onsdag 30. september 2009

Jeg river i en eplekake på en onsdag


Hallo min venn eplekaken! Dette er noe av det beste med høsten!

tirsdag 29. september 2009

Middag

I dag gikk det meget smertefritt å lage middag. Vanligvis er dette en kamp mellom min egen mage og Mias, for hun (som jeg) er alltid KJEMPESULTEN når vi kommer hjem fra barnehagen. Når vi kommer inn døra, så rekker jeg ikke engang å ta av meg skoene før hun har satt seg foran stekeovnen, klar for at middagslagingen skal begynne. Og dersom vi skal ha kokte poteter, så er jeg in deep shit. For det tar som kjent evigheter, og det liker magene våre dårlig.. Heldigvis er vi såpass strukturerte at vi opererer med ukesmenyer, så det er alltid bestemt på forhånd hva vi skal spise, og det er alltid kjøpt inn på forhånd. Greit å slippe å være kreativ i butikken på vei hjem, på to tomme mager, og både Mia og jeg er slitne.

Men i dag, så fant Mia frem til hermetikkskuffen mens hu mor rørte i spaghettisausen. Hun er i den skuffen stadig vekk, men det var først i dag at hun:

a) ikke klemte noen av fingerne sine sånn at det ble høydramatisk
b) satte seg rolig ned ved siden av skuffen og ble sittende, istedefor å reise seg opp for så å falle hardt ned på rompa sånn at det ble høydramatisk (gjerne gjentatt flere ganger)
c) ikke tok hermetikkboksene og kakket de hardt, hardt i gulvet sånn at det blir merker i gulvet, slik at mor blir høydramatisk

"Mamma, jeg rydder litt for deg"

Så på denne måten ble det full harmoni under hele seansen. Hun satt og bygde mais, sopp og boksskinke oppå hverandre, tok de ut og la de inn og ommøblerte og styra på. Og det varte i de 20 minuttene jeg brukte på min fantastiske spaghetti med kjøttsaus. Det frister å fortsette å lage middag på denne måten, fremfor at Mia drar i buksebeinet mitt mens hun hyler av sult og frustrasjon for manglende underholdning fra min side.

Jeg mener forresten at jeg hadde 3 bokser med mais i skuffen, men nå er det bare 2 der. Jeg stoler dessverre mer på min egen hukommelse angående matvarer enn på Mias kleptomane tendenser. Basert på erfaring det der, så jeg får lete litt rundt.

Høst, hemmelig beundrer, dugnad, trivsel og forkjølelse


I dag var det skikkelig kaldt ute. Mia har herved begynt med ull, og jeg kjente at det var kjølig med tynn jakke utenpå strømpebukse og kjole i dag. Men jeg finner ikke frem vinterjakka enda. Av ren trass, det er tross alt ikke oktober enda.

Jeg fikk en hemmelig lapp på jobben i går. Drev og gikk litt frem og tilbake for å ordne og jobbe, og plutselig lå det en lapp fra en hemmelig beundrer på tastaturet på skranken. Jøss. Det mest utrolige er jo at ingen av mine kollegaer har sett denne "skyggen" heller. Han må være en skikkelig lydløs smyger.

I dag begynner dugnad i barnehagen. Vi skal leie et rom til i bygget barnehagen holder hus, og det nye rommet skal males i lyse farger (det er veldig mørkt nå), og det kommer til å bli så bra! Det er blant annet varslet en stor innhengning som skal brukes som bilbane og eget lekekjøkken. De fortjener virkelig mer plass å boltre seg på disse små!

Det er gode dager hos oss nå, syns jeg. Mia er nå helt klart fornøyd med å være i barnehagen (det har jo tatt noen uker å bli skikkelig fornøyd for frøkna) og jeg merker at energien min stiger veldig proporsjonalt med hennes daglige trivsel. Så mye har faktisk energien steget at jeg har begynt på prosjektet "lage julekortene selv". Jeg har en veldig stor familie og mange venner som skal få julekort, så det blir ganske mange kort alt i alt. Jeg har startet tidlig, så får vi se an motivasjon og tid etterhvert. Foreløpig er det veldig gøy.

Mia har forresten pådratt seg en kjempeforkjølelse igjen. Jeg trodde ikke hun var helt ferdig med den forrige, men den nye bare la seg rett oppå. Så nå er det masse snørr og snorking døgnet rundt hos oss igjen!

søndag 27. september 2009

Vaffelidyll


Tror vi kan kalle dette for suksess

Husmor på en søndag


Det er skummelt deilig når Mia går med på å sove inne på dagtid. Det er en stund siden sist, det har skjedd mye de siste helgene, så det var deilig med en skikkelig rolig søndag med oss tre inne nå.
Fordelen med at luren tas inne i senga, er jo at sambo og jeg faktisk får gjort noe her mens hun sover. Leiligheten ser jo til tider kaos ut, og jeg har lange lister over ting/prosjekter som skal utføres. Men når kvelden kommer og Mia legger seg for natta, så har jeg ikke mye energi igjen alltid. Og så er jeg jo sosial innimellom, jeg har kveldsvakter på jobb og jeg trener. Ikke rart kveldene blir borte.

I dag har jeg fylt disse Norgesglassene (og vasket de grundig først), for de har stått tomme veldig lenge. Og det er så utrolig mye mer dekorativt når de har fyll! Vi har også tømt en oppbevaringstralle på badet, for nå trengs det mer plass der inne. Barnehagen har varslet at vi straks skal gå i gang med vertshjemmene, og da må jo de to ungene som kommer på besøk få lov å ha litt plass til bleier og skift på badet. Også har gulvet blitt vasket her inne, og så snart dette innlegget er postet, så blir sengetøyet vårt revet av.

Når snuppa våkner, så blir det steking av vafler til lunsj. Deretter drar vi til svigers med følgende plan: epleslang, husking, leking i sandkassa, plukking av mer bjørnebær, hulling av belter og stjeling av et Norgesglass. Så blir det hjemmelagd pizza til middag og muligens eplekake til kveldskos. Vi får se angående det siste. Det har blitt mye kveldskos (og egentlig ettermiddagskos) denne uka og det spørs hva vekta sier til det... (Den observante leser vil nå kanskje reagere på "vafler til lunsj" i samme blogginnlegg som "passe vekta", men vaflene er altså på sammalt hvete. For samvittighetens skyld)

lørdag 26. september 2009

Sitter nedpå berget...

...og ser utover jobben. Hvor det er folketomt. Ute skinner sola, og jeg gjetter at det er friskt og skarpt høstvær ute. Sikkert siste rest før det skal bli skikkelig kaldt, og det minner meg på at vi stadig ikke har fungerende varmekabler på lillebadet. Hvilket igjen irriterer meg kraftig. Jeg får sutre litt ekstra til sambo, så kanskje det skjer noe på den fronten.

Jeg har akkurat fordypet meg i Bjugn-saken. Fant en veldig lang og inngående artikkel på http://www.pedofili.info/Bjugn.htm og jeg ble ganske oppslukt. (Sidens navn er misvisende, for Bjugn-saken har ingenting med pedofili å gjøre. Det skjønner man når man leser artikkelen). Man må nemlig finne noe å bli skikkelig fordypet i, når man jobber på folketomme dager. Og Bjugn-saken er meget fascinerende og enestående i norsk historie. Den er heller ikke så rent lite provoserende og bærer preg av tiden det skjedde på. For man skulle tro på barna når de pratet om seksuelle overgrep, tiden var inne for å ta dette på alvor. Og barn kan ikke lyve. Barn er ikke opptatt av seksuell aktivitet, så da må det ha skjedd fysiske overgrep når de forteller om det.

Jeg skal ikke mene for mye om hva som skjedde og ikke skjedde i Bjugn på tidlig 90-tall, for det vet jeg ikke. Men det er veldig trist for en liten bygd som fortsatt lider med stempelet om denne saken. Og alle menneskene den har berørt og ødelagt mye for.

En av mine kollegaer (og sannsynligvis en av verdens beste kakebakere) har tatt med seg en fantastisk eplekake på jobb i dag. Bare for å glede oss andre! Verden er virkelig full av mennesker som bare er ute etter å skape hygge!

Det er dessverre endel av den motsatte sorten også, for jeg snublet akkurat over noen som mener at de bor her hvor jeg jobber. En mobilladerledning tok seg bryet med å hindre meg i å gå på do.. For man kan stjele strøm og lade telefonen selv om man ikke er hjemme hos seg selv!

Et blogginnlegg uten navnet "Mia" hører ikke hjemme her, så jeg bare sender noen tanker til henne ang det å sove lenge i helgen. For det er faktisk lov, Mia! Denne uka har hun vært litt halvpjusk, med etterdønninger av en vaksine og utslett, og hun har sovet lengre enn klokka 6 opptil flere dager. På onsdag måtte jeg faktisk vekke henne ca halv åtte, sånn at vi skulle rekke barnehagen i høvelig tid! Det er første gangen! Sambo og jeg hadde dermed forhåpninger om at hun ville prøve seg på litt lengre morgener nå i helgen (for det hadde ikke vært så dumt), men neida. I dag skulle vi opp klokka 6 igjen. Bare for å markere at helgen er her, likssom.

fredag 25. september 2009

Dagens skilt


Jeg ser 3 skrivefeil ved et kjapt øyekast. Poeng til den som ser flere.

Arveklær og blogganbefaling

Jeg er ikke så veldig miljøbevisst, dessverre. Jeg bruker papptallerkner i kantina, jeg tar alltid plastpose når jeg får spørsmål om det i butikken (bortsett fra når jeg virkelig trenger det, for da svarer jeg alltid "nei"- jeg svarer alltid omvendt av det jeg mener ang pose) og resirkulering er det "så som så" med. Blandt mange andre tilfeller som sikkert ikke er bra for miljøet. Og ikke har det brydd meg så mye heller. Men etter at Mia ble født, så ser jeg det annerledes. Grunnen er arveklær. Mia arver veldig mye klær etter sin kusine, som igjen har arvet mye etter sine andre slektninger. Greit nok. Men det er så uhorvelig mye at jeg faktisk blir provosert. For trenger egentlig en 15 mnd gammel jente 16 forskjellige sommerkjoler? Nei. Trenger hun egentlig en penkåpe, som er 3/4 lang og som skal brukes når hun har på penklær, ettersom hun ikke kan gå selv? Nei. (For hun krabber jo, og da foretrekker hun helt klart kortere jakker. Det er bare å spørre henne!) Og trenger hun egentlig 22 luer? Nei. For all del: jeg er veldig takknemlig for arving, sånn at vi slipper å kjøpe noe særlig selv, men jeg reagerer på mengden.

Jeg har brukt store deler av morgenen for å få orden på siste arvelass, og nå har Mia en full kommode. Hun har et skap fullt med hengende tøy, og så har hun 4 svære gjennomsiktige kasser fra Ikea (disse rommer 45 liter) som nå er stappet fulle. Når skal vi bruke alt dette?
4 stk stappet fulle av ytterjakker, bukser, kjoler, undertøy osv i ca samme str

Dagens tips til dere er denne bloggen: http://milli123.blogg.no/ Dette er en gravid jente som kaller seg Pearly og gutten i magen hennes har fått diagnosen uretraklaffer. Hun har fått beskjed om at det er svært liten sannsynlighet for at han overlever utenfor magen. Men selvsagt håper hun, og hun deler tankene sine på en veldig fin måte.
Det er rart hvordan mennesker jeg ikke kjenner kan gjøre inntrykk på meg, men det har denne jenta klart, og jeg ønsker så inderlig at det skal gå bra med både henne og gutten hun har i magen. Bloggen får meg også til å være ekstra takknemlig for det jeg har, og til å innse at de problemene som måtte dukke opp i løpet av dagen min, er mikroskopiske i forhold.

tirsdag 22. september 2009

Gaute, fall, gåing og valget

At je elsker deg vet du at je gjør
Dæ forandrer jo ingenting fra før
Dæ er en grunn tel dæ
Kjærlighet er mer enn forelskelse

Disse linjer er hentet fra en låt av Gaute Ormåsen, for de som husker han. Sangen "Kjærlighet er mer enn forelskelse" gjør meg flau. Norsk egner seg dårlig til å snakke om sånne temaer, dessverre. Derfor blir det bare pinlig å høre på.

I dag kan man forresten lese om en pappa som nå bli tiltalt av politiet, fordi han mistet sønnen sin på 5 mnd i gulvet, slik at han har fått varige skader. I tillegg har forholdet mellom han og mammaen til barnet gått i vasken, og barnevernet tok over omsorgen for barnet. Snakk om å få straff. Tankene mine går tilbake til 30. april, som var den dagen Mia falt i gulvet på legekontoret og måtte ligge natten over til observasjon på sykehus. Jeg kommer nok aldri til å tilgi meg selv for det der, og jeg må si at jeg føler denne pappaens tunge tanker. Tenk om Mia hadde fått varige plager. Jeg er ikke farlig for omgivelsene mine, men jeg lurer litt på om jeg hadde tatt med meg en kniv eller noe og låst meg inne på et rom dersom situasjonen med Mia hadde fått likt utfall. For da hadde jeg virkelig ikke ønsket å leve lenger.

Barnehagen melder om at Mia "begynner å gå hvert øyeblikk". Jeg lurer henne innimellom, og gir henne ting som hun må ta med begge hender, når hun står og støtter seg ved en stol for eksempel. For da glemmer hun seg, og står mens hun holder tingen. Så kommer hun på at hun står uten støtte, og da er det bare å hive fra seg tingen for å holde seg fast. Men hun lurer ikke meg. Hun vet hvordan hun skal gjøre dette, hun bare velger å ikke gjøre det.

Jeg ser forresten at jeg har glemt å nevne valgets utfall her på bloggen. Jeg verken gråter eller jubler over fortsatt rødgrønt, diplomatisk som jeg er. Jeg er såpass bløt at jeg alltid syns synd på valgets tapere, og i dette tilfellet Sponheim og Venstre. Det er synd at denne brumlebassen nå forsvinner ut av politikken, for han har gitt mye latter. Hvilket også er i viktig i politikken. Merker meg også FRPs sparking på en som ligger nede, og det bekrefter jo bare hva jeg syns om det partiet. Jeg kan si så mye som at jeg politisk ligger et sted mellom FRP og partiet RØDT. Så da vet dere det.

søndag 20. september 2009

Bursdag og trassalder

Da er vi hjemme igjen, etter å ha vært i 4 årsdag til Mias tremenning, Mathias. Mia har kommet i en tidlig trassalder, og var meget vanskelig å ha med å gjøre. Ingenting var greit, og hun ble skikkelig sinna når hun ikke fikk vilja si. Og når hun da heller ikke vil ha noe mat, så blir det hele en vanskelig affære, sulten og trassig på en gang. Men men. Etter en tøff uke, hvor hun har vært syk og i tillegg vært på overnattingsbesøk fra i går til i dag, så kunne jeg kanskje ikke forvente annet. Men ting tyder altså på at vi må kjøre en hard linje her hjemme fremover, og vise hvem som er sjefen. Vi har hele tiden visst at hun har en sterk vilje, og det er sikkert fint, men nå begynner det. Trassalderen, altså.


Vi kom hjem med mye mer enn vi dro med, takk for arving av klær og utstyr! Vi ga bort et par poser selv, men kom hjem med fullt bagasjerom... Hauger!

Dagens kort

Nydelig bryllup

Endelig har jeg gitt bort den første i jentegjengen, til en morsom og bra mann. Vi jentene stilte med tale på rim i 12 vers, med tilhørende bildeshow og musikk fra en CD brudeparet selv har spilt inn. Nydelig og en halv, som en av gjengens jenter ville sagt.

Og det var en nydelig vielse, i kirken fra mitt hjemsted. Og dermed mye kjentfolk tilstede. Hyggelig! I tillegg hadde brudeparet hyret lokale musikere som band, som spilte under vielsen og på festen.

Kortet jeg lagde, var en tagbok. Jeg lagde det for mange måneder siden, og jeg hadde et ganske tilsvarende i det forrige bryllupet jeg var i, som var i begynnelsen av august. Tidkrevende, men koselig prosjekt.
Kortets forside

Kortet fra innsiden



Kortet utbrettet

Tagene

Mia har vært hos mamma og pappa i natt, og så skal vi møtes til 4 årsdag etterpå. Vi har dermed hatt en etterlengtet sovenatt, vi har ikke våknet av oss selv siden påske, tror jeg. Mia var skeptisk til pappa da hun våknet etter luren sin under vielsen i går, så det betyr vel at hun har vært for lite sammen med de den siste tida. Det må vi gjøre noe med. Vi tar hvertfall gjerne flere kvelder og morgener som barnløse, og gjerne flere bryllup med vennegjengen!

torsdag 17. september 2009

Hjemme med sykt barn

Febersyk snuppe som bare ville slappe av og sove på brystet mitt

Mia har selvsagt blitt dårlig denne uka. Det har gått noe hals-greier i barnehagen, men det kan like gjerne være ettervirkninger av MMR-vaksinen hun fikk forrige fredag. I stad fikk jeg melding om at så godt som hele staben i barnehagen er syke i tillegg, så det støtter jo første teori. Uansett, så ble jeg oppringt av barnehagen på tirsdag, og jeg hentet en febersyk Mia. Og siden har hun vært hjemme, med enten meg eller sambo. Jeg har håp om at hun skal i barnhagen i morgen, men det bekymrer meg litt at hun ikke spiser noe særlig enda. For det gjør hun ikke. Hvertfall ikke i forhold til hva hun pleier. Vi får se det an i morgen.

Jeg debuterte forresten som eplekakebaker i dag. Mia kastet bitene hun fikk i gulvet, så jeg tror ikke jeg fikk "bestått" av henne.

I morgen er det klippetime, lørdag er det bryllup og søndag 4-årsdag. Noe sier meg at det blir travelt denne helgen også.

søndag 13. september 2009

Fiiine søndagen

Nye klær kjøpt av mormor, fra virrevapp.no Nydelig farge på bodyen.

I dag har vi plukket drøye 2,5 kg bjørnebær i hagen til svigers. Det er de beste bjørnebærene i verden, det hørtes hvertfall sånn ut på Mia der hun satt under busken og smattet. Jeg er veldig glad i bjørnebær selv, både som dessert (varme bjørnebær med vaniljeis) og som smoothie.

Og så er det så deilig å bruke helgen ute nå, når det er fint vær. Mia og jeg har vært ute mange timer idag, og lekt og spist lunsj og plukket bær osv. Svigermor hadde i tillegg en nydelig indrefilet av svin på grillen, med egenkomponert soppsaus og eplekake laget på egne epler, så vi ble værende en stund, kan man si.


Jeg vet ikke hvem denne "trening" er, men bagene hans er på salg. Løp og kjøp.

torsdag 10. september 2009

Dagens skilt


Jøss. Et nytt innlegg, faktisk.

Denne tidsklemma har virkelig fått taket rundt halsen på bloggen min. Jeg har likssom ikke så mye tid til den lenger. Jeg er jo også et trenende og sosialt menneske på kveldstid. Men det skjer ting i Heges verden selv om bloggen henger etter!

Mia krabber fort nå. Når vi kommer hjem etter barnehagen, så er det full rulle. Jeg tar av henne sko og jakke, og så setter hun fart. Og innen jeg har fått av meg mine sko og jakke, så har hun kommet seg frem til sofaen i stua og er på leting etter fjernkontrollen på bordet. Hun finner stadig mer balanse når hun står, og glemmer seg og slipper taket i 2 sekunder. Så kommer hun på at hun ikke kan stå selv, og tar tak i veggen/møbelet/meg.

Hun har det veldig fint i barnehagen om dagen. Tilbakemeldingene forteller om en sosial jente, som sover godt, men som sliter litt når de er ute. Det er ikke lett å bevege seg i denne parkdressen, og hun vil stort sett sitte på armen. Og i dag og i går så har det jo vært så varmt at den dressen må ha vært i varmeste laget. Derfor har jeg kjøpt ny utebukse og utejakke til Mia, slik at hun kan være ute kun i buksa, for eksempel. Den forrige utebuksa ble for liten, og selv om hun har flere jakker, så er de enten sommerjakker eller tykke vinterjakker. Så nå har hun en midt-i-mellom, som er vanntett og vindtett uten å være for tykk.
















I tillegg ble Mia 15 mnd for et par dager siden. Jeg er i en prosess hvor jeg utraderer babylekene hennes, for at hun skal leke med mer stimulerende ting. 15 mnd er slett ingen babyalder, og det bør gjenspeiles i lekene hennes. Derfor (og litt fordi jeg fikk så dårlig samvittighet av å ikke være tilstede da hun la seg på mandag grunnet kveldsvakt på jobben), så gikk jeg til innkjøp av denne:

En utrolig kul bilbane, hvor bilene kjører seg helt ned til bunnen. Mia liker den godt, men hun klarer ikke helt å sette bilene riktig i banen på toppen, det mangler litt på finmotorikken hennes. Men hun ler godt når vi hjelper henne med å sette på bilene. (Bilbane til jenter: JA! Det funker!). Håper at den dårlige samvittigheten over kveldsvakter går over, for dette er dessverre virkeligheten på mandager fremover: Jeg får ikke sagt natta til henne. Sånn er det.

I morgen er det dessverre siste dagen til Christian som jobber i barnehagen. Han har vært vikar i et par uker fordi en av de faste har vært i fødselpermisjon. Og Mia og Christian har fått en sånn utrolig god kjemi, så daglig leder mente at Mia var nok den av barna som kom til å savne han aller mest. Han har vært kjempeflink med henne, så vi får håpe at hun ikke kommer til å savne han for mye! Kanskje dette er Mia første forelskelse? Litt tidlig, kanskje.

I morgen skal vi også på 15 månederskontroll på helsestasjonen. Hun skal få vaksine, har jeg lest. Og så blir det spennende å se de vitale mål. Hun har blitt merkbart tyngre den siste tiden, etter enorme mengder middagsmat så vil det jo vises på vekta!

søndag 6. september 2009

Morgenstund har gull og diamanter i munn

Ute og går igjen, i nye tøfler fra mormor

Jeg tar meg selv stadig i å lure på hva jeg brukte tida på før jeg fikk barn. Og jeg tror svaret er at jeg sov mye mer. For jeg hadde rett og slett ingen til å vekke meg klokka 6 hver morgen. Det var nemlig ingen som romsterte i rommet ved siden av, etterfulgt av "mam mam mam". Og selv om jeg er en liten tanke suicidal så tidlig og ønsker meg videre søvn, så er det den koseligste lyden jeg vet om. For når jeg tusler inn på rommet hennes, fortsatt så trøtt at jeg ikke klarer å ha øynene åpne, så kommer lyden av smilende jente og glede. Og når jeg da åpner opp øynene, så er det verdens største smil som møter meg. Da er hun klar, stående i senga. Etter et par minutter, så har jeg glemt hvor trøtt jeg var. Litt kaffe og frokost hjelper ytterligere. Og akkurat nå tenker jeg at den tiden der er den beste i løpet av døgnet faktisk. For da er Mia helt uthvilt og blid, og dermed best å ha med å gjøre. Jeg er ikke sikker på om sambo helt vet hva han faktisk går glipp av, ettersom han står opp senere enn oss. Tiden med Mia i en travel hverdag er svært verdifull nå, det er ikke mye tid man får sammen. "Men hva med tiden på ettermiddagen", tenker du. "Dere er jo sammen etter jobb og barnehage også"? Ja, men den tiden er ikke like hyggelig. For da er alle slitne etter en lang dag. Og Mia er mest sliten av oss alle og blir dermed også slitSOM. Så jeg skulle absolutt ønske at jeg kunne bli mer A-menneske, sånn at jeg husker med en gang klokka 6 at den tiden som er rett rundt hjørnet, er den beste i døgnet. Sånn at jeg slipper å gå innom den suicidale Hege først.

I dag har Mia og jeg vært ute stort sett hele dagen i nydelig vær. Vi har lekt i sanda, husket, spist lunsj i det skjønne grønne, sovet (ikke jeg da), drukket kaffe (ikke Mia), trent på gåing, krabbet i gresset osv. Sambo joinet oss et par timer på slutten, og vi har kost oss riktig så mye. Jeg svingte innom loppemarkedet på skolen vi sogner til, og fant et par skatter. Mia og jeg var der da det åpnet, blandt horder av andre, men de av dere som er drevne, vet at barnevogn og loppemarkeder ikke matcher. Så da sambo bestemte seg for frisk luft, så lurte jeg meg til en tur til, mens de lekte i parken. Jeg skal ikke vise for mye av skattene, for det er noe jeg kommer til å bruke til gaver til noen av dere ved senere anledninger, men jeg kan jo vise dette:


En pysjbukse og en duk. Som absolutt ikke kommer til å bli brukt til disse formål, men som jeg har kreative baktanker med. Både til fremtidige kort og Mias rom, tror jeg. Vi får se. Dere får sikkert også se.

Og apropos tidsbruk etter at jeg fikk barn, det er lenge siden jeg satte meg ned og så på TV eller leste en bok en hel kveld. Nå opererer jeg med lister over ting som skal gjøres på kveldstid, i tillegg til klesvask og oppvask, mens jeg prøver å få med meg noe TV. Lista i går kveld, var å sy inn jakka mi, reparere en bikinitopp med spile på bærtur og merke mer barnehagetøy. Kveldens liste er å printe ut bilder som skal i album, rydde i posten som har hopet seg opp i en haug og klippe ut blomster fra et dusjforheng. Og se Robinson, selvsagt.

fredag 4. september 2009

Hælj

Sånne aktivitetsvegger er kjempestas. Vi fant et par av de i den åpne barnehagen

Da tar vi hælj etter en fin uke. Barnehagen har gått fra å være ikke særlig ålereit til å bli bra, så jeg tror vi nå er over kneika nå. Rapportene fra barnehagen sier at jenta spiser bra, prater mye og sover stadig lengre. Riktignok i vogna si, men det spiller liten rolle for vår del. Det å bli levert i barnehagen er litt opp og ned, og hun hyler litt (gledeshyl?) når hun blir hentet. Og så er hun inmari sulten for tiden og veeeldig sliten på kvelden. Så alt er nok som det skal være.

tirsdag 1. september 2009

Sjef og fornøyd


Det første jeg må fortelle om, det var gårsdagen. Barnehagen hadde planleggingsdag, så jeg avspaserte fra jobb for å være hjemme. Ser forresten hvordan mine plusstimer svinner hen som snø i mai, Mia har gått i barnehage 1,5 uke og jeg har avspasert 1 hel dag og 3 timer allerede...

Ettersom barnehagestarten vår har vært noe utrivelig for de fleste, så bestemte jeg meg for å ta med Mia i den åpne barnehagen i bydelen. Dette for å holde "barnehagehverdagen" i gang selv om barnehagen vår var stengt. Så vi var på plass til åpning klokka 10. Og fra det øyeblikket vi gikk inn, så skjønte jeg at jeg hadde valgt riktig. Mia storkoste seg fra første øyeblikk. Hun sprang rundt (=krabbet fort) og prøvde alle mulig leker og kriker og kroker, mens hun skravla
og lo om hverandre.

Etterhvert kom det flere barn. De fleste var på Mias alder, et par måneder yngre kanskje, men alle var helt klart i alderspennet 1-1,5 år. Noen kunne gå, andre kunne ikke. Men felles for barna og situasjonen var hvem som var sjefen i rommet. For det var utvilsomt min datter. Hun sjefa over alt og alle. Når de andre fant seg en leke, så var hun på plass og tok den fra dem. Gjerne med en skjennepreken. Når noen begynte å le, så krabbet Mia bort for å se hva som skjedde og ta kontroll over situasjonen. Under musikkstunden, så skulle ikke Mia sitte rolig på fanget, sånn som de andre. Hun skulle krabbe rundt i midten, gjerne med egne toner på stemmeleiet slik at sangen fra alle andre druknet litt, og hun skulle hjelpe assistenten med å tromme på tromma. (De har en helt lik en i barnehagen vår, så den var nok litt kjent for henne). Musikkstunden endte med at Mia satt sammen med assistenten oppå tromma. Da fikk sjefen den kontrollen hun var ute etter, og jeg ble sittende alene i et hjørne.

Dette var nok Mias øyeblikk. Mias "walk of fame" og Mias tur til å bosse rundt med andre, slik hun garantert blir bosset med i barnehagen til daglig. Man så det altså godt i denne barnegruppa hvem som var barnehagebarn.

Hun bosset rundt en stund, fortsatt helt propell. Jeg fikk henne ikke engang til å sitte rolig å spise, slik hun alltid pleier. For det hadde hun ikke tid til, og det endte med at jeg dyttet brødbiter i munnen hennes innimellom alle andre aktiviteter. Det har aldri skjedd før. Etter ytterligere tid, så tok jeg henne opp på fanget, og da kom det en kjempegjesp. Så da forlot vi den åpne barnehagen for å sove. Og det gikk fort. Jeg kom meg ikke engang av haugen før det var rolig.

Vi var dermed ganske spente på dagens barnehageøkt. For selv om det var en viss bedring på slutten av forrige uke, så har det nå vært langhelg for vår del, og jeg fryktet at vi måtte begynne på nytt. Ettersom sambo har hatt hjemmekontor i dag, så har han stått for henting og levering. Leveringa i dag tidlig var ikke noen stor suksess, Mia hadde grått fælt. Så jeg tuslet rundt på jobb uten særlig godt humør, og kom hjem til tidenes overraskelse. For dagen i dag hadde gått "bra". Bra??? Hæ?? Hvordan kan det gå fra "en viss bedring" til "bra" sånn uten videre??? Jeg skjønner ingenting. Mia hadde vært fornøyd stort sett hele dagen, spist bra og sovet lenge i vogna si. Helt utrolig. Vi får nå se om det går like bra i morgen, eller om de ansatte bare har overdrevet trivselen. For dette høres for godt ut til å være sant.