fredag 31. juli 2009

Pakking


Dagens outfit: Den maritime matrosstilen

Nå pakkes det til helgens ekskursjon. Mia skal til svigers, mens sambo og jeg skal i et bryllup hos søta bror. Kjolen er klar og ble fin. Heldigvis.

Vi har brukt dagen til forefallende shopping, kjolehenting og henting på posten.


Mia har fått barnehagesekken sin! Vi bestilte den for trumf-poengene våre, og det er kjempefint. Vi liker godt å kjøpe nyttige ting for penger vi ikke har.. Snuppa ville ikke ha på sekken, og nektet å smile.

I tillegg kjøpte jeg en ny treningsbukse for poengene, så nå har jeg en som faktisk sitter uten at jeg må snøre den superhardt fast.

Dagens overraskelse fikk vi hos skoforhandleren. Vi var ute i følgende ærend: skaffe Mia et par sko til hun begynner i barnehagen. Vi mente at hun var i str 19, som hun har i sandalene sine, men der tok vi feil. Skodama kunne nemlig fortelle at Mia var str 21... Jeg fikk ganske bakoversveis. For skoene i str 21 har 2 cm klaring frem til kanten. Dama insisterte på at barn skulle ha såpass med plass foran, og det skjønner jeg virkelig ikke. For hun må da snuble verre når man har så god plass?!? Man får jo ikke følelse med skoen i det hele tatt. Men men. Dama var eksperten, og modererte seg til at hun kanskje var str 20, så da gikk vi for den. De er høye, og vil gi skikkelig støtte. Noe Mia trenger siden hun ikke kan gå enda. Og så var de kule!

torsdag 30. juli 2009

Pynting og balkongstatus

Jeg har hatt en ting for å pynte Mia de siste dagene.


Med hårstrikk. Hun merket den ikke, så den ble sittende fast en stund


"Selv om det er dårlig vær, så skal du ha på sommerkjole i dag, Mia". Med leggings og jakke, så gikk det greit.


Her skiftet Mia seg ut av en kjole som ikke var noe god å ha på. Så gikk hun rett inn på rommet sitt og fant en kasse med leker som hun gikk løs på istedet.

Kjolen i dag var et resultat av at vi feiret Mia. For hun valgte å sove helt til halv åttte i dag. Og det skjer så sjelden at det må markeres. Så fikk vi besøk av et balkongbyrå igjen, som skal sende sameiet anbud på balkonger. Og dessverre så må vi nok se langt etter denne balkongen/plattingen vi drømmer om. For man får sjelden lov til å bygge balkonger i første etasje. Synd, men vi prøver å riste av oss skuffelsen nå. Jeg trøstet meg med å kjøpe meg ny jakke. Jeg ble i litt bedre humør da.

onsdag 29. juli 2009

Entusiasme og raseri av Ari Behn

Bildet er lånt fra nrk.no

Denne boka ble merkeligere og merkeligere jo lenger uti den jeg kom. Den er frisk i stilen, men de lange setningene irriterer meg. Hvorfor klarer ikke denne fyren å sette flere punktum og ha færre leddsetninger?? Jeg kjente jeg ble litt sliten av det. Men sånn er jo fyren når han snakker på TV også, en eviglang rekke av enda lengre setninger. Gjerne med floskler.

Boka handler om en forfatterdebutant som får ros og terningkast 6 for sin debutbok. Terningkastet blir tatovert på skulderen, og han havner stadig oftere i media. Og ikke mindre når han finner tonen med Norges komidronning, som er paneldeltaker på et nyhetsprogram på fredagskvelden til høye seertall. Høres dette kjent ut? Ja.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Behn velger å skrive denne boka, ettersom den er såpass sterkt biografisk. Det kan være et oppgjør med medienes hardkjør mot han som person, og sleivspark tilbake til Anne-Kat Hærland, som takk for at hun brukte mange år i Nytt på Nytt til å drite han ut. Og Behn kan ikke svare på hennes kritikk, grunnet hans valg av ektefelle. Så da skriver han heller en bok, hvor alt tar fullstendig av på slutten, i motsetning til det tilsynelatende rolige livet han lever i dag.

Det er ikke bare Hærland som fremstår uheldig i denne boka. Bestevennen Per Heimly ("en fremadstormende og kanskje Norges beste fotograf"), som havnet i svarteboka til Behn da han solgte private bilder rett før Behn skulle gifte seg, er også fremstilt som en lite hyggelig person. Som ganske riktig ryker uklar med hovedpersonen i boka også, dog av litt andre grunner. Men "jeg kunne ikke stole på han lenger" er nevnt. Til og med hendelsen med at Behn ble kastet ut av Theaterkafeen da han og noen flere speisa kunstnere proklamerte at de var "den nye vinen" er med i boka.

Jeg ble fascinert av boka i starten, men etterhvert ble det bare fryktelig mange ord som betyr sex. Og fryktelig mye om sex i boka. Det blir også slitsomt.

Så hva oppnådde du med denne boka, Behn? Ble det livligere rundt middagsbordet hos svigers etter utgivelsen? Tviler på det.

Se. Hun reiser seg.

Jeg har glemt å legge ut video av den oppreisende snuppa, tror jeg?? Her er opptak fra i dag tidlig hvertfall.


video

tirsdag 28. juli 2009

En pølse uten lompe eller brød, takk

Mia prøver fargestifter hos optikeren. "Skal de ikke inn i munnen??? Er du sikker, mamma??"

Snuppa har virkelig fått smaken på pølse. Hun har fått smake litt innimellom, men til middagen i går tok det jo helt av. Hun heiv innpå nærmere en hel wienerpølse! Og da vi prøvde å lure inn litt lompe og pølsebrød, så var det hel-nekt. Snuppa vet nemlig hva hun vil ha. I dag hadde vi kyllingsuppe (vi bytter ut fisken med kylling), noe som i og for seg var greit. Men nå fikk hun smake litt småbiter av flattbrødet i tillegg, og det lagde så fin knaselyd! Så da var det bare flattbrød resten av middagen... Kravstore jente.

Og hvis dere lurte: Shopping + 1 åring = Svært lite egnet. Både sambo og jeg har behov for noen nye klær, og vi tok med oss vesla. Som hater kjøpesentere. Løsningen ble at en av oss måtte være underholdning, mens den andre prøvde å finne noe. Til slutt ble det ny olabukse på meg, ny bukse på sambo og leggings på Mia, etter mye om og men.
Etterpå skulle sambo ta en synstest hos optikeren, og Mia fikk testet fargestiftene på lekebordet der. Bomma litt på bruken, men likevel. Man må gjøre ting på sin egen måte!

I morgen skal jeg til tannlegen. Hurra. Og apropos tenner, så har snuppa nå fått en jeksel til, oppe til venstre. Det raser virkelig på med tenner her nå.

mandag 27. juli 2009

Trening og Thanksgiving


Her er det flotte Mia-toget som Mia fikk av farmor og farfar som har vært i Italia. Blir nok en kjempeslager på neste bursdagsbord!

I dag tok jeg med meg Mia på trening. Jeg fikk trent kroppen min etter en pause, mens Mia fikk trent seg på å være vekk fra mamma og pappa og sammen med andre voksne og barn i barnepassen. Det har hun godt av. Det er en stund siden hun var der sist, forrige gang var da jeg var i permisjon. Siden sist hadde hun blitt mer bøllete, og stjal leken fra en yngre gutt med største fornøyelse. I tillegg var det blitt veldig gøy å sitte ved vinduet og slå på det mens man ser på de som trener i salen. Jeg prøvde å få øyekontakt, men fikk det ikke. Hun så på alle andre. Og barnepasseren tok henne vekk fra vinduet flere ganger, for å prøve å aktivisere henne med andre leker. Men bølla dro seg tilbake hver gang. Også da barnepasseren prøvde å samle ungene i en ring med en sang, Mia var bølla som forsvant først. Kanskje hun blir bølla i barnehagen?

Og så skal jeg passe på å bruke et øyeblikk på å være takknemlig. Jeg føler at jeg ofte fokuserer på det negative og det vi sliter med i forhold til Mia, og så glemmer jeg å sende henne gode tanker for de tingene med henne som er superbra. For når det gjelder legging om kvelden, så er det ingen som slår henne. Hun legges uten protester. Vi spiser kveldsmat og tar på pysj og pusser tennene og legger henne ned i senga mens hun ser på oss. Så får hun en smokk og elefanten sin i hånda som hun koser godt med, og så brer jeg over henne. Så sier vi "natta" og går ut av rommet. Og da er det knyst. Ingen dulling og synging, ingen hylgrining og ville protester og ikke noe noe-som-helst. Etter å ha vært sammen med andre barn i ferien, og sett hvilke problemer andre foreldre har med legging, så skal vi bare prise oss lykkelige over hvor lett det er hos oss. Det har alltid vært lett med legging med Mia, vi kan telle på få hender de gangene hun ikke har villet legge seg. Så vi skal passe på å si det til hverandre hvor heldige vi er. For det kommer sikkert en tid hvor dette endres og hun blir like vanskelig som alle andre.

Nå: bli ferdig med Mias 0-1 års album.
I morgen: Kanskje trene igjen?

søndag 26. juli 2009

Slapp søndag

Mia har ikke skjønt at man burde samle beina når man står oppreist for å få litt bedre balanse.

I dag har vi hatt sovesøndag. Dvs si at vi sover på skift, noe vi egentlig gjør hver helgedag, men når vi har sovesøndag, så holder vi på enda lenger. Så en av oss er oppe med snuppa, mens den andre sover og så bytter vi etter noen timer. Og når snuppa selv ønsker en lur ca 11, så sover alle 3 (det er det som er spesielt når det er sovesøndag). Og jeg er nå utrolig uthvilt og har tenkt å bruke kvelden til noe nyttig og kreativt. Noe jeg vanligvis ikke orker.

Ettersom dagen begynte sånn skikkelig ca klokka 13, så røyk planen min om å trene i dag. For vi hadde lovet svigers å ta en tur til de, nå som de har kommet hjem etter mange ukers ferie i Italia. Og de skal sitte barnevakt for Mia store deler av neste helg, så det kan være greit å sjekke at de fortsatt er "inne" med Mia. Noe de var. Etter et par minutter, så var frøkna varm i trøya og fartet rundt. Hun fikk øye på en maske som var skummel, men etter et par minutter var den borte og glemt, og vi kunne fortsette å leke.

Snuppa fikk erfare hva det vil si når man ikke spiser noe særlig i løpet av dagen. For da vi kom hjem var hun plutselig kjempesulten og dermed sutrete. Mammaen og pappaen rikket ikke ved planene sine om å lage lasagne fra bunnen av, så det tok litt tid før maten kom på bordet. Men det var så godt at det var verdt det. Det virket hvertfall sånn på Mia, som plutselig strålte om kapp med sola. Og som feiret det med å være oppe en halv time lenger enn vanlig, helt uten problemer.

lørdag 25. juli 2009

Krise foreløpig avverget


I går kveld bestemte sambo og jeg oss for å sjekke antrekket til bryllupet vi skal i neste helg. Og det var det jammen godt at vi gjorde. For kjolen min, som jeg har brukt i to brylluper og som jeg liker veldig godt, var plutselig blitt et svært telt. Jeg ble så lei meg at jeg nesten gikk i fistel. Her har jeg gått rundt og stresset med å tenke på hvor Mia skal gjøre av seg, om det går bra hos svigers som skal være barnevakt, hva hun skal ha med seg dit osv, og så har jeg helt glemt å tenke på eget antrekk. For det var likssom i boks. Men nei. Man kan ikke ha på seg et sjøgrønt telt i brylluper.

Jeg hev meg rundt i dag. Dro på diverse kjolebutikker, uten noe godt resultat. De lange kjolene var altfor lange og de stroppeløse kortere kjolene har jeg for liten byste til å kunne gå med. Og de som hadde stropper og ok lengde var ikke fine. Savnet etter min sjøgrønne, lange kjole ble for stort, og jeg bestemte meg for å avbryte oppdraget. Istedet lette jeg etter en anbefalt skredder, og jeg fant henne. Hun påtok seg hasteoppdraget for en billig penge. Jeg sa bare at jeg hadde en kjole som trengte tilpasning, og hun sendte meg i prøverommet. Da jeg kom ut sa hun de treffende ordene: "Oi. Det var en stor kjole." Og det var det virkelig. Der nede hos henne så den bare enda større ut. Den fikk på seg masse knappenåler, og skal nå tas sammen både her og der. Det blir mye stoff til overs.

Men nå får jeg hvertfall brukt kjolen min enda en gang! Og du verden hva jeg gjør for å få det til. Jeg kjøpte den, fikk en skredder til å tilpasse den til min brors bryllup, så brukte jeg den i et bryllup til og så måtte den renses. Og nå må den altså sys inn en størrelse eller to.
Jeg håper virkelig at dette går etter planen, for hvis ikke kjolen er god nok når jeg henter den på fredag, så snakker vi Krise. Med stor K.
Dagen ellers: Mia har fått ny stol-på-bord ettersom vi hatet den andre, hun fikk nye tøfler fordi hun har vokst ut av de hun hadde, og vi har kjøpt bryllupsgave.
Note to self: bruke ferien neste uke til å kjøpe noen nye klær. Et belte på for store bukser hjelper litt, men ikke nok til at det ser bra ut.
Og etter dokumentaren på TV2 på torsdag (vi så den i reprise nå nettopp) om mulla Krekar, så bør vel norske myndigheter snart få ut fingeren og få den mannen ut av landet. De rød-grønne risikerer makta dersom de ikke gjør noe etter den dokumentaren. Selv jeg er i harnisk.

fredag 24. juli 2009

En tur til Kristiansand og litt attåt

Når man har hatt en så lang bloggpause, så har man plutselig så inmari masse man skulle skrevet...

Vi har altså vært i Kristiansand noen dager, i et leid sommerhus sammen med mine foreldre og Mias tante og kusine. Det var et helt nytt feriested, så det bar litt preg av at det fortsatt var litt byggeplass her og der. Den store lekeplassen var ikke satt opp, og det var heller ikke gjort noe med sandstranda. Ikke det at det var noe særlig strandvær å snakke om, men den lekeplassen skulle vi gjerne hatt. For det blir litt kjedelig å bare sitte inne når det regner.

Den dagen det var bra vær, så dro vi til Dyreparken. Mias kusine er i sin beste Kaptein Sabeltann-alder, og selv om vi sto 1,5 time i bilkø for å komme inn, og selv om det er dyre inngangsbilletter, og selv om Mia ble ganske lei av å sitte i vogn og måtte bæres mye (jeg har fått gode armmuskler nå), så var det verdt det når vi så Mias kusine i pur glede over å få se sin store sorte helt. Hun koste seg så masse, og var helt i hundre. Vi fikk med oss et show med Langemann og Pysa (tror jeg det var, er ikke helt stø på figurene i Kaptein Sabeltann), og ettersom Mia ble så lei, så dro sambo, Mia og jeg tilbake til huset litt tidligere enn de andre. Så de fikk med seg et show til etter at vi dro. Og da ble hun enda mer i hundre. I tillegg fikk hun et flagg, CD, matboks og drikkeflaske og øyelapp/gullring i øret. Terje Formoe som har laget dette, må ha tjent seg søkkrik. For det var uhorvelig mye unger med Sabeltann-effekter. Og det er egentlig ganske godt gjort å skape noe som blir så populært når det aldri har gått på tv. Han har funnet et knakandes godt konsept som funker, og etter å ha hørt på Kaptein SabeltannCDen, så kan jeg si at sangene er fengende og gode. Så gode at min niese på snart 3 kan teksten på nesten alle. Og jeg har et hode for sangtekster, så nå kan jeg endel jeg og.
Mias utbytte av Dyreparken var begrenset. Hun er rett og slett for liten, særlig siden hun ikke kan gå selv enda. Og da vi skulle se på dyrene, så var de som regel for langt unna til at hun hadde noe glede av det, i tillegg var det jo mye folk og mye kø. På Kaptein Sabeltann- showet, så sto vi som sild i tønne, og når da i tillegg isen ble spist opp (av henne selv, men det skjønner man ikke når man er 1 år), så var det en meget sinna frøken som ikke ville sitte i vogna lenger. Vi fikk lekt litt i sandkasse og krøpet litt rundt på gresset mens vi hadde piknik, men ellers var det jo vogn på snuppa. Vi skulle helt klart hatt med bæremeisen, men så lure hadde vi jo ikke vært. Men hun holdt ut i 4-5 timer, overraskende lenge syns jeg.

Vi hadde en dag med utelukkende regn, og det er ganske kjedelig for store og små. Ikke var det noen særlige lekemuligheter for Mia heller. Hun åler seg jo fremover på magen, og får skrubbsår når hun prøver seg på asfalt. Og resten av byggeplassen var mye gjørme.

Bilturen ned gikk overraskende bra. Det er veldig langt til Kristiansand, men hun taklet det som en helt. Vi hadde kun ett stopp, og det er bra. Hun sov et par timer heldigvis. På vei hjem igjen i går, så stoppet vi på hytta til onkelen til sambo. Der var nemlig en annen av Mias tanter og onkel og to fettere. Så der ble vi noen timer, før vi satte kursen hjemover. Med en utslitt snuppe og hennes foreldre som hadde behov for å være ikke-sosiale en stund. Det tar på å være så tett med andre familier flere dager i strekk. Hadde vi vært i Kristiansand noen dager til, så hadde vi muligens delt oss og vært litt mer hver for oss, men i og med at det var så få dager, så ble det likssom til at vi var sammen hele tiden. Hyggelig, men intenst.
Snuppa var rimelig misfornøyd da vi dro fra den hytta. Hun hylte og bælja verre, og vi hadde endel stopp. Noe var galt, helt klart. Og på det siste stoppet vi hadde, så åpenbarte det seg en el-stinko-bleie, som sikkert var vanskelig å produsere. Så da sovnet hun etter at den ble fjernet, og det var langt etter leggetid. Vi håpet på en sen morgen i dag (vi har jo fått sove til 8 alle dagene i Kristiansand, ettersom besteforeldrene sto opp med barnebarna- sykt deilig!), men dengang ei. Selv om vi er oppe sent, så skal man opp før 7. Sånn er det bare når man heter Mia.

I dag har vi vært på stranda igjen, ettersom sørlandet ikke kunne gi oss noe bading. Mia er jo bare badegal, hvis vi nærmer oss stranda, så åler hun seg så fort hun får sjansen, så nærme vannkanten så mulig. Og så hyler hun fornærmet når hun blir nektet å bade fordi det er for kaldt.

Som vanlig, så var det ikke jeg som var offisiell fotograf på denne sørlandsturen. Så jeg har lite bilder å vise dere før en viss sambo får lastet opp det han tok. Men jeg har noen få fra de siste dager:
Mia har sett på giraffer (sjiraffer) og et bilde av folkehavet på Kaptein Sabeltann-show. Vi kunne ikke bevege oss.






Mia på stranda i dag



Mia har sluttet å bade i badebalje, og flyttet seg over i det store badekaret. Det var veldig gøy- for store og små. Og så blir ikke de voksne så våte heller, for vannet holder seg så fint i karet og ikke utover hele badegulvet som ved badebaljen. Hun badet sammen med kusina si på sørlandet, og det var interessant. For kusina har vannskrekk (hvertfall i forhold til Mia), så det endte med at Mia satt og koste seg og sprutet og plasket, mens kusina sa stopp og ville ut. Mia fikk vist hvor flink hun er til å vaske håret og kusina fikk vist hvor flink hun er til å nekte.

Nå skal vi ha noen rolige dager hjemme, vi har ingen planer før vi skal i bryllup neste helg.

lørdag 18. juli 2009

Mor sier strandvær. Så da blir det stranda.

Her er snuppa før vov-voven kom og fikk ødelagt nattesøvnen sin for fremtiden. Mia har den effekten på de fleste hunder og katter.

Ettersom det var antydninger til sol og gradestokken krøp såvidt over 20 grader, så tok jeg en sjefsavgjørelse på at vi skulle på stranda i dag. Dette ble bestemt etter at Mia og jeg tilbrakte litt av morgenen ute i bakgården, hvor hun skremte vettet av en cocker-spaniel som naboen satt bikkjevakt for... Men men. Stranda it was. Planen var at snuppa skulle sove litt her hjemme først, mens jeg skulle ordne litt diverse. Og sambo skulle sove litt til. Men neida. Snuppa bestemte seg for at tiden ikke skulle kastes bort med soving. Så det ble en sliten og trøtt snuppe som satte kursen for Bygdøy Sjøbad. Været ble gradvis dårligere og dårligere, men vi rakk å bade noe. Litt for lite i følge Mia, som måtte bæres skrikende og sprellende (og litt småkald) ut av vannet, bare for å prøve å slepe seg tilbake ut i vannet. Bading er nemlig det gøyeste i verden, og da blåser vi i at det er for kaldt og at det begynner å regne snart. Hun sier klart ifra om det meste, da vi begynte å ta på baderingene (for å tappe ut lufta), så ble hun veldig fornøyd. For baderinger betyr jo bading?!? Men da hun skulle få på kjolen sin igjen, så var hun bånn ulykkelig. For kjole betyr jo ikke bading.

I bilen på vei hjem sovnet hun. Endelig. Over 2 timer på overtid. Mens hun suttet på smokken sin i søvne. Så var det innom butikken for litt handling, og det er kjempegøy. For da får man sitte i handlevogna, og det er bare sååå stas.


Og så heier vi på Thor Hushovd i Tour de France. Synd han ikke er litt bedre taktisk i hodet sitt, eller at han ikke har et lag som skjønner hva et godt opptrekk før en spurt er.. Enten velger han feil løsning, eller så må han gjøre hele jobben alene fordi laget hans har kjørt seg bort. Men i dag, Thor. Kjempeflott. Han fikk diska Cavendish, en mann som etter eget utsagn er en drittsekk. Noe som ganske sikkert stemmer.

Nå skal det planlegges tur til Kristiansand på mandag. Vi starter ferien på sørlandet med fullastet bil, vil jeg anta.

torsdag 16. juli 2009

Den dirrende, gøyale leken

video

Denne leken kjøpte sambo da han var på kurs i England i april. Den har vært gøyal fra første stund, men dirringa starter først når man trykker på en knapp. Og det klarer ikke Mia selv, så leken er altså bare morsom dersom noen har trykket på knappen for henne. Og da er den kun morsom når den dyttes inn i munnen.

onsdag 15. juli 2009

Etterlyste kort

Jeg lager fortsatt kort. Ettersom noen av dere har etterlyst det, så kommer de siste her.

Søsteren til sambo og mannen hennes hadde 10 års bryllupsdag

Kort til en kombinert 33 årsdag og innflyttingsfest, på en flaske olivenolje

"Takk for besøket vårt på Hvaler" + vin til vertskapet

Dagens

Vi får gjette på hva som egentlig er på tilbud her? Frshkin. Jeg tipper fersken.

tirsdag 14. juli 2009

My little sweetheart

Rydder/roter i flaskene som skal pantes. Tomflasker er gøy.

Da klarer den flotte frøkna å reise seg opp til stående alene. Hun trenger riktignok en stol eller et bord å dra seg opp etter, men tidligere trengte hun et lite puff i rompa i tillegg. Og det er såååå stas! Blir veldig sinna når hun ikke får det til, og blir sinna dersom vi prøver å avlede med noe annet.
Etter at vi kom hjem fra Hvaler, så syns jeg også at hun har blitt mer pratsom. Hun skravler i vei, kommer med lyder hun tror er ord, og så ser hun på oss og venter på et svar.

"Hvis jeg viser deg hvor flink jeg har blitt til å reise meg, så får jeg kanskje enda mer melk?"

søndag 12. juli 2009

Besøk på Hvaler

Da var vi hjemme fra Hvaler. Vi har hatt et herlig besøk og har storkost oss alle tre. Det er alltid koselig med disse jentene, og det ble ikke mindre koselig av at samboere og evt barn var med. Kun Mia, da. De andre har ikke barn.

Og vi fikk reklamert bra med Mia. Hun var stort sett i topphumør, men syns det var ørlitt langt å kjøre. Vi skal prøve å vippe litt på bilsetet hennes, slik at det blir litt mer behagelig å sove for henne. For når hun sovner i bilen nå, så blir hun hengende litt fremover. Og sånn orker man ikke å sove lenge. Hun hadde veldig lyst til å duppe av litt på vei hjem, men klarte ikke å finne en behagelig stilling. Og hun klarer ikke å underholde seg selv så fryktelig lenge ad gangen, så jeg måtte trå til fra forsetet og mate henne med leker. Slitsomt for alle.

Det ble ikke all verden med søvn på noen av oss tre heller. Vi voksne la oss halv to og da ble det litt tidlig når snuppa ville opp halv seks. Det var helt lyst i rommet og hun kjente seg ikke igjen. Så da ville hun ikke sove lenger. Sambo og jeg kjørte den vanlige "sove på skift"-løsningen og så spiste alle felles frokost ca 10. Så tok snuppa en dupp i vogna mens vi gikk en tur.





Mia kjenner på vannet og konstaterer at det er bedre å leke med sanda på svaberget


Trøtt og sliten snuppe

Noe av det jeg kommer til å huske best fra denne turen, det var maten. Vi prøvde oss som tapaskokker, og brukte flere timer på kjøkkenet for å få til diverse retter etter at Mia hadde lagt seg.


Dette bildet ble tatt før alle rettene var ferdige, så vi hadde nok mat, ja! Det kom hvertfall 4 retter til...

Ellers prøvde Mia å bli kjent med husets 2 katter, men de rømte så fort Mia kom. Og så saltet vi disse ekle sneglene som dukker opp når man er på landlige steder. Men vi kommer gjerne tilbake likevel, for dette er verdens beste vertinne. Med verdens beste Daimkake.

fredag 10. juli 2009

Kick, besøk og fest

I dag hadde Kick sin siste dag på jobb på et halvt år. Hun tok et avbrekk i mammapermisjonen sin for å jobbe i 2 uker. Og det har vært 2 fornøyelige uker. Hun er så herlig rett frem og ærlig, og legger ikke skjul på hva hun liker, selv om hun vet at det skaper latter rundt lunsjbordet. Det kommer rett og slett til å bli litt kjedeligere i gangene nå som vi vet at vår Carola-, grand prix- og Allsang på grensen-entusiast blir borte frem til jul. Kos deg videre i permisjon, og husk at jeg skylder deg penger for kjøttet som vi spleiset på! Kom med et krav neste gang du er på besøk!


Skilt på Tøyensenteret. Finn hvor mange feil du vil

Vi skal på besøk i helgen, vi reiser til Hvaler på besøk til en ektefødt Hval i morgen. Det gleder vi oss til. Jeg burde absolutt begynne å pakke, vi skal overnatte til søndag, men det vil seg likssom ikke. Det fristet så mye mer å bare sitte her i sofaen med laptopen i fanget. Kanskje jeg kunne lage en pakkeliste mens jeg likevel satt her? Nei, er for trøtt. Jeg var nemlig på grillfest/innflyttingsfest/bursdagsfest i går, og jeg er for gammel for sånne festligheter midt i uka. Det føles hvertfall sånn nå. Øl og sene festkvelder er byttet ut med en 1 åring med trasstendenser, bleier og familieliv for mitt vedkommende. Men det er veldig bra med en fest innimellom likevel. Koste meg masse.

onsdag 8. juli 2009

Det å bli imponert og ikke-imponert

Dagens skilt

Irriterende folk på Sats nå. Sånne som ikke er der ellers, og som plutselig får det for seg at siden man ikke trener resten av året, så skal man prøve nå i ferien. Så bruker de mesteparten av aerobictimen på å drikke vann, snøre om skoene eller sjekke mobilen. Så går de ut av salen med et stort smil og verdens beste samvittighet fordi de har trent uten et snev av effekt eller antydning til svette og pulsendring. Hjelpe meg. Hvis de likevel bare skal kaste bort tiden, så kan de kaste den bort et annet sted. De behøver ikke å forstyrre meg, ved å skumpe borti meg når jeg trener, eller gå i veien for andre for å nå vannflaska midt i en sang.

Men hvor imponert blir man ikke av sin mannlige samboer når han har vært på Sultan tekstil i dag??? Omtrent like imponert som man blir av en 1 åring som drikker 2 dl melk på styrten.

tirsdag 7. juli 2009

Hyggelig brev!

Mia får med seg litt av Tour de France før kveldsmat

Mektig imponert nå. Jeg fikk et hyggelig brev i posten i dag fra Aetat. Har ikke hørt så veldig mye hyggelig fra den kanten tidligere, men nå har de bestemt seg for å gi meg penger. Vi søkte (og fikk!) kontantstøtte i 1 måned! Vi søkte da vi var usikre på barnehageplass, og så glemte vi hele greia. Og siden Mia er født i juni, og man kan få kontantstøtte fra fylte 1 år uten barnehageplass, så får vi altså kontantstøtte for juli måned. Så begynner hun i barnehagen i august. Et uventet og hyggelig tilskudd på kontoen!

søndag 5. juli 2009

Museumsbesøk på en søndag

Vi bestemte oss for museumsbesøk i dag ettersom det regnet. Vi dro til zoologisk museum på Tøyen. Inkludert i prisen var også besøk på geologisk museum, men de hadde heisen i ustand, så det ble et kort besøk for vår del. Zoologisk museum var derimot fint med barnevogn.

Jeg skal ikke si at Mia var veldig engasjert. Hun var mest interessert i de blå klistremerkene vi satte på oss som billett. I tillegg var det kjedelig å sitte i vogna, og ville helst sitte på armen og sprelle og leke titt-hei med sambo og meg. Skal innrømme at jeg ikke ble mektig imponert over utstillingen selv, men de mest innbitte pedagoger sier at dersom små barn blir utsatt for kunnskap tidlig og ofte nok, så går noe inn til slutt. Satser på det.

Etterpå dro vi til svigers for å sjekke huset (de er på ferie) og vi svippet innom et lagersalg på veien. Der var det mye drit, men sambo fikk seg sko.

Mia har akkurat hilst på fossilet "Ida". Hun skjønte ikke hva ståheiet handlet om.

Tanker i det forløsende regnet

Selv om jeg ønsket meg tilbake til stranden i forrige innlegg, så må jeg innrømme at det var deilig å høre regnet i dag. Det har vært så trykkende og litt for varmt i det siste. Vi har sovet dårlig og jeg har fått altfor kort lunte. Jeg presterte å glefse til sambo noe om at han ikke var flink nok til å sette tåteflaskene inn i oppvaskmaskinen for eksempel, og det er ren løgn. For han er veldig flink til det, det var bare det at han ikke hadde gjort det akkurat da. Så jeg satser på at glefsingen avtar litt med regnet.

Jeg sitter nå med en kopp (nei, et glass) kaffe latte og ser på regnet. Og litt på Mia. Hun drar seg fortsatt rundt her, på jakt etter uutforskede kroker på kjøkkenet, riper i gulvet hun ikke har sett før eller bøss fra gårsdagens middag. Alt nytt er interessant.

Nå ble vi akkurat avbrutt av en velkjent lukt som kom og ville hjelpe til med bloggingen. Ettersom drittlukta (bokstavelig talt) ikke er så hyggelig som man skulle tro, så satte vi kursen mot badet. Der får jeg også god hjelp for tiden. Mia har nemlig skjønt hvordan hun skal løsne på bleia. Så hun kan ikke kun ha på bleie lenger, for da sitter den ikke på lenge. Hun må ha noe utenpå.

I går gikk det opp for meg at str 74 er for lite for Mia nå. I tillegg har hun nå hele 9 tenner. 9! Det er mange det! Jenta har blitt stor. Og så har hun verdens beste smil.

Nå har det sluttet å regne. Lurer på hva vi skal finne på i dag.


Har ikke noe imot å bli tatt bilde av når man kommer krypende for å hjelpe mamma med bloggingen

lørdag 4. juli 2009

Dagens badenymfe

(Husk at du kan klikke på bildene for å få de større!)

I dag fikk vi endelig kommet oss på stranda. Vi dro til Bygdøy Sjøbad, hvor det ikke var så mange mennesker. De fleste som drar til Bygdøy velger seg tydeligvis Huk eller Paradisbukta, for det var god plass på stranda. Det var stort sett småbarnsfamilier og det passer perfekt. Vi satt delvis i skyggen, men egentlig mest i vannet. For vannet var fantastisk, jeg glemte nesten å passe på Mia fordi jeg koste meg sånn.
Men det var jo ikke bare jeg som koste meg. Mia er jo den badenymfa. Sparker og spreller, prater og ler og blir litt lei seg når vi går opp fra vannet. Den oppblåsbare bilen var en kjempehit, og Mia høstet honnør fra alle andre barn på stranda. For den bilen siklet de fælt etter. Etter å ha badet, spist litt boller, lekt i sanda og så badet enda flere ganger, så satte vi nesa hjem. For etterhvert kom det endel partysvensker med pils, engangsgrill og blaster. Og det matcher ikke oss, så da dro vi hjem og badet av oss sanda i bassenget i bakgården. Samtidig klippet sambo gresset, det var dagens bidrag for fellesskapet.

video

I skrivende stund vurderes det noe så sjeldent som dessert, mens håndklær og badetøy vaskes. Jeg tror ikke vi får brukt det i morgen, men det går an å håpe. Kan ikke stole på meteorologer. Drittfolk.

Melkereklame


Jeg lurer på om snuppa har tenkt seg på reklameaudition for Tine eller Q-melk. Hun hiver seg over flaska når den blir satt foran henne, og slipper den ikke før den er så godt som tom. Melk er rett og slett kjempegodt!
Men nå sitter vi her da, og venter på at resten av verden skal stå opp slik at vi kan begynne dagen. Jeg føler meg litt nerd når jeg står og banker på butikkvinduene for at de skal åpne på lørdager. Åpner ikke før 10???? Hæ??? Det er flere timer inn i vår dag, det.

fredag 3. juli 2009

Båttur uten meg

Mia og sambo ble invitert med på båttur i dag, sammen med Mias onkel, tante og to fettere. Det var storstas. Ettersom jeg er litt bitter fordi jeg ikke kunne være med (noen må jo jobbe, og ikke nok med det, noen må jobbe kveldsvakt innimellom), så legger jeg ut en video av noe som må være en kommende svømmestjerne:

video


I tillegg har denne jenta virkelig fått smaken på is. Hun fikk i seg en hel Pin-Up for andre gang i livet.




(Jeg er fortsatt bitter kjenner jeg, så jeg avslutter her)

onsdag 1. juli 2009

Blogglyst som har tatt ferie og vogn

Blogglysten truer med å ta ferie før resten av kroppen min. For jeg føler virkelig at det er agurktid også på bloggfronten. Det meste som foregår i hodet mitt for tiden er jobbting, og det gidder jeg ikke å blogge om av rent prinsipp. Og jeg rekker likssom ikke så mye med snuppa på hverdagene, kun i helgene. Så da blogger jeg jo litt, men mindre enn før.
Men vi har kjøpt ny vogn i dag! Ettersom feriens planer innebærer mye hytteværing og bilkjøring, så fant vi ut at vi ville ha en reisevogn/noe som tar mindre plass. Vi har vært veldig godt fornøyde med TFK'en, men den tar jo over halve bagasjerommet i stasjonsvogna vår. Og når vi nå etterhvert kjører på ferie, så trenger vi å ha med oss litt flere ting. Her er vogna in action:

Og her er den fra katalogen

Trillekomforten er ikke all verden, det er selvsagt mye bedre å trille den andre som kostet nesten 10 ganger så mye, men denne blir veldig snerten slått sammen og kostet altså en slikk og ingenting. Den har stor handlekurv og i følge sambo var den et vidunder å trille i den lokale og trange matbutikken vår. Hjulene er svingbare og den er mye mindre enn vi er vant med. Den har full liggestilling dersom snuppa vil ha en cowboystrekk og hun likte den godt. Det er altså ikke meningen at den skal erstatte den vanlige vogna til daglig, kun til bruk på ferier og reiser.

Hvis dere ser ekstra nøye på det øverste bildet, så ser dere Mias nye sandaler. Det var mye gråt da de kom på, det er ikke behagelig å ha på sko nemlig. Men det blir litt bedre for hver gang.