søndag 29. november 2009

Endelig!

Da er adventstida offisielt i gang. Jeg brukte gårskvelden på å pynte, så nå har vårt hjem atter en gang blitt overfylt av lilla lys, nisser og andre nødvendigheter i denne stund. Årets utfordring har vært plassering, for all pynten er ikke like "1,5 åringsvennlig". Og Mia har dratt rundt på alt hun har fått tak i, som seg hør og bør.
Førjulstida er noe av det beste jeg vet om, og jeg skrev et ganske langt innlegg om det i fjor: Den magiske ventetiden Noe av det jeg gleder meg mest til i år, det er at Mia kommer hjem fra barnehagen med selvlaget julepynt, jeg vet at de har planlagt juleverksted i barnehagen :)

Jeg har hatt litt småpanikk fordi jeg har kommet i gang så sent med juleforberedelser i år, men etter gårsdagens maraton, så er jeg helt i vater. Kalenderne til sambo og Mia ble ferdige forrige helg, julekortene mangler kun å påklistres bilde, og i går kjøpte vi 10-15 julegaver, fordelt på to turer (før og etter Mias lur). Så nå er vi faktisk nesten ferdige. Mangler en til en onkel og så har vi ikke kjøpt noe til hverandre. Ellers i mål. God følelse. Jeg har riktignok noe igjen på noen av gavene, men det er ting som skal ordnes og ikke kjøpes i altfor fulle butikker.

Og så har jeg funnet en gammel julesangfavoritt som jeg sikkert ikke har hørt på 20 år! Dere på min alder husker vel Maj Britt Andersen, og låta heter "God jul". Nydelig.

Apropos barndommen min, så fikk Mia nye støvler i går. Valget falt på Cherrox. Så nå holder hun seg forhåpentligvis varm og tørr på føttene fremover. De skulle prøves inne i dag.

Mia tester sin mors badehette. Veldig tøft å ta den av og på.

fredag 27. november 2009

En busy småbarnsfamilie + sjuklinger

Siden sist, så har jeg vært på "Litt av en mann" med Rune Andersen. Han og Espen Beranek Holm er veldig morsomme, så jeg anbefaler showet. Ganske stiv pris vil jeg si, men takket være velferdskomiteen på jobben, så slapp jeg unna med halve prislappen. Og det er hyggelig å finne på noe sosialt med jobbfolk. For jeg jobber sammen med ordentlig hyggelige mennesker.

I går hadde jeg tatt fri, for Mia skulle få svineinfluensavaksine. Vi troppet opp på Helsestasjonen 08.04 og fikk dermed kun en fransk gutt på 2 år foran oss i køen. Mia var dermed ferdig vaksinert 08.15. Ettersom det var så lite kø, så fikk også jeg tilbud om vaksine, en etasje lenger ned i bygget. Og da vi kom opp igjen etter at jeg hadde fått sprøyta, så var det ganske mye mer kø. Vi lekte en stund, i de 20 min vi skal vente etter at vaksinen er tatt, og jeg merket at Mia var litt småslapp. Ville helst sitte på fanget og lese bok, fremfor å tusle rundt. Det at hun ikke ville tusle, kan jo også skyldes at hun fikk sprøyta i låret. Og at det kanskje var litt ømt.
Det skal forresten nevnes at Mia var veldig tapper, gråt littegrann da hun fikk stikket, men det kom seg da hun oppdaget en svær ball på lekerommet. Derimot ble hun veldig lei seg når jeg fikk sprøyta. En jente med empati, dette her.
Mia kviknet til da vi kom ut. Satt og sang hele veien til barnehagen, så jeg så ingen grunn til å holde henne hjemme. Hun ble levert og jeg gjorde meg klar for litt shopping av julegaver. Jeg kom meg nesten ned til sentrum før barnehagen ringte. De opplevde henne som irritabel og sint, hadde ikke feber, men altså ikke god allmenntilstand heller. Så da ble det hjemmedag likevel, med en Mia som var litt klengete, men i godt humør. Vi fikk innkjøpt en julegave sammen, så da er jeg hvertfall LITT i gang!

På kvelden var jeg på spillkveld igjen, som vanlig veldig hyggelig, men jeg våknet i dag til en merkelig reaksjon på kroppen. Den var verkende, jeg fikk vondt da jeg satte meg på en stol, var litt småkvalm og uggen. Dette er noe nytt for kroppen min, så jeg tror det er en reaksjon på vaksinen. Selv om jeg drakk alkohol i går, så pleier ikke kroppen å reagere på denne måten. Så Mia ble sendt i barnehagen, hun var blid som ei lerke, mens jeg tar dagen hjemme. Jeg har blitt litt mer forkjølet, og føler meg litt fjern.

Ettersom det ikke ble julegaveinnkjøp i går, så må jeg slå til i morgen. Så jeg har ikke tid til mer bivirkninger av vaksinen. Regner med at det gir slipp i løpet av dagen.


Mia tar med seg alt hun kommer over i trilla si. Og så triller hun rundt og rundt. Her er trilla så full at det nesten renner over..

tirsdag 24. november 2009

Jentefest

På en helt vanlig tirsdag, så skulle Mia og jeg ha kvelden alene. Jeg bestemte meg for en alternativ middagsmeny, bestående av retter jeg vet Mia er glad i. En slags Mia-favoritt-tapas!


På tallerknen kan vi se spor av burger, hamburgerbrød, ketchup, pastarør, mais og agurk. Ketchup var vinneren, burgeren den desiderte taperen.

video

Etterpå, så skulle Mia gå seg en tur. Og hun gikk og gikk med trilla. Runde på runde. Veldig greit å bare sitte på sofaen mens berta underholder seg selv.

Ettersom jeg er alene, så slår husmorgenet til igjen. Både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen kjører for fullt, og nå skal jeg i gang med rydding. I morgen skal vi ha vertshjem, så jeg får sette opp sengene og stolene, komfyrvern og stelleopplegg. Og litt generell rydding er heller ikke dumt i den heimen her.

I morgen er det forresten min tur: Jeg skal på show på Latter! Gleder meg masse!

søndag 22. november 2009

Pleonasme

Dette er et fascinerende ord. Det er nesten like fascinerende som fenomenet i seg selv. Ordet betyr altså smør på flesk, at man sier det samme flere ganger, men med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. Eksempel på pleonasme: "En gammel olding" og "Jeg pleier som regel å gå til jobben".

Jeg er enda mer fascinert av det som er motsatt pleonasme. Med det mener jeg at man setter to helt motstridende ord ved siden av hverandre istedefor to like. "En fantastisk bilulykke" for eksempel. Det er to ord som overhodet ikke har noe å gjøre ved siden av hverandre.
Jeg fant derfor et skilt på Rema som jeg syns er motsatt pleonasme:


Hvordan kan lutefisk være fersk?? Det er jo tørket fisk som deretter ligger i vann og lut ganske så lenge i følge wikipedia!

Barnefri

Mia har vært hos svigers i natt, ettersom sambo og jeg tok turen i et 75 årslag i går kveld. Det ble bestemt for mange uker siden at selskapet skulle være barnefritt, så Mia pakket overnattingssaker og dro til Bærum. Hvor alt hadde gått knirkefritt. Igjen. Svigermors hjemmelagde kjøttkaker hadde sklidd ned, lekene der ute var kjempestas i forhold til de her hjemme og formen var topp. Svigermor sukket nok litt tungt da Mia bestemte seg for å stå opp i 5 -tiden i dag tidlig, og jeg er litt usikker på hvordan vi skal gripe an dette med soving. For 5-tiden er slett ikke greit. Og denne uka har det vært mye rare sovetider.

En ting svigermor er veldig god på, det er å presse Mia til å gjøre ting hun egentlig ikke liker. Sånn som å gå for egen maskin og å tegne med fargestiftene istedefor å spise de. Så det første Mia gjorde da hun kom hjem, var å krabbe rundt i full fart og å putte fargestiftene i munnen... Vi har da egen vilje og vil være obsternasige!

video

Vi fikk likevel lurt henne til å gå i skytteltrafikk mellom lekegrinda (for å kaste dyra fra bondegården) og bordet for å hente de. Som dere ser, så er hun fortsatt ganske ustø. Så jeg kaller henne ikke "gående" enda. For det er et par skritt, og så hiver hun seg i bakken som en italiensk fotballspiller innenfor 16-meteren.

Forresten, så er det alltid godt med barnefri og det var et hyggelig 75 årslag med indrefilet av hest på menyen. Vi koste oss.

lørdag 21. november 2009

Hva er det egentlig med narkomane og rollerblades?


Jeg ler meg i hjel av de narkomane rundt omkring i sentrum. Mulig det er mer politisk korrekt å si "folk i et belastet rusmiljø" eller noe i den dur, men jeg går for "narkomane". For det er kortere og mer rett på sak.

Når de står sammen i en gjeng og hutrer, hvorfor er det alltid minst en person på rollerblades? Er det sånn at de narkomane tar helsen på alvor (!) og bruker de til mosjon eller er det bare fordi de syns det er gøy med blades på beina? Og neste spørsmål blir da: Når de kjører dopet rett inn i armen med sprøyta, er det da bedre for helsa enn om man går på rollerblades uten hjelm? For hjelmen skal på! Alltid! Sikkerheten er ivaretatt med hjelmen likssom, men hvor sikkert er det egentlig å gå på rollerblades når man er rusa? Tror de at det er tryggere da? Jeg bare spør.

Det blir litt som å kappe stein med vinkelsliper midt på lyse dagen, uten noen andre arbeidere i nærheten, iført refleksvest og hjelm, men ikke briller og hørselvern...

Takker forresten "Torsdag kveld fra Nydalen" for inspirasjon til dette fenomenet som førte frem til dette innlegget. Et glitrende og stadig bedre program etter mitt syn.

Den nye favoritten

Dette er altså snuppas nye favoritt over alle favoritter:



Boka "Farm", en kombinert bok med historie og puslespill. Det er altså 4 dyr: Kua, grisen, sauen og endene, som er puslespillbrikker som kan tas ut. På den første siden er alle 4 dyrene samlet:


og på de påfølgende sidene, så skal man altså pusle på plass et riktig dyr. Hvem hører hjemme på de blå sidene med vannet, for eksempel.
Mia er blitt en skikkelig racer! Hun får på plass brikkene på riktig sted, og skjønner at hun må tilbake til første side for å hente brikkene før de kan festes på riktig plass senere i boka. Hun får selvsagt skikkelig applaus når hun klarer å sette brikkene skikkelig fast (ikke bare legge de løst på riktig side som hun gjorde i starten), og bidrar gjerne med applaus til seg selv.
Denne boka fant jeg på et loppemarked i høst, til den nette sum av 10 kr. Så selv om den er på engelsk, så tilgir jeg boka for det.

torsdag 19. november 2009

Litt trass..

video

I fare for at bloggen blir helt lyserosa, og "jeg har verdens beste unge" osv, så legger jeg her ut en video på hvordan hverdagen OGSÅ kan være med en Mia i trassalderen... Hun har det ikke vondt eller fælt, hun bare får ikke viljen sin. Og da blir hun veldig, veldig sinna. Rett etter at denne videoen ble filmet, så var hun helt blid igjen. For da fikk hun det som hun ville, med kjøring i trilla.

Jeg fikk hyggelig sms av bydelen i dag. De kunne nemlig tilby Mia en baconsykevaksine, så nå skal hun vaksineres til uka. Det blir nok bra. Jeg valgte å vente til neste uke, fordi Mia skal være hos besteforeldre nå i helgen. Så da tenkte jeg det var greit at hun er i form, og ikke har en bivirkning av vaksinen, som veldig mange får.

Og så skjer det mye gøy nå fremover! Fest på lørdag, "Litt av en mann" med Rune Andersen på onsdag og snart er det julebordsesong. Glær mæ!

tirsdag 17. november 2009

Mer tannsmerter

Kl. 06.17 i dag: Luringen på tur... Med melkeflaska!

Nå er vi i tannhelvete igjen... Lille knegg har tydelig vondt og er frustrert. Faktisk så frustrert at hun ikke ville ha middag i dag. Som var kjøttkaker, som hun er så glad i! Det var et utrolig merkelig syn, det å se jenta sitte og trasse istedet for å kaste seg over kjøttkakene i et glupsk tempo. Dessverre er dette noe vi bare må jobbe oss gjennom, og det er fortsatt flere tenner som skal melde sin ankomst. Håper at hun klarer å sove natta gjennom, det fortjener hun etter mye vondt i dag og i kveld!

søndag 15. november 2009

Juleforberedelser, bursdag og helgevær


Nå jobber jeg for alvor med å finne motivasjonen til juleforberedelser. Jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste julegave enda, og det er meget sent til meg å være, at jeg ikke har begynt i midten av november!

Jeg har begynt å samle ønsker fra andre, jeg har begynt på julekalendere og jeg har begynt å tenke på hva jeg ønsker meg selv. Alt er på begynt-stadiet. Nesten. Det jeg derimot er ferdig med, det er julekortene. Så, for å teste lysbildefremvisningen her på bloggen (den var faktisk veldig enkel!), og for å prøve å mane frem litt julestemning hos meg selv, så har jeg nå laget en lysbildefremvisning over årets julekort. Forhåpentligvis klarer jeg å ta meg sammen nå.


Jeg kan nevne at gårsdagens 3 årsdag ble vellykket. Åstedet er på ca 80 kvadrat, og de faktiske tall var som følger:

10 barn under skolealder
5 fedre
8 mødre, hvorav 3 var gravide og 3 var ammende
60 pølser
5 kakesorter

Dette resulterte i:

2 kjempekrangler om lekekomfyren
1 seigt stuegulv
1 knust kaffekopp
Konstant kø på doen
Bestikkelser i form av Lollipop til de barna som holdt ut lengst

Og vi koste oss skikkelig. Heldigvis er det lov å avslutte litt tidlig i sånne selskaper, for man blir virkelig sliten. Mia sovnet som en stein hvertfall.

I dag har vi vært på svømming igjen. Like stas som alltid. Men jeg lurer på hvorfor det regner hver gang vi er på svømming? Jeg har ikke lagt merke til det dårlige helgeværet før. Men det er altså dårlig.

fredag 13. november 2009

Endelig fredag!


Hmm... Hva er disse rare hvite greiene som kommer ned fra himmelen? Og hvorfor er det så mørkt ute så tidlig?

Mia Klatremus skal nå klatre på alt. Hele tiden. Først i dag skjønte jeg hvorfor. Barnehagen har nemlig begynt å leie et nytt rom i bygget de holder til, så nå har ungene fått veldig mye mere plass å boltre seg på. Foreløpig er det litt lite innredning, men de har skaffet/(funnet) en gammel sofa. Og den er veldig morsom å hoppe i! Jeg ser for meg at Mia har sett litt på de større ungene, idet de hiver seg opp i sofaen for å hoppe. Da jeg hentet henne isted, så var det rene hopp-o-rama hvertfall.

I morgen skal vi i 3- årsdag. Forberedt på høyt støynivå, lite plass og mye unger.

tirsdag 10. november 2009

Men bloggen var ikke død!

video

Mia og pappaen har krig hvor de kaster kosedyr over grinda og tuller med de. Mia skrattet godt hele veien, men det dabbet litt av da mammaen skulle filme.

Bloggen er ikke død (for de av dere som trodde det), det er bare litt lite tid og litt lite kreativitet herfra. Og det går i ett på jobb og privat. Nå skal de to tingene kombineres, da jeg skal på avdelingsseminar med jobben i morgen og torsdag. Spennende.

Mia har visstnok gått mye rundt (dvs: trent på å gå) i barnehagen, og hun er helt propell her hjemme. Hun står nå meget stødig på sine to bein uten støtte, og hun tar stadig oftere et par skritt for å komme seg frem dit hun ønsker.

Og nå skal jeg pakke. Uten at jeg vet helt hva man har med seg når man skal på to-dagersseminar.

lørdag 7. november 2009

En kunstner er født?





Mia og jeg tok en tur til sentrum i dag, mens sambo fikset med dette skakkjørte badet vårt. Vi skulle kjøpe 3 årsgave, hvilket vi gjorde, og så fikk Mia en brannbil i tillegg. De var uadskillige i lekebutikken, så da ble den med hjem. I lekebutikken fant vi også disse fargestiftene, som Mia slo seg løs med hjemme. Hun tegnet, på papir, i egen munn og på gulvet. Alt ettersom hvor det passet best.

Vi traff en og annen fotballsupporter ute, vil jeg si. På Youngstorget gikk vi på sirkusteltet til Molde. En trivelig kar som var litt full fikk Mias oppmerksomhet, hun pekte på han og sa "Se!" og han lot henne låne skjerfet sitt. Det som det står "Cup" og "finalen" på. Mia er så tillitsfull at det var helt greit.
Mens vi ventet på mamma, så spiste vi litt bolle:

Mia har denne uka eksperimentert med å ikke sove på dagtid i barnehagen, og hun ville ikke sove noe her hjemme før vi gikk ut heller. Overraskelsen var derfor stor da snuppa plutselig sovnet i vogna si på vei hjem fra byen. Klokka var 14.30!! Hva er det for et tidspunkt å sove på? Og hu ble borte 1,5 time, da valgte jeg å vekke henne av frykt for at nattesøvnen skulle gå åt skogen. Vi får se hvordan det går, hun sovnet hvertfall til vanlig tid i kveld.
Jeg glemte å kjøpe farsdagsgave i dag... Det er litt nedtur. Jeg har allerede bekjent mine synder til sambo, sånn at han ikke blir altfor skuffet i morgen. Jeg hadde heldigvis ikke noen veldig gode idèer om hva jeg skulle kjøpe uansett, men det kjennes likevel dårlig.

fredag 6. november 2009

Ukeslutt

Lille knegg har plutselig lært å klatre! Hun kom seg til slutt opp på alle fire på krakken uten hjelp.(Etter litt fomling, selvsagt).

Da var enda en arbeidsuke ferdig, og den var faktisk full fra min side! En stund siden forrige fulle arbeidsuke.

Det er som kjent cupfinalehelg, og det byr meg dermed litt imot å gå ut i morgen. Men ting må ordnes. Vi skal blandt annet kjøpe 3 årsgave til Mias favorittkusine, i noe som sikkert blir et folkehav av oransje Ålesundsflagg og de blå fra Molde.

tirsdag 3. november 2009

Skilt, sosialt og supermamma

Jeg må bare innrømme at jeg liker denne...

I dag har Mia på seg den tjukkeste parkdressen jeg noengang har sett, den er litt for stor, veldig vanntett og feit som juling. Vi fikk en klage i går på at dressen hun hadde da ikke var vanntett nok, og regnbuksa og regnjakka blir litt for små når hun har så inmari mye ull under. Veldig greit at vi da bare kan grave dypere i alle klærne vi har arvet, og vips, så fant vi en ny parkdress. Vi får sikkert beskjed om at den er for stor og at Mia ikke trivdes i den. Hun trives i fint lite når hun er ute.
Jeg føler at den sosiale Hege har blitt satt litt på prøve i dag. En venninne fra studietiden dukket opp på vei til jobb slik at jeg kom for sent. Og en låner på jobb og jeg har felles bekjente, så da ble det litt klein sosialisering der. Men men. Jeg overlever alt.
I dag blir jeg forresten sikkert verdens beste mamma igjen, for vi skal ha pølser til middag. Og det er lite som er bedre enn pølser med potetmos.

søndag 1. november 2009

Det er søndag! Og det er bra!

For å oppsummere dagen for Mias del, så har hun:

Spist, svømt, spist, sovet, spist og spist. Og så ørlitt lek her og der. Men er det ikke utrolig mye spising?? Det er virkelig ikke magemål på jenta for tiden. I dag har hun stort sett villet sitte i stolen sin og spise. Lenge av gangen også, koser seg og tar seg gooood tid. Tygger møysommelig og tar en liten pause for å se på fingerne sine eller noe. Og så setter hun i gang igjen.

Men for å ta svømminga, så er det gøy. Mia lo ikke like mye som forrige gang, men var den eneste ungen som ikke gråt ved dykking. Kjempebra! Nå var det riktignok bare en annen unge på partiet vårt i dag, vi var hele 2 unger! Vi hadde god plass i bassenget, ja! Mye sykdom rundt omkring vil jeg tro. Men Mia gråter overhodet ikke, plasker, smiler og stjeler lekene fra andre barn. En real tøffing.
Da vi kom hjem hadde vi en ordentlig koselig lunsj med rundstykker og masse godt. For man blir sulten av å bade, det er helt sikkert! Det er veldig koselig å spise brødmåltider sammen alle tre i helgene. Det er noe vi ikke gjør til hverdags, og det som gjør det så koselig er at Mia er helt selvdreven. Ved middager må vi ofte hjelpe litt med skje og dele opp litt og passe på at det ikke er for varmt eller kaldt osv, mens til brødmåltider så får hun jo brødet bare rett i hånda og tygger til hun ikke vil ha mer og kaster det på gulvet.
Ren idyll rundt lunsjbordet i dag, altså. Følte at det var litt sånn Carl Larsson-stemning :)

Snuppa tok seg en lang lur, som seg hør og bør etter svømming, og da hun våknet var det tid for second lunch. Den inntok vi på Egon:


Omelett er suuupersnadder, og Mia imponerte alle rundt oss med å sitte ekstremt lenge til bords. De fleste andre unger satt i 5 min før de løp rundt, mens Mia tok seg god tid. Igjen.

Egon hadde et flott lekerom hvor Mia koste seg. Og prøvde å være sosial med de andre barna der, men både barna og foreldrene var ganske kjølige tilbake mot henne. Det er mulig at det er Mia og jeg som er sære, men hvorfor skal man bli redd av at en 1,5 åring kommer bort for å hilse? Både far og datter tisset nesten i buksa, jo! De får ikke kreft av at Mia hilser og tar de på skulderen! Men kanskje det er våre intimgrenser som er feil, hva vet jeg.

Jeg er ikke vant med å spise sånn mat tydeligvis, og jeg føler meg nå 5 kg tyngre enn før Egon. Har en litt sånn oppblåst følelse. Så det er lenge til det blir Egon igjen for min del!

Nå er det Robinson! Hvor paranoiaen råder og folk dolker hverandre i ryggen. Herrrrrlig!