jobb/barnehage.

Men det ble is. Mia ble tidlig ferdig med fiskekakeporsjonen sin, og skulle som vanlig ha med mammaen sin på å gå fra bordet, hånd i hånd, syngende "Bæ-bæ, lille lam". En svært vanlig avslutning på middagen hjemme hos oss, det var bare det at jeg ikke var ferdig, så jeg nektet. Og Mia la seg ned i sinne og ropte og bar seg slik bare toåringer kan. Så kom det magiske ordet fra meg. Og vips var Mia på beina, regn var blitt til sol og Hallelujastemningen slo til for fullt. Mia fikk hastverk med å rydde av bordet og få på desserttallerkner og skjeer. Og isen varte og rakk i en halvtime med mye "mmmmmmmm"-lyder fra barnestolen.
Sambo satte også pris på isen, og han fikk dermed selskap av en datter mye lenger enn han pleier, for Mia var på sukkerkick uten muligheter for å ville legge seg på leeenge. Og det er jo koselig det og.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar