mandag 31. august 2009

En gående engel!

video

Riktignok med gåvogn, men likevel. Det som gjør at dette er så utrolig, er jo at det er ikke 2 skritt og så stopp. Neida. Hun tar mange meter ad gangen. Og jeg har aldri sett at hun har brydd seg om å bruke denne vogna i det hele tatt, og så tar hun altså flere maraton med en gang. Hun går til hun treffer en vegg, sånn at vi må hjelpe til med å endre kurs.

Dette var helt utenkelig for noen uker siden. Jeg har trodd at hun kanskje kom til å oppleve julen (som 1,5 åring) fortsatt krabbende/ålende. Men kanskje hun rekker å gå før den tid likevel? Det er helt utrolig hvor mye hun har lært på disse få (og mindre hyggelige) dagene i barnehagen.

søndag 30. august 2009

Perfekt familiesøndag


I dag har vi hatt en søndag så nært opp til perfekt som mulig. Det startet med at jeg fikk sove så lenge jeg ville. Så da jeg endelig sto opp rett før 10, så var jeg uthvilt. Litt småsyk med forkjølelse og grøtete hode, men det er utrolig hva litt søvn kan utrette. Så hadde vi en koselig frokost/lunsj alle tre. Det er hyggelig å dekke på med masse pålegg, kaffe og rundstykker, særlig når Mia syns det er greit også. Hun var ikke veldig lysten på mat, men syns det var hyggelig å sitte til bords og prøve å få så mye baconost ut av tuben som mulig, uten å måtte spise brødet. Og når baconosten er smurt på brødet, så skal det slikkes av, må vite.

Deretter gikk snuppa for å ta en formiddagslur, mens jeg startet dagens prosjekt: Hive ut for store klær av klesskapet. Hvilket jeg fortsatte med når Mia våknet etterhvert. Og Fretex kan bare glede seg. De får mye. Jeg har hvertfall ikke mye igjen i skapet nå, selv om jeg ikke er helt ferdig med alle skuffer.



Dette er en av kjolene de får glede av. Bildet viser dessverre ikke veldig godt hvor stor den faktisk er. Vurderer å gi den til G-sport for å selge den som tomannstelt!

Vi valgte å kose oss med vafler til lunsj. Så da fikk vi et nytt koselig måltid sammen. Jeg trodde at vafler skulle bli en innertier for Mia, men nei. Hun spiste kanskje 2 vaffelhjerter tilsammen, syltetøy var surt og geitost/prim er generelt ikke noen favoritt. Men likevel et hyggelig måltid, jeg elsker vafler! Og Mia styrer seg selv, dersom hun ikke vil ha mat når det serveres, så er det greit. Da venter hun til neste. Dersom hun blir sulten før neste måltid, så begynner hun å spise på alt hun ser, mens hun sender meg blikk og sørger for at jeg får det med meg.













Etter at vaflene var borte og sengetøyet byttet, så var det tid for å komme seg ut i solen. Vi satte kursen mot Sagene skole hvor det var loppemarked. Og vi var sent ute, så det var nesten ingenting igjen. Like greit. Vi lekte litt på lekeplassen der, og det var veldig gøy. Så egentlig er det litt merkelig at det er så inmari lite gøy å leke ute i barnehagen. Nå storkoste vi oss med kakebaking i sanda (sambo bygger kaka og Mia knuser den) og så husket vi på en veldig morsom huske.


Så gikk vi hjem igjen. Det er nemlig så inmari greit å bli trillet rundt i vogn for tiden. Mia synger og koser seg, og ser på alt mulig.
Vi lagde wok, og Mia hadde kjempeappetitt. Kyllingbitene var mest stas, og scampi ble også prøvd. Hun koser seg fælt med middagsmåltidet for tiden.
Det at hun spiser så mye til middag gir seg utslag på humøret på kvelden. Hun er så mye mer fornøyd med å leke når hun er skikkelig mett. I kveld holdt hun det gående til 19, og kom seg ikke i seng før 1930. Hvilket er sent til Mia å være, men det er helt greit så lenge hun har godt humør.

Nå er det vasking av refleksvestene til barnehagen (går på rundgang), noen syprosjekter og å sette inn bilder i album fra sommeren. Og tenke over hvor fornøyd jeg er med denne dagen.

I morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så Mia og jeg skal være hjemme og kose oss.

lørdag 29. august 2009

Moro for liten og stor


Alltid spennende å sitte i alternative handlevogner! Denne bilen var veldig morsom, Mia rattet og rattet som om hun tok mange runder i en rundkjøring.


Og med sånne skilt, så blir det moro på a mor også...

Jeg har ikke tenkt å skrive så mye nå, jeg hopper heller i seng. Det ble en litt tøff uke dette her, med 3 kveldsvakter, lørdagsvakt, besøk, og konferansetime OG foreldremøte i barnehagen. Fulle kvelder med andre ord. I samme uke har vi gjennomgått noe av det mest slitsomme vi har vært med på mentalt, med noe som føles som barnehagestart fra h******. Og så har Mia funnet tilbake til å våkne tidlig, etter å ha velsignet oss med å våkne 7-7.30 en liten stund. Nå er vi tilbake til rundt 6 igjen. Det merkes. God natt.

torsdag 27. august 2009

Appetitt


En av ringvirkningene av barnehagestart er en økt apetitt for snuppa. Hun spiser middag som om hun ikke får mat resten av dagen. Noe som ikke stemmer, for jeg lager matpakke med 2 brødskiver og 1 frukt hver dag. Den er hvertfall med, så vet jeg ikke hvor mye som faktisk går ned i magen, hvor mye som hives på gulvet og hvor mye som deles med de andre barna. Noe sier meg at det er litt. De er glade i å dele med hverandre.
Vi hadde kjøttkaker her for et par dager siden, og jeg hadde kjøpt en pakke med 8 stk. Jeg tenkte da at sambo og jeg skulle få 4 hver, og så skulle Mia få smake litt småtteri av oss. Men neida. Hun ga seg ikke før nesten 2 hele kjøttkaker med saus, litt kokt potet og noe kokte grønnsaker var innabords. Jøss, tenkte jeg.

I dag har jeg hatt kveldsvakt på jobb, så sambo og Mia har spist middag alene. De skulle kose seg med grillpølser, ettersom den siste tiden har vært litt vanskelig. Da er det lov med litt kos. Og snuppa stoppet visstnok på 2,5 grillpølser, nesten 3 stk! Riktignok uten lompe/brød, for det gidder man ikke kaste bort magekapasitet på når det er pølser på bordet. Makan. 3 pølser, det er det jeg spiser til middag, det.

Ellers går det nå litt bedre i barnehagen. De siste rapporter sier at hun nærmer seg trivsel. Det er ikke baaare sutring lenger, og hun har begynt å sove. Riktignok i vogna si, men det er et skritt i riktig retning. Vi krysser fingrene for fortsatt fremgang i morgen.

mandag 24. august 2009

Hæ?


Hvis dette er en kvinne, så må jo jeg være en mann??

I dag hadde vi første dag i vår nye, hektiske hverdag. Tidsklemma kommer jeg til å hilse på i høst, merker jeg. Og jeg vet ikke om han er så hyggelig..
Det som ikke er hyggelig, det er at Mia ikke har hatt det bra i barnehagen i dag. Hun hadde sin første dag alene, mens både sambo og jeg var på jobb. Sambo hadde riktignok hjemmekontor, men likevel. Da jeg leverte henne i barnehagen, så var alt topp. Og det hadde vært topp i noen timer, helt til det var sovetid i barnehagen. For Mia vil ikke sove. Og verden går i grus når de prøver å legge henne, slik at hun tar igjen med å være bitter, sinna, sutrete og grinete. Hele suppa hadde endt med at de hadde hevet henne i vogna og tatt henne med på handletur. Og da hadde hun sovna, men ikke vært særlig fornøyd etterpå likevel. Så det har nok vært en lang ettermiddag for både liten og stor i en familiebarnehage på St Hanshaugen!
Men etter at sambo hentet henne, så har hun vært en eneste stor sol. Som strålte enda mer da jeg kom hjem. Og så opplevde vi noe så uvanlig som en litt vanskelig legging, Mia roet seg ikke. Det skjer kun hvert jubelår. Årsaken var nok denne enorme mengden snørr hun har i den lille nesa si, jeg har vært der inne og tørket nesa flere ganger allerede.
Så da ser vi egentlig ikke noe særlig frem mot de kommende dager. Det er vanskelig å jobbe når jeg vet at hun ikke har det bra med situasjonen. Men det går seg vel til. Det er bare litt vanskelig når det står på.

lørdag 22. august 2009

Barnevennlig og småsyk

Jeg har nå gjort gangen vår litt mer barnevennlig. Dette har jeg gjort av flere årsaker. For det første, så er det et ledd i å holde gangen ryddig. Etterhvert som Mia blir litt større, så kan hun altså henge jakken sin på knagger som henger i hennes høyde, istedefor å hive den på gulvet (som er alternativet). Hun har fått en skammel hun kan sitte og ta på seg skoene sine (nå som hun ikke klarer det selv, så setter vi henne på krakken når vi kler på oss). Og hun kan nå luer og votter på egen hånd. For det andre, så vil disse komponentene gjøre leiligheten mer ren. Gangen vår er liten, og man kommer rett inn til badene derfra. Derfor er det litt viktig at Mia (og eventuelle gjester) skjønner at man må få av seg skoene så nærme utgangsdøra som mulig, hvis ikke blir det særdeles skittent inn på badene. Og det liker jeg ikke. Og for det tredje så er det veldig koselig å se at leiligheten blir mer barne-aktig, nå som det bor barn her.



Sånn ble det. Mer plass har vi ikke å avse, dessverre. Skammelen er hvit opprinnelig og kjøpt på Nytt & Shabby , en koselig interiørbutikk i nabolaget, som blander nytt og gammelt. Jeg har kledd den i et dusjforheng faktisk, jeg likte blomstemotivet. Det er litt "barnete", men ikke for mye. Fant ut at jeg ville ha materialer som er vannavstøtende, jeg ser for meg Mia som kommer løpende inn, søkk våt etter å ha hoppet i vanndammer osv. Dusjforhenget har også bekledd et serveringsfat kjøpt på Fretex, hvor tanken er at våte sko skal få renne av seg der. I tillegg brukte jeg dusjforhenget til å bekle en plankebit (som er en bit av vårt gamle garderobeskap på soverommet, det ble flyttet i anledning at Mia skulle få eget rom før hun ble født), og så satte vi på noen hoder: Ole Brumm, Tussi, Tigergutt og Nasse Nøff. Jeg er ikke helt sikker på hvor disse hodene kom fra, men tror de var med på et lass med leker som vi har arvet. Disse hodene ble skrudd fast på plankebiten slik at de fungerer som knagger. Den store røde greia, er fra Ikea og heter "Minifångst". Den har tre rom med plass til småting og kostet hele 9 kr. Fra Ikea sine nettsider, så kan vi lese dette om oppbevaringsnettet:

"Ved å kaste på blink kan rydding og sortering bli mer morsomt. Å kaste på blink utvikler koordineringsevnen og evnen til å bedømme avstand."

Jeg ler meg skakk av dette, men syns at nettet er veldig morsomt. Og håper at Mia kommer til å bruke den ballfølelsen hun har til å kaste luene og vottene sine inn i blinken og dermed holde gangen til hu mor ryddig.


"In action". Og Mia godkjente endringene.


Ellers er det en småsyk snuppe som krabber rundt her i dag. Hun har satt verdensrekord i snørring og hadde litt småfeber på morgenen. Feberen ble borte i løpet av dagen, men snørra henger høyt og lavt enda. Sliter litt med å sove hører jeg, men vi satser på en rolig natt likevel. Hun våknet altfor tidlig i dag, men det er jo ikke så rart. Hun badet sikkert i sitt eget snørr, det er noe uvisst, for jeg bare skiftet på senga uten å undersøke fuktigheten nærmere. Håper på bedre form i morgen.

fredag 21. august 2009

Mer tilvenning og mestring

I dag snudde det. Etter at Mia har høstet stor anseelse blandt de ansatte på sine to første dager i barnehagen, så gikk det galt i dag. Hun skulle nemlig prøve å sove der for første gang, og det hadde hun ikke tenkt til å gå med på. Neida. Alle de andre barna sovnet som de skulle, mens Mia nektet. Og da blir hun veldig lite grei å ha med å gjøre. De ga opp etter 3 kvarter, da ble jeg tilkalt for å få en stopp på sutringa. Det er tross alt siste dag med tilvenning, så jeg gikk bare rundt og surret likevel, har permisjon fra jobb. Kan godt innrømme at jeg ventet på at de skulle ringe. For jeg kjenner Mia, og sjansen for at hun kom til å sovne der frivillig midt på dagen i ny seng i et litt ukjent rom, den var heller liten. Hun er jo svært dårlig på dette med dagsoving, og det har ikke vært bra i det hele tatt de siste ukene.

Det var mange slitne der da jeg kom, men det var egentlig mest de ansatte. For Mia satt med smokken sin og lekte for seg selv, som eneste våkne barn. Jeg tok henne med meg og vi dro hjem og lekte.
Og hva har skjedd? Jo, etter tre dager i barnehagen så har Mia begynt å krabbe. Hun åler seg fortsatt etter armene endel, men hun krabber innimellom også nå. Litt begge deler. Jeg hadde egentlig avskrevet denne krabbingen ettersom hun er såpass gammel nå, men man skal aldri si aldri tydeligvis.
video

Håper at ikke de ansatte har fått den store skrekken for Mia, for hun kan være ganske så sinna og sutrete når verden går henne imot. Men det hadde jeg ikke sagt ifra om på forhånd, jeg hadde bare sagt at hun syns det er vanskelig med dagsoving. Og når hun kun trenger 3 dager i barnehage for å lære seg krabbing, så blir det spennende å se hvilke grenser som skal krysses denne høsten!

Vi får håpe på bedre lykke på mandag. For da er det full jobb for både meg og sambo, ikke mere tilvenning.

onsdag 19. august 2009

Barnehagestart

På vei


I dag startet vesla i barnehagen. Og hvilken start! Vi kunne ikke fått en bedre begynnelse, spør du meg. Ettersom Mia var særs sutrete og misfornøyd i går, så hadde jeg virkelige bange anelser da vi trillet opp mot barnehagens uteområde i dag tidlig. Og min harde trening på Mia ang det å leke ute, har dessverre ikke gitt resultater. Jenta er fortsatt en skikkelig inne-jente, og var lunken til å leke med de andre ute. Men det var hun ikke alene om, de fleste sutret om kapp rett og slett. Så Mia stakk seg ikke negativt ut. Så gikk vi inn alle sammen, og der blomstret Mia. Hun spant rundt fra leke til leke, og var ikke redd for alle de større barna. (De fleste er ikke så veldig mye eldre enn henne, men det virker sånn). Og barna likte å bruke Mia som hest, ettersom hun åler seg fremover på gulvet. De satte seg da på rompa hennes og forventet å bli fraktet rundt. Men Mia sutret ikke av den grunn, hun bare kom seg fremover i saktere tempo. Og ungene syns det gikk for sakte, så de gikk av ganske tidlig.

Her er spisebordet, Mia midt i bildet


Etter å ha spist (og grist) og lekt og snakket, så nærmet det seg sovetid i barnehagen. Og etter tilvenningsplanen, så skulle vi avslutte første dag da. Og jeg strakk det ut så langt jeg kunne, ettersom Mia koste seg så veldig og var helt i hundre. Men så gikk vi tilslutt, og jeg vet ikke hvem som var mest fornøyd med besøket; hun eller meg.

søndag 16. august 2009

Ekeberg



I dag dro vi til Ekeberg for å hilse på dyrene der. Denne geita hoppet opp på to bein på en stubbe for å hilse på Mia. Hun syns det var kjempegøy med geitene. Hun hiver seg over og klapper helt uredd, både geiter og griser. Hønene og påfuglene var litt mer sky, og gikk da Mia nærmet seg. Det skumleste var faktisk kaninene!

Hvorfor skal man følge trafikkskilt?



Alltid spennende å kjøre etter taxier! I dette krysset, så sier skiltet du ser over trafikklyset at det ikke er lov til å svinge til venstre. Så da vi ligger bak han på det første bildet, så er alt greit. For man må faktisk kjøre rett frem. Men neida. Han setter på blinklyset, og ignorerer skiltet som kun taxisjåfører kan! Ikke så det ut til at han reagerte heller.

lørdag 15. august 2009

Fretex


Her er dagens kupp fra Fretex. Jeg var der i et annet ærend, men endte opp med denne utebuksa til Mia. Hun har jo lagt parkdressene sine for hat, så da får vi prøve noe annet i sanda.
Og Fretex er en veldig fin butikk! Jeg har alltid vært litt skeptisk til å kjøpe ting derfra, jeg har alltid bare levert klær jeg ikke bruker i kassene deres, men nå har jeg fått skikkelig sansen for å kjøpe ting også. Klærne er det jo bare å vaske dersom de lukter litt rart, og så koster de nesten ingenting. Buksa over kostet for eksempel 39 kr. Og pengene går til et godt formål i tillegg! Krimsavdelingen er også fin, og masse stilige møbler har jeg også sett. Man kan gjøre mange bra kupp der.

torsdag 13. august 2009

Mislykket trening og synsing

På dette bildet er hun litt ukjent for meg. Faktisk. Det er noe med blikket og ansiktet som ikke er helt den jenta jeg kjenner

I dag har Mia hilst på en av sine firmenninger, Ingeborg på 1,5 år. Vi traff henne og moren hennes på Sats, moren og faren til Ingeborg gikk jeg sammen med på videregående, i tillegg til at faren altså er tremenningen til min sambo. Men de har altså aldri møtt hverandre, verken tremenninger eller firmenninger, så da er det greit å knytte bånd på andre måter!

Jeg hadde egentlig ikke trengt å trene i dag. For jeg trente også i går, og kjente at jeg var tung i beina i dag tidlig. Men så er det Mia, da. Hun trenger trening på å være sammen med andre enn meg, og forholde seg til andre barn og voksne. Så da innså jeg at det beste var å ta en tur i dag også. Som i går, så setter Mia kursen for ballbassenget med en gang. Det er nemlig supermorsomt oppi der. Spesielt det å kaste ballene ut av bassenget. Når barnepasserne tar henne ut for å få henne interessert i noe annet, så åler hun seg bare tilbake.

Men et eller annet sted så gikk ting galt for Mia i dag. Verden ble svart, og siden jeg kan følge med gjennom vinduet til salen jeg trener, så fanget jeg fort opp at noen ikke hadde det bra der inne. Og det er fryktelig vondt å se hvordan ansiktet hennes vrenger seg i misnøye. Barnepasseren prøvde å gi henne leker og finne på noe, men ingenting hjalp. Etterhvert begynte det å komme ganske mange ansatte inn dit også, og det er ikke noe godt tegn. Og etter å ha sett på Mias misfornøyde ansikt i nesten en halvtime, så bestemte jeg meg for å avbryte timen og hente henne ut. Da lekte hun med en motorsykkel mens hun gråt. Det var uhygge som rådet der inne. Alle barna sutret og gråt! De har sikkert en viss dominoeffekt på hverandre, og det var utrivelig å høre på. Barnepasserne hadde begynt å lete etter mammaer og pappaer rundt på senteret, det var derfor det var så mange ansatte der inne plutselig. De tar ut de barna som gråter mest, for å se om det roer de andre. Mia gråt fortsatt da jeg kom inn og selv da jeg holdt henne på armen, så ville hun ikke slutte. Merkelig.

Mammaen til Ingeborg var en av de som faktisk ble hentet av barnepasserne, så vi ble stående og prate litt før vi dro til hver vår kant. Og da roet både Mia og Ingeborg seg. Så jeg tror det var den dårlige stemningen som gjorde dette. Men det passet meg egentlig fint å avslutte litt tidlig, for jeg var fortsatt sliten etter økta i går.

Ellers kan jeg melde om at det er underlig og lite hyggelig at byens narkomane legger igjen sprøytespissene sine i lekeparkene på St Hanshaugen. Heldigvis var det jeg som kom over den i sanda, under masse løv og sand, og ikke Mia. For hun ville garantert studert den nøyere enn jeg.

Jeg undrer meg dessuten over handlingene til en viss kjendis som har gjort en jente som er halvparten av hans alder gravid med tvillinger, før han flyttet fra kona. Jeg prøver ofte å tenke det beste om folk, og at han dermed sikkert hadde sine grunner, men jeg er ikke så sikker i dette tilfellet. Jeg tror jeg må lage meg en smoothie mens jeg tenker over om han fortjener en av Mias godbrukte bleier i posten. Det kan jo være greit at han venner seg til lukta mener jeg!

tirsdag 11. august 2009

Dyrespor


Hmmm.... Hva slags dyr er det som har gått her?


Den åpne barnehagen har bestemt seg for å holde sommerstengt en uke til. Så da gikk ukens planer i vasken for vår del. Vi skal istedet være flinke til å leke ute. Og så føler jeg meg bra, fordi jeg vasket badene da Mia sov formiddagslur tidligere. Ellers i dag; forefallende shopping av diverse ting og tang. Og leking på lekeplassen sammen med masse andre barn. Hun er ikke så verst sosial nå, Mia. Hun prater i vei og skal hilse, på både barn og hunder. Og når noen av barna ler når de leker sammen, så ler Mia fra sin egen krok av sandkassa. Selv om hun ikke aner hva de ler av.

Og så trodde jeg at vi skulle få veldig mye pølser til middag i dag. Men, nei. Frøkna spiser snart mer pølse enn både sambo og jeg.



Ok, det er bare Mia!

mandag 10. august 2009

Klosser

Å bygge klosser, det er det store for tiden. I dag lå Mia i en hel halvtime for seg selv med klossene sine. Og det er lenge for en 1-åring å holde konsenstrasjonen så lenge på en leke. Hun bygget og bygget. Og så raste det, enten fordi tårnet ble for ustødig, eller fordi hun kom borti tårnet da hun ålte seg rundt etter flere klosser. Men ingen sure miner. Hun begynte bare å bygge på nytt. Det høyeste tårnet hun fikk opp hadde 7 klosser!


video


Legg merke til standhaftigheten. Klossen settes på, og så er det å se seg om etter en ny kloss, og så sette kursen dit for å hente den. Flinke jenta!

Dagens minus går til den åpne barnehagen i bydelen. De skulle nemlig åpne igjen etter ferien i dag, men dengang ei. Vi sto og ventet og ventet, men døra ble aldri låst opp. Så da måtte vi finne på noe annet. Vi lekte de obligatoriske 15 minuttene i sandkassa (lenger er uaktuelt for denne innegrisen min), så tok noen en lur i vogna mens andre satt og funderte over livet. Og litt over at situasjonen var mistenkelig lik permisjonstiden, jeg måtte nesten sjekke kalenderen.

Sambo syns nok det var litt rart å plutselig skulle jobbe igjen, og han startet litt forsiktig med et slags treningsprogram på pcen hjemmefra. Og Mia var veldig ivrig på å hjelpe til på pcen! Det er nok en kommende IT-konsulent vi har her.

Æsj. Svart skjerm, jo.

lørdag 8. august 2009

Bading igjen

Det å komme tilbake til byen etter noen dager i villmarka, er alltid gøy. Det er rart å se mennesker, og det er rart at alle plutselig er så nærme der vi bor. Hva gjør alle disse menneskene her, likssom? Sambo eller jeg måtte på butikken da vi kom hjem, for å ordne noe til middagen. Og da var spørsmålet: Skal sambo gå, som ser ut som en hulemann etter manglende barbering gjennom flere dager, eller skal jeg gå, med superfett hår og i skitne klær? Blikk får vi uansett.

Men i dag var det over 20 røde grader, og da drar vi på stranda. Litt småkaldt i vannet syns jeg, så det ble litt mindre bading enn hva Mia liker. Men så fikk hun en is av mormor, og da er verden et hyggelig sted igjen.

Søler litt ekstra med isen, slik at vi må bade for å vaske det av..

Nå skal det ryddes litt ekstra her, utpakking etter tur tar sin tid. Hvertfall klesvasken. Mia har forresten vist skikkelig gjensynsglede med heimen her etter at vi kom hjem. Hun kryper rundt i en utrolig hastighet, opp og ned overalt. Koser seg med hjemkomsten, helt klart.

På hytta

Da har vi kommet oss hjem fra hytta på fjellet. Det er virkelig et helt utrolig sted, som jeg blir mer og mer glad i for hver gang jeg er der. Hytta tilhører svigermor, og er ikke så mye å skryte av egentlig. Den er bitteliten, og har få fasiliteter, verken vann eller strøm. Men naturområdet er helt fantastisk rundt hytta. Man kan faktisk gå langt og lenge uten å treffe folk i det hele tatt. Flotte turstier i både skog og i høyden. Skistua (eller fjellstua nå på høsten) som ligger like ved hytta hadde jeg ikke vært på før, og både Mia og jeg fikk testet vaflene der denne gangen. De var gode.

Det er egentlig ikke så mye å fortelle, vi har gått flere flotte turer med Mia i bæremeis. Hun likte seg godt i den, sang ivrig og sovnet bare hun var trøtt nok og vi gikk lenge nok. Hun satte stor pris på kjeks og kakao-stopp, og vi fikk testet at hun har ullundertøy og parkdress klar til barnehagen om et par uker. Selv fikk sambo og jeg testet kunnskaper i spillet Geni fra ca 1985, lest bøker og kost oss. Det er virkelig å lade batteriene, det å dra opp dit. Hytta er mest brukt om vinteren, for skiføret er også flott. Men verken sambo eller jeg er veldig ivrige på ski, så vi bruker den på høsten istedet. Før snøen kommer.

Jeg vil forresten si at turen sto i dyrenes tegn denne gang. Det er veldig mye sauer som går løs på fjellet, så nærkontakt med sau og sauemøkk er uungåelig. Vi fikk litt for nær kontakt med en gjeng kuer også, og vi opplevde de som nærgående og litt truende. Mest sannsynlig var de ute etter menneskelig kontakt, men jeg ble en anelse skremt. Bekymret som mor, kanskje. Men Mia bare lo av de rare dyra. Hun ble derimot litt redd av hesten på fjellstua, og var veldig høy på pæra og lo fælt på avstand. Men da vi gikk nærmere hadde hun ikke så mye høy i hatten lenger... Hester er store dyr, tross alt. Vi hadde to rever på døra første natta. De var nok ute etter lapskausrestene vi hadde skylt ut utenfor, og de grafset på sauevernet (også brukt som Mia-vern på denne turen) som vi har på verandaen. Sambo fikk jaget de bort da han fant frem kameraet og blitzen. Da vi gjorde oss klar for tur onsdagen, så hadde vi plutselig et musebarn og dens mor på trappa. De får ta skylda for all muselorten i uthuset. En svær frosk hoppet opp da vi begynte turen rett etterpå. Jeg hadde Mia på ryggen og fikk nesten hjerteinfarkt. Frosker er ekle. Mye dyr på denne turen, altså.

Mia bak saue- og Miavernet

Men det er godt å se at Mia trivdes på hytta på fjellet. Hun var med forrige gang vi var der også, ser vi av datoen i hytteboka. Men da var hun i magen uten at vi visste det. Vi håper på snarlig besøk på hytta igjen.

mandag 3. august 2009

Bryllup

Da var bryllupet vel overstått. Det var en veldig flott vielse og artig fest. Eller, det må det ha vært, for skoene mine er ødelagte av grusen vi tråkket rundt i, jeg har tråkket hull i foret på kjolen min og sjalet har fått flekker... Mia hadde hatt det veldig fint hos svigers og det frister til gjentakelse å ha henne der. Og så er det alltid veldig god stemning i brylluper, man blir fort rørt selv om det egentlig ikke er noe som tilsier at man skulle bli det, det er bare hele settingen som er så fin. Bryllupet var på en herregård i Sverige, og startet fredag kveld (vi kom ikke ned før lørdag vi da) og ble avsluttet søndag.
Jeg er nå veldig lei av å måtte forklare hvorfor jeg takker nei til vin. Det er nemlig ikke sosialt akseptert at man velger å ikke drikke. Hvis man sier nei, så er man enten gravid eller så skal man kjøre hjem. Og dersom ingen av delene er aktuelle, så må man forklare seg. (Jeg kunne skrevet veldig mye mer om dette, men som sagt så er jeg inmari lei nå).

Bryllupet fikk dessverre en bismak for mitt vedkommende. På lørdag var det nemlig utdrikningslag for en av mine venninner som skal gifte seg, og jeg fikk dermed ikke deltatt. Noe jeg hadde veldig lyst til. Typisk min flaks at sånne ting skal skje samtidig, for jeg har jo et veldig lite aktivt liv egentlig. Men men. Ikke noe å gjøre med.

Det meste er som vanlig her hjemme nå. Mia reiser seg opp langs alle mulige møbler og vegger og blir sliten og detter ned, og blir fornærmet fordi ingen tok henne imot da hun falt. Og så var hun i barnepassen på SATS igjen i dag, og ble plassert i ballbingen fordi hun sutret litt. Og i ballbingen var det så gøy at hun nesten ikke ville være med meg hjem igjen etter 1 time. Hun heiv ut masse baller, og så fikk hun besøk av en annen jente som også heiv ut baller. Så begynte det en ballkrig med to gutter som heiv ballene tilbake i bingen. Og denne krigen var visst veldig morsom, for barnepasseren hadde hørt latteren til Mia sammenhengende ganske lenge. Bølla fikk visst latterkrampe. Bingen hadde dessuten veldig fin høyde til en som liker å dra seg opp i stående!

Nå er det mer pakking. Vi reiser på hytta på fjellet i morgen. Planen er å bli noen dager, så får vi se hvor lenge det faktisk blir. Sambo begynner på jobb neste mandag, etter mange uker med permisjon og ferie.