søndag 31. mai 2009

Parkvær. Herrrrlig!

Pledd, kjølebag med innebygd radio og diverse leker gir fornøyd snuppe.

Jeg tok med meg mann og barn, samt en grill og litt pølser og dro til Frognerparken. Vi var på ingen måte alene der, og siden foreldrene mine har flyttet ikke langt unna, så tok de også turen. Det var koselig. Litt for varmt i sola faktisk, så det var veldig greit at babyen krever skyggesitting. Snuppa fikk smake pølse igjen, som er veldig godt, og fikk lekt fra seg i sandkassa. Der ble hun en populær jente, for hun hadde med sandkasselekene sine.
Jeg sitter nå med et snev av rødfarge. For jeg smurte snuppa ivrig med faktor 40, men glemte meg selv. Igjen.


Dette ble forresten knipset på Ikea i går. Fornøyd snuppe der og, gitt.

Fortsatt god pinse!

Det å lukke dører er det morsomste for tiden

Nok en flott dag, lurer litt på hva vi skal fylle den med. Vi kan muligens sette sammen det nye garderobeskapet på rommet til snuppa, men vi bør vel utnytte finværet istedet.

Middagsbesøket i går gikk fint, snuppa var ikke helt villig til å sove i reisesenga, men spiste mat og koste seg så lenge hun var våken. Hun må bare venne seg til det å sove borte, når hun ikke er så flink til å være våken på kvelden. Vi kan ikke takke nei til middagsinvitasjoner i all evighet. Og snuppa sovnet helt fint da vi kom hjem og la henne i egen seng en gang på natta.

Jeg lurer litt på når kjøkkenet mitt gikk fra å være rent og ryddig til å bli slik?


Jo, det var da en viss baby begynte å bevege seg rundt her.

lørdag 30. mai 2009

Lørdagen og dens planer


Litt rart å tilbringe dagen sammen med snuppa igjen, og det var et koselig gjensyn! Det var pappaen hennes som sto opp med henne i dag tidlig slik at jeg sov lenge, og så byttet vi ca klokka 9. Da var snuppa meget sutrete uten at verken jeg eller sambo kunne forklare det. Så gikk han og la seg litt, mens Mia og jeg lekte. Og da varmet det hjertet mitt da hun plutselig fikk tilbake humøret! Nå tar hun seg en velfortjent cowboystrekk, og når hun (og forsåvidt pappaen) våkner, så lurer jeg på en tur på Ikea. Etter siste lass med arveklær, så må frøkna utvide garderobekapasiteten sin. Vi har rett og slett ikke plass til alt det nye. Nå har det jo kommet mye mer klær som trengs i barnehagen også, som regntøy og parkdresser og mere ull, og det er jo nytt i forhold til hennes garderobe fra tidligere.
I kveld skal vi på middagsbesøk og det blir spennende. Vi har holdt oss litt unna slike kveldsinvitasjoner, fordi Mia ikke er så flink på kvelden og blir tidlig trøtt. Vi tar med reiseseng i dag, og så får hun legge seg der og så får vi gå rolig over i bilen og smyge henne i senga henns når vi kommer hjem. Det går som det går. Hun er bare nødt til å bli mer tilpasningsdyktig nå utover, nå som hun straks ikke er baby lenger, men en stoooor jente! Bildet over her viser jo helt tydelig det!

torsdag 28. mai 2009

Om det å skuffe noen


I dag har vi skuffet noen. Og så får det ringvirkninger slik at mange flere vil bli skuffet over vår avgjørelse. Det er en av de verste følelsene jeg vet om, for jeg er meget konfliktsky og vil alltid at alt skal være hyggelig og at alle skal ha det bra.

Vi har følt barnehageproblematikkens klamme hender rundt halsen de siste ukene. Det har også vært veldig vanskelig. For verken sambo eller jeg har noe lyst til å være hjemme med Mia til høsten og det kjenns litt tungt at jeg setter mitt eget ønske om å få jobbe foran henne. Hva som er hennes beste er jo vanskelig å svare på, og debatten om når barn trenger barnehage går høyt i media. Jeg tilhører de som tror at hun har det best i barnehagen til høsten. Med andre barn og utdannede mennesker som kan stimulere hennes behov. Men så er det sånn at vi får ikke plass i en sånn barnehage. Vi må ta til takke med noe annet. Og det er der det kommer inn, den dårlige samvittigheten; Burde ikke jeg da være hjemme med henne ettersom hun ikke får barnehageplass? Er ikke det det nest-beste? Men vi har altså valgt bort akkurat det.

Så da ønsket vi oss plass i en familiebarnehage i bydelen. Vi fant en vi syns virket bedre enn den andre (det var bare 2 som ble aktuelle, for vi bor for langt unna resten til å kunne stille vertshjem) og i den som virket best, så fikk vi beskjed om at det var sikkert 50 stk foran oss i kø. Så kanskje vi kunne få plass en gang på høsten.
(Vertshjem betyr at vi har Mias gruppe på totalt 3 barn hjemme i vår leilighet, hvor de er sammen med en assistent fra barnehagen.)
Uansett, vi skjønte at det ikke var plass til oss, og vi var i tvil om den andre familiebarnehagen eller dagmamma var den beste løsningen. Etter å ha lett etter dagmammaer uten noe godt resultat (enten bor de langt unna slik at vi får trøbbel med henting/levering, eller så snakker de veldig dårlig norsk), så søkte vi i den andre familebarnehagen. Og fikk plass på dagen, noe som gjorde oss veldig lettet. De har vært raske i kommunikasjonen med oss, og vært veldig hyggelige og tålmodige da vi ventet litt med å sende kontrakt osv.

Så det var med tungt hjerte vi mottok beskjed fra den første familiebarnehagen om at vi likevel hadde fått plass der. Forskjellene på disse to barnehagene har vært åpningstid, avstand til vår leilighet og antall dager ungene er i vertshjem blant annet. Og det er ingen tvil om at den første er den beste for oss på papiret. Men når den andre har vært så snille med oss, så var det vanskelig da vi måtte be de om å makulere kontrakten vi sendte kvelden i forveien. Hun forsto oss, og ønsket ikke å presse på når vi egentlig ønsket en annen plass. Dessverre kunne hun meddele at de mangler 5 vertshjem, og hvis de ikke får disse hjemmene, så må tilbudet i barnehagen reduseres og barn mister plassen sin. Så det at vi skuffet barnehagen med vår avgjørelse kan altså få betydning for flere familier.

Vi har litt dårlig samvittighet nå, men jeg håper det går over og at vi får godfølelsen etterhvert. For jeg tror at dette er en bedre løsning for oss. Og så får vi håpe at de slutter å ta inn barn uten å stille krav om vertshjem, slik at de slipper å true med nedleggelse.

onsdag 27. mai 2009

Diverse skilt

Her er flere godbiter som jeg har lagret opp:

Noen glemte nok "i" (eller hva man hadde tenkt å skrive) og så ble den satt inn litt kjapt i ettertid..


En lang forklaring på hvorfor man ikke skal stjele akkurat denne veden


Fra sykehuset: På lappen står det altså: "Ikke sett senger foran dette skapet"...


Dette er også et sted å sette grillen sin...

mandag 25. mai 2009

Tidenes beste "første dag på jobb etter permisjon"

Det har jeg virkelig hatt i dag. Dagen gikk nemlig så smertefritt som det går an. Det er nok å ta igjen, og jeg måtte jo skaffe nye passord i hytt og gevær og litt sånt, men det hører jo med.
Jeg tenkte faktisk ikke på Mia i det hele tatt før klokka var ca 14, og da skulle jeg jo hjem ikke lenge etter.

Og så er det meget godt å komme hjem til en sånn en:


Man har litt mer energi til å leke på kvelden når man ikke har tilbrakt hele dagen sammen. Og det morsomste nå er å åle seg rundt under bordet, for å få mest mulig støv på bodyen. Hvem trenger egentlig en støvsuger? Og når det da i tillegg sikles i rikt monn, så blir jo gulvet moppet i tillegg.

søndag 24. mai 2009

Besøk og arving av klær

Denne søndagen har jeg brukt til trening, leking og grilling hos mine foreldre. Og i akkurat den rekkefølgen til og med. Mia fikk en Briovogn, som hun skal trene på å gå med.

Mias kusine fikk en trehjulssykkel, og vi var ute og prøvde sykkelen i den åpne barnehagen rett nedenfor mamma og pappa. Mia og kusinen fikk lekt litt med dumper, husker og sand. Så gikk vi inn og spiste litt mat før snuppa bestemte at natta var kommet for hennes del. Så da dro vi hjem.

Vi fikk med oss en HAUG med arveklær. Det var i og for seg greit, for vi hadde egentlig ikke så altfor mye klær til snuppa nå. Hun har stagnert litt i str 74 og 80, så de klærne vi bruker nå har vi egentlig brukt siden jul, sånn ca. Så da kan det være greit med påfyll av nye ting og klær i neste størrelse, når den tid nærmer seg. I posene var det blandt annet regntøy, som er veldig fint til høsten når snuppa skal i barnehagen. Og så var det ny Reima parkdress (i neste størrelse) og badetøy hun kan bruke til sommeren. Og så var det masse vanlige klær, som bodyer, bukser, gensere osv. Veldig kjekt å arve! Jeg føler nesten at jeg aldri kjøper klær til denne jenta...
Og så er det koselig å se igjen klærne som jeg husker at kusinen Ida brukte da hun var litt mindre.
Det som ikke er så hyggelig med arveklær i slike hauger, er at det blir ekstremt mye jobb. Og vi skjønner at vi må utvide skap- og kommodeplassen på rommet til Mia. Det betyr tur på Ikea.

Men da er det altså under 12 timer til jeg skal møte på jobb for første gang på 1 år. Hiv og hoi.

lørdag 23. mai 2009

Lørdag og bladsmak

En sånn nydelig dag og kveldssol. Sikkert mange som har tatt middagen ute i parkene i dag!
Vi har istedet tatt den inne, ganske slitne. For i dag måtte det særdeles mye overbevisning til for å få snuppa til å være våken til klokka 19. Hun var klar for å ta kvelden ca 16.30, og da kan man jo lure på om denne "kun 1 lur om dagen"-strategien holder mål.
Vi var ute og lå på pledd i skyggen i bakgården en stund, da. Snuppa var bare sånn nesten begeistret, og jeg som hadde kjøpt meg et blad jeg tenkte å lese mens snuppa lekte. Neida. Glem det. For snuppa ville ha bladet selv.
Og hvilket blad skulle jeg kjøpe, lurte jeg på i butikken. Tja. For ca 8 år siden ville jeg glatt kjøpt Se & Hør. Jeg leste blekka fast den gangen, og slukte all sladder. Det var før jeg ble litt mer voksen og syns at de tråkker litt vel mye i andres privatliv. Blandt mye annet som jeg ikke liker. Jeg leser fortsatt sladderblader hos frisør og legekontor, men jeg kjøper det altså ikke lenger.
Etter Se & Hør-tida, så gikk jeg over til mer kvinneblader, som Elle og Det Nye. Og leste en stund om moter og andre litt hjerneløse saker. Og hva kjøpte jeg i dag? Bladet Mamma. Skal jaggu si at jeg har endret smak, gitt.

Ehhh???


Ordene "kvinnekamp" og "Fremskrittspartiet" passer like dårlig i samme setning som ordene "fantastisk" og "bilulykke". Vi får se hvor langt Siv kommer med dette frieriet, det klinger ikke helt i mine ører, likssom. Jeg lanserer heller jordbærfilosofien for Siv, jeg:
"Du får selge de bæra du har, for det er kun de bæra du har å selge."
-Petter Stordalen (fritt etter hukommelsen)

fredag 22. mai 2009

Siste dag i permisjon

Plutselig sto hun der på alle 4, klar til å krabbe. Men det ble for skummelt, så hun la seg fint ned på magen igjen.
Det er mange hindere som må forseres når man er en liten snuppe. Dagens hinder ble ikke å krabbe, selv om hun kom seg opp i posisjon, men å åle seg over noen dørkarmer og inn i nye rom som man ikke har ålt seg inn i før. Så får vi se hva vi får til i morgen.
Vi var selvfølgelig ute og handlet litt da det verste regnværet kom i dag. Så da ble vi stående fast inne på Rema en stund til regnet ga seg. Typisk at min siste dag i mammapermisjon skulle ende slik. Jeg hadde jo tenkt at Mia og jeg for siste gang i permisjonstida skulle trille tur på favorittstedene våre her i nærområdet, for å ta et slags farvel med denne tiden som har gått. Men melankolien rant bort i regnet, gitt. Istedet surna frøkna da vi ble stående for lenge på Rema, så da var det bare å sprinte i vei så søla spratt.
Så da sitter jeg her nå istedet og tenker på hvor rart det skal bli å komme tilbake til jobbens trivialiteter.
Bloggen går jo også en litt uviss fremtid i møte, jeg tviler på at det blir masse interessant å blogge om fra jobbens 4 vegger. Jeg legger nok ikke ned bloggen, men tviler på at det blir daglige innlegg her lenger. Jeg startet jo "Heges verden" sånn at venner og familie skulle kunne følge med på min og Mias hverdag her hjemme, og nå endrer jo hverdagen seg betraktelig for oss begge. Men vi får se. Takk for at du har lest frem til nå, hvertfall.

onsdag 20. mai 2009

Tur i parken og besøk

Siden snuppa bestemte seg for en kort lur i formiddag og vi skulle få besøk i 14-tida, så tok jeg en kjapp sjefsavgjørelse på at vi skulle ut og leke. Det er tross alt begrenset hvor lenge det er gøy her hjemme for oss begge.

Snuppa ble dresset opp i parkutstyr:

Klar for parken!

Vel fremme fant jeg frem bøtte og spade, og snuppa lå og lekte litt med lekene før hun kom frem til at det er mer moro å leke med bare sanda. Og gjerne å smake på den. Og så er det mye fin bark, steiner og kvister i tillegg.

Trenger ikke leker egentlig..


Vi prøvde husken også. Det var kjempegøy!

Etter at parken ikke var moro lenger, så dro vi hjem og spiste lunsj. Men selv med Reimadressen, så hadde hun sand i bleia. Og så fikk vi besøk av to venner. Mia blir superstjerne og diva når hun havner alene i rampelyset, og glemte en stund hvor trøtt hun var. Men da hun husket det, så husket hun det veeeldig.
Likevel var det en fornøyd smurf som hjelp meg med middagen i dag. Og en plaskerunde i badekaret er alltid en slager som avrunding på dagen.

mandag 18. mai 2009

Middagstips

I dag hadde vi fiskesuppe til middag, etter en oppskrift jeg fikk på et TV-program, av alle ting.. Både sambo og Mia slurpet som bare det.


1 fedd hvitløk
1- 2 cm fersk ingefær
1 ss olivenolje
2 poteter
1 gulrot
2 ss hvetemel
1 boks (4 dl) kokosmelk
3 ts fiskesaus
1-2 terninger fiskebuljong eller tilsvarende mengde fond
ca. 1 1/2 l vann (vi opplevde at dette er for mye)
200 g torskefilet uten skinn og bein
200 g laksefilet uten skinn og bein
2 vårløk

Slik gjør du det:
Riv hvitløken og ingefæren på den fine siden av rivjernet og ha det i en kasserolle sammen med olivenoljen. La det surre på ganske svak varme i noen minutter, til det dufter deilig i hele kjøkkenet. I mellomtiden skreller du potet og gulrot, og deler dem opp i små terninger. Ha hvetemelet i kasserollen og rør det inn før du sper på med kokosmelken. La det koke opp før du rører ut klumpene med en visp. Tilsett potet- og gulrotbitene, fiskesaus, buljong og vann, og kok opp igjen. La det småkoke i noen minutter. Smak til for å kjenne om det er passe salt. Vil du ha litt mer smak, tilsetter du litt mer fiskesaus. I mellomtiden gjør du klart resten. Del opp fisken i litt store terninger. Vask vårløken og skjær den i ringer. Når potetbitene begynner å bli ferdige, har du i resten av ingrediensene. La suppa komme opp til kokepunktet igjen. Sett på et lokk og la det syde (det vil si at varmen skal være helt oppunder kokepunktet) i 5 minutter. Så er suppa klar til servering!

Vi var på apoteket og kjøpte noen øyedråper til meg og allergien, og siden det har regnet så var det greit å være inne mesteparten av dagen. Snuppa begynner å bli ganske rask på ålingen, så det var ikke lett å lage middag i dag.. Men det var litt hyggelig også, at noen plutselig tok tak i leggen min der jeg sto og skar opp fisk. Ikke fullt så hyggelig at hun dro ut kontakten til radioen et par ganger, men men. Litt får man tåle.

Rosasmurfen i ny genser kjøpt av farmor

søndag 17. mai 2009

17.mai






Snuppas første 17.mai ble en hyggelig og rolig affære. Hun har på seg en bunadsinspirert festdrakt som sist ble brukt i 1974 av hennes tante. Og hun syns den var veldig fin selv også, hun smilte masse da vi tok den på.
Vi ventet en god stund før vi gikk ut, og fikk akkurat med oss slutten av barnetoget ved slottet. Det er så hinsides mye folk, og jeg husket hvorfor jeg egentlig har sett toget på TV de siste årene. Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig for folk å gå i tog på 17.mai, for man går jo i tog (=kø) nede i sentrum likevel.
Mia ble helt perpleks av de store folkemengdene.
Vi fikk bord på en av mine stamkafeer, et utebord med solgløtt. Der tok vi litt lunsj, og så var det meningen at vi skulle trille en tur sånn at snuppa skulle sove litt etterpå. In my dreams, likssom. Snuppa vil virkelig ikke sove på ettermiddagen i vogna lenger, så nå tror jeg vi bare kutter ut det. Ulempen er jo at hun blir ekstremt trøtt og sutrete når kvelden kommer, men hva skal vi gjøre? Jeg kan jo ikke akkurat lukke øynene hennes heller. Etter at vi hadde gått en god stund uten antydning til soving, så ga vi opp og gikk hjem og lekte litt istedet.
Mens vi trillet, så fikk jeg besøk av Mr Pollenallergi, og han hadde jeg ikke invitert. Ikke hadde han tenkt å gå sin vei heller, så da vi skulle til svigers for å grille etterhvert så ble jeg hjemme. Svigers hadde besøk av et vennepar og greier, og jeg tenkte å ikke skremme de heeelt bort. Jeg ser ganske fæl ut når allergien slår til sånn som nå, det lille man ser av øynene mine er knall røde og gjemmer seg under svære poser av øyelokk. I tillegg renner de sammen med nesa. Så jeg skremmer nesten fanden på flatmark, altså.
Uansett, så hadde sambo og Mia hatt det hyggelig på grilling hos svigers, men snuppa var trøtt og sliten (naturlig nok). I tillegg har hun plutselig klart å sprenge et blodkar på venstre øye uten at jeg og sambo hadde sett det... Snuppa hadde og fått is av farmor, noe jeg ikke helt vet hva jeg syns om.
Men selv om jeg måtte kaste inn håndkleet, så har det vært en nydelig dag. Bedre vær kunne vi ikke fått og Rybak sørget jo for at vi dro med oss godt humør inn på forhånd. Jeg hadde virkelig ikke trodd at vi skulle vinne, så det var veldig gøy!

lørdag 16. mai 2009

Lørdag


En deilig lørdag!

Snuppa har de siste dagene sovet lenge, i dag helt til ti på åtte. Og man blir så utrolig mye mer uthvilt da.



Vi har vært på Ikea og kjøpt trappegrind.


Snuppa ville hjelpe pappaen sin å sette den sammen.

Så var vi hos Sharif og kjøpte noe til bilen. Vi har nemlig glemt å bytte til sommerdekk "kremt", men det gjør egentlig ikke noe siden vi kjører piggfritt. Og så manglet vi noe for å skifte. Vi kom dessverre akkurat for sent, for han hadde nettopp stengt. Men vi fikk likevel delen gratis! Helt utrolig service, hver gang vi har vært der så har servicen vært best i verden. Så det er absolutt verdt å ta turen, selv om du syns at han figurerer litt for mye i media. Og skiltet til venstre på bildet er jo helt fantastisk!

Mia bestemte seg for å si hva hun mente om ekstra lang kjøretur til Sharif, og da vi kom til Rema for å handle, så måtte toalettet besøkes for hennes del.

Nå er det fest på fest. Grand prix-finalen er i gang og i morgen er det 17. mai. Vi har egentlig ikke bestemt helt hva vi skal gjøre i morgen enda. Men vi skal nok ut en tur.

fredag 15. mai 2009

Sort Messe- John Dickson Carr


Dette er en bok som jeg anså hadde et potensial. Noe den også har, men for Guds skyld; ikke gjør som jeg. For jeg brukte altfor lang tid og dermed falt jeg av lasset. I tillegg hadde jeg et par lesestopper blandt annet under Mias hjernerystelse, og da er det vanskelig å komme tilbake til det som blir ukjente navn og personer. Boka hadde en spennende handling når jeg tenker tilbake, men jeg ga meg selv altså ikke nok tid hver gang jeg leste slik at jeg ble bergtatt.

Vet ikke helt hva jeg skal begynne på nå, og mens jeg bestemmer meg så har jeg noen blader og aviser.

torsdag 14. mai 2009

Grand Prix, konsekvenser av åling og soving


Da er jeg klar for å se Alexander Rybak feie all motstand av banen i dagens semifinale i Grand Prix. Jeg lurer litt på hvordan det blir mottatt dersom han ikke går videre. Alle forventer jo seier her. Det er en ganske tung bør som hviler på skuldrene til en fyr som ser ut som en fjortis. Krysser fingrene!

Dagene er hyggelige nå, syns jeg. Mia åler seg i vei, og det går fortsatt såpass sakte at jeg ikke behøver å foreta meg all verden. Hun ble merkbart blidere etter at hun fikk det til, nå er det lettere for smurfen å leke selv når man kan nå alle lekene og slippe å måtte sutre seg til de.

Denne dagsovingen hennes blir jeg ikke klok på, men tendensen nå er at hun sover bedre i senga si enn i vogna, og sover bedre på formiddagen enn ettermiddagen. Koker jeg sammen det beste fra de to, altså at hun sover i senga si på formiddagen, så tar hun glatt 2 timer. Det fører dessverre til at vi ikke får gjort så mye annet de dagene det skjer. For det meste og de fleste avtaler skjer i 11-12 tida og det blir jo da midt i luren. Men innimellom syns jeg at jeg kan sette hennes preferanser foran mine ønsker om sosial omgang, så da ble det sånn i dag. Og vi har dermed gjort fint lite annet enn å leke inne og så en liten trilletur på ettermiddagen. Men det er veldig godt med sånne dager også, og jeg kommer til å savne de og.

Ettersom Mia våknet såpass sent som halv åtte i dag, så har jeg følt meg merkelig uthvilt. Det er deilig. Og så kom Sambo hjem med ny PC i dag, og den får sitt første blogginnlegg postet om få strakser! Så det eneste som ikke var bra med denne dagen, var fiskegratengen til middag. Det er ikke min favoritt. Og så får vi håpe at Rybak kommer seg til finalen, da.

Smerte og matte

Akkurat idet jeg trykket på knappen som postet gårsdagens blogginnlegg, så våknet snuppa. Og hvilken oppvåkning! Hun hylgråt. Hadde vært ganske lei seg før legging også, men det skyldte vi på kvoten for trøtthet. Likevel var hun småurolig og det endte altså med hylskriking rundt ni. Noe var fryktelig vondt. Hun roet seg overhodet ikke og alt var fælt. Vi satte en paracet, mens vi spekulerte i om det var tannfrembrudd eller om hun hadde klart å svelge en kantete stein i sandkassa dagen før og at den nå lå og rev i stykker tarmen hennes. (Derfor gleder vi oss til at hun får litt mer språk og litt flere uttrykksformer, sånn at man slipper en sånn ekstrem gjettelek hver gang noe er vondt. Etterhvert kan hun kanskje si hvor det er vondt eller peke på kroppsdelen eller noe). Og paraceten brukte ikke mindre enn 1 time på å virke, så det var ganske slitsomt for alle 3 en stund der. Hun sovnet tilslutt rundt ti, uten at vi egentlig ble noe særlig klokere på hva som var galt. Vi tuslet tilslutt i seng, sambo og jeg, med tanken om at "dette blir nok en lang natt". Men neida. Snuppa sov helt til halv åtte i dag tidlig og har vært i strålende humør i dag. Så at hun har en ødelagt tarm stemmer nok ikke heldigvis :) Jeg skal prøve om jeg får lov til å kjenne litt i munnen hennes etterpå (har ikke fått lov å være i nærheten av munnen hennes en liten stund, vanskelig med tannpuss..), for å se etter noen nye tenner. Har ikke sett noen, men hun har i tillegg vært rød i kinnene et par dager nå og gravd fælt langt bak i munnen selv. Kanskje noen jeksler?


Nå legger vi forresten bort puslematta en stund. Hun ligger ikke så mye på den lenger, ruller eller åler seg på gulvet i stedet. Bruker matta til gnaging og isted hentet jeg en ørliten bit ut av munnen hennes. Så vi tar den heller frem igjen når gnagingen på ting har avtatt, det blir nok et hjertelig gjensyn da. For hun herjer og koser seg med mye matta også, og river bitene fra hverandre. (Og så ender en av bitene i munnen mens hun tar en skikkelig jafs...)

onsdag 13. mai 2009

Åling

video

Her er altså den ålende smurfen. Hun skjønte konseptet "åle seg frem ved hjelp av armene" i går, og i dag går det dobbelt så fort. En spennende utvikling, og det er veldig forløsende for meg, OG for henne. Hun virker hvertfall veldig fornøyd. Det er lettere å underholde seg selv nå.

video

Teknikken kan nok finslipes noe, det er mye opp med baken og bein som flyr litt i øst og vest. Beina kan nok med fordel brukes til å avlaste armene, men Rom ble ikke bygd på en dag.

Foreløpig er det lite åling for ålingens skyld, det er kun for å få tak i spennende ting. Så vi har nå iverksatt endel sikring av hjemmet.

video

Ellers var det masse skryt fra barnepassen på Sats igjen i dag, Mia elsker jo å være der. Hun satt faktisk hele aerobictimen på rompa på gulvet. Så lenge har hun aldri sittet i ett strekk før. Og så fikk hun et glimt av tven på Sats da vi tok på jakka, og de øynene hennes var klistret til skjermen med en gang. Hun liker nok ikke tv-nekten jeg har innført!

tirsdag 12. mai 2009

Barseltreff med sand

Så fort ting kan snu! Om gårsdagens innlegg om hvor lei jeg er, muligens var litt negativt, så har dagen i dag vært et skikkelig svar på tiltale.

Vi har vært på barseltreff igjen, og vi fikk positiv energi. Vi gikk til Frognerparken (stoppet for å proviantere lunsj på United Bakeries) og så gikk vi til lekeplassen. Der fikk godtingene kose seg i sandkassa. Og Mia elsket det! Hun fikk låne bøtte og spade og satt lenge og plukket opp sand og lot det drysse mot bakken.


Hvor hadde vi ikke sand hen etterpå? Både Mia og jeg tømte skoene før vi dro derfra hvertfall..

Så kom det etterhvert en dame med sminke og høye hæler. De passer jo særdeles godt i sandkassa de der... hehehe... Men hun hadde med seg hunden sin, en sånn bitteliten chihuahua. Og i 6 årsdagen på søndag fikk vi bekreftet at Mia syns hunder er morsomme. Ikke skumle, som man kanskje skulle tro, men så gøyale at hun skoggler av de. Uansett, så kom denne chihuahuabikkja spankulerende mot Mia og hun smilte. På samme tid kom det en måke, som det forøvrig er ganske mye av i Frognerparken, og denne satte seg på samme distanse som bikkja gjorde i forhold til Mia. Og Mia tittet fra den ene til den andre. Og tittet og tittet. Hun kunne likssom ikke skjønne hvilket dyr hun likte best. Og spør du meg, så har jeg ingen favoritt av de to selv. En skabbete og sikkert full av bakterier-måke eller en bikkje som ser ut som en rotte.

Etter at vi hadde forlatt parken og kommet oss hjem, så skjedde det et gjennombrudd for Mia. Hun hadde endelig skjønt hvordan hun skal åle seg fremover!!! Det var slitsomt og tungt, hun peste fælt og var veldig sliten etterpå, men jeg håper at det ikke var et blaff. Kanskje hun endelig har knekt koden? Venter spent på morgendagen nå!

mandag 11. mai 2009

Lei

I dag har jeg vært lei. Lei av alt, egentlig. Lei av barnehageproblematikken, lei av kusking i nabolaget for å få snuppa til å sove bare littegranne, lei av at risengrynsgrøten alltid får flekker, lei av at krabbetreningen til Mia ikke gir resultater, lei av selvpålagt kostholdsbrems, lei av treg pc, lei av pollentrøbbel osv. I dag har jeg rett og slett vært litt "down". Mia har derimot vært i strålende humør. Hun ville til og med ikke legge seg for kvelden, og det tror jeg ikke at jeg har opplevd før.

Nå har jeg laget meg en meget god bringebærsmoothie, i håp om bedre humør. Og det hjalp!

Og så tror jeg kanskje vi har en sjanse i Grand Prix i år! Jeg har fått med meg noen av de andre landenes bidrag, og det er jo uhorvelig mye søppel. Jeg er jo ikke kjempefan av vårt bidrag sånn egentlig, men jeg håper jo likevel på seier. Man er da norsk.

Sambo deltok på dugnad i sameiet i dag, alltid like bra å slippe... Det er mye som skal skje her visstnok. Jeg holder en knapp på balkonger, det ønsker jeg meg mest akkurat nå. Eller, når vi først skal ønske ting, så ønsker jeg barnehageplass til frøkna. Word!

lørdag 9. mai 2009

Lørdag

Nå sitter jeg her alene og det er kjempedeilig. Sambo er på pokerkveld, Mia sover og jeg ser på Gullruten.

Jeg kjøpte nye sko i dag:





De gamle tok kvelden faktisk før meg i det forrige bryllupet, og det er ikke imponerende. Så nå er jeg klar for de kommende bryllupene jeg skal i. I tillegg kjøpte vi gave til Mias tremenning, som vi skal i bursdag til i morgen. Hun får et "lag dine egne smykker"-sett. Kortet ble laget på hobbykveld tidligere i uka.

Ellers har det jo stått stille utenfor her i dag, det har jo vært Holmenkollenstafetten hvor Stordalen ble disket, kan jeg lese. Utrolig hvor mange som tar oppvarmingen på Waldermars, med øl og sigaretter. Vi gliste litt av det, samtidig som vi var godt fornøyde med å ha fått de siste rundstykkene og Sabeltannbrødet som var i butikken.

Og smurfen? Stort sett fornøyd så lenge hun får leke med en ballong. Det er det store for tiden.

fredag 8. mai 2009

En helt vanlig fredag


Vi bruker elefanten vår som hette...

Dagen i stikkordsform: åpen barnehage, regn, klemme fingrene i ny leke og få vondt av det, hente pakke på posten, trekke seg opp for å stå langs bordkanter, levere kjole på rens, leke med ballonger, handle mat, lete etter sølvsko, taco, krabbetrening.
Det var det jeg kom på akkurat nå.

onsdag 6. mai 2009

Kristin lover billigere barnehage



Hva er det du rører med, Kristin???
Vi gir beng i hva barnehagen koster, vi vil bare ha en plass!
Det eneste dere bør snakke om når det kommer til barnehagesaken, det er å skaffe full dekning fortest mulig. Maxpris, fjerne kontantstøtten, og hvordan få innvandrerbarn til å komme seg i barnehage istedet for å gå hjemme med mor er helt irrelevant før dere klarer å skaffe full barnehagedekning.

Amen.

Trening, temperatur og sko

Det er lenge siden jeg har vært på Sats på kveldstid. Men ettersom snuppa har blitt så merkelig og uforutsigbar i dagsovinga si, så måtte jeg flytte treninga til kvelden i dag. Og da opplevde jeg noe jeg ikke har vært med på i min Satskarriere. Jeg havnet på venteliste på Høypulstime. Nr 8 på ventelista, faktisk. Men jeg kom med. Med på timen var en blind jente, som jeg har vært på time sammen med tidligere. Hun har med ledsager og de henger faktisk veldig bra med i svingene! Jeg syns det er kjempemodig, både av hun blinde og ledsageren.

Smurfen og jeg har ellers hatt en rolig dag, med litt trilling og leking. Snuppa nekter å ha på teppe/dyne i vogna, så da får vi beholde strømpebuksa under buksa en stund til sånn at det ikke blir altfor kaldt. Jeg syns folk overdriver når de går med shorts nå, for så varmt er det ikke ute. Det kan bli ganske varmt i sola, men man er da vitterlig ikke i sola hele tiden når man er ute og går.

Nå skal jeg se gjennom denne haugen med sko som Mia har arvet. Vi målte og prøvde litt isted, og hun er i skostørrelse 19. Stooore jenta mi!

tirsdag 5. mai 2009

Barseldag


I dag debuterte vi i åpen barnehage. Det var kjempegøy og vi skal tilbake dit. Det var en dame som underholdt med sang og gitarspill, hånddukke og dans. Og så var det masse andre barn og mange spennende leker.
Etter mitt syn var dette på tide. For barseltreffene har hele tiden foregått veldig på mødrenes premisser, noe som ikke falt Mia særlig godt for brystet hvertfall. Vi har stort sett trillet tur og så gått på ikke-så-veldig-babyvennlige-cafeer for å spise nydelig lunsj, og det er jo begrenset hvor gøy det er for de. De få babyvennlige cafeene som fantes, har enten blitt stengt, pusset opp og endret babyvennligheten eller skuffet oss på service. Og ettersom barselgruppa har vært så stor, og kjemien vært så god at ingen har villet slutte, så blir det vanskelig å invitere hjem til seg. For hvem har plass til 7-8 mødre med babyer og vogner?? Vi har ofte vært så mange. Så det har ført til at jeg har mistet litt lysten til barseltreff, selv om jeg liker de andre kjempegodt. For Mia sier jo klart ifra hva hun mener, og jeg syns vi burde prøvd andre ting tidligere. Som for eksempel åpen barnehage. Ettersom jeg er en av de første som skal tilbake i jobb, så har jeg tenkt at jeg får bare følge de andre, for jeg faller snart av alikevel.
De andre var enige om at dette var en kjempesuksess i dag, og den åpne barnehagen har åpen hver dag hele uka bortsett fra onsdag. Så vi skal tilbake på fredag, faktisk.
Etterpå spiste vi lunsj i det fri, ungene i vognene sine og mødrene på en benk. Og så sovnet ungene uten at vi behøvde å gå en meter, kun ved litt vugging på vognene. Så da ble vi sittende og skravle på denne benken i parken under den nydelige solen. Jeg kommer helt klart til å savne barseljentene når jeg returnerer til jobb om kun få uker.

mandag 4. mai 2009

Innkjøp

I dag ble en sånn "masse småinnkjøp vi må gjøre"-dag. Snuppa startet med en imponerende formiddagslur på 4 timer. Det har aldri skjedd før at hun har sovet så lenge i strekk på dagen, og det verste er at hun kunne sovet lenger. Men jeg syns det holdt. Det er ikke mange døgn siden hun måtte vekkes jevnlig grunnet hodeskaden, så jeg fikk litt hetta da hun aldri våknet. Det hjalp da jeg begynte å rydde på rommet hennes og bråkte litt ekstra.
Vi kom oss til slutt ut døra. Det er jo unektelig enklere å gjøre innkjøp når snuppa sover i vogna, men det kunne jeg jo bare glemme etter en sånn gigantlur på forhånd.

Her er innkjøpene:


Lammeskinn til bunnen av vogna nå som skinnposen er for varm. Da blir det forhåpentligvis litt mykere enn om hun ikke har noe underlag.
Yogamatte til meg. Nå skal jeg få tatt sit-upsene mine litt mer behagelig. Mia likte godt å ligge på den også, så vi kan godt dele den.

Strømpebukse med antiskli på knær og føtter. Nå skal det bli lettere for snuppa å skjønne krabbekoden.

Hva skulle jeg kjøpe, men ikke rakk? Nye pensko i sølv. De jeg brukte i bryllupet på lørdag var plutselig blitt skeive og det orker jeg ikke. Jeg skal i to andre brylluper i år, så det må ordnes. Og så må kjolen til rens.

Bildebevis


Sånn ser hun ut bak øret i dag. Helt klart ikke noe behagelig som har ført til dette..


Men humøret er det ingenting å si på likevel!

Autofil-, nei feil, Broom-Larssen


Hvem har puttet penger på han nå da?
Jeg kan godt gjøre det selv forresten. For denne mannen er helt utrolig. Verdens verste latter, en entusiasme man faktisk kan like (de fleste andre som bobler over av entusiasme blir man jo bare sliten av) og han er ekte. Selv om han kanskje kan virke som en tegneseriefigur, så tror jeg på han. Jeg tror han virkelig elsker biler. Og siden sambo er en fan av program som "Top Gear" og "Autofil" så tror jeg nok at vi får med oss det nye bilprogrammet "Broom" på TV2.

Jeg lurer forresten litt på hva NRK tenkte da de ville legge ned "Autofil". Det hadde riktignok gått i flere år, men det har da også "Beat for Beat" og "Den store klassefesten" gjort.. Det må være en del av at NRK prøver å fornye seg. De trodde hvertfall at de skulle klare å holde på Larssen til å drive med andre prosjekter, han ble for eksempel spurt om å være programleder for "Showbiz" etter Christine Koht. TV2 luktet lunta og var kjapt på banen med å sikre seg Larssen, som jo er en av de mest populære programlederne vi har. Og det var vel bare å friste han med et bilprogram, så kom han med en gang..
Dere kommer til å angre, NRK. Han kommer til å trekke masse seere over til TV2. Og mens jeg er i gang med å slenge dritt om NRK: fjern den fordømte lisensen, takk.

søndag 3. mai 2009

Mer fra langhelgen

Til de av dere som har ventet lenge på oppdatering ang smurfens tilstand, så må jeg bare beklage. Laptopen min tok nemlig kvelden for et par uker siden, og jeg bruker nå en nød-laptop vi har. Og den er så treg at jeg ikke har tålmodighet til å bruke den ofte. Så er litt lite på nett for tiden. Nå har vi endelig fått lov å heve kjøpet på den andre pcen, vi slet med nettverkskortet på den, og det er nå tredje gang vi leverer den på reparasjon. Og det betyr at vi endelig får hevet kjøpet og skal kjøpe en ny laptop. Det kjøpet ble utsatt grunnet Mias fall, men vi prøver til uka.

Mia har det bra. Slutten på forrige innlegg nevnte at hun fikk feber den natta og dermed sin første paracet. Hun var urolig og våknet mye, frem til hun sovnet mellom oss til slutt. Og det at den natta ble såpass trøblete, førte til mer trøbbel. For vi skulle i bryllup dagen etter. Brudgommen er en slags rocka datanerd, tidligere klassekompis og senere studiekamerat av sambo, som har jobbet mye utenlands. De har derfor mistet litt kontakten de siste årene og jeg hadde aldri truffet han før. Bruden hadde ingen av oss møtt.
Mia var i såpass bra form at vi valgte å dra. Men istedet for at barnevakten hadde henne natta over, så foregikk barnepassen her hjemme istedet, slik at vi kom hjem til henne. I tillegg var vi innom henne mellom vielsen og bryllupsfesten. Og hun hadde vært ganske normal hele tiden.
Bryllupet var forresten hyggelig, selv om jeg ikke kjente noen andre enn sambo. Jeg hadde truffet en av de andre gjestene tidligere, men det ble litt snaut med kjentfolk. Og med denne ulykken litt friskt i minnet, så ble det litt vanskelig å snakke om været og mingle med ukjente. Festen hadde felles busstransport, men vi valgte å kjøre egen bil i tilfelle utrykning til Mia. Alt i alt var det en hyggelig kveld, med litt for mange sanger. Hvorfor skal alle tanter dikte opptil 3 sanger hver, holder det ikke med 1??

I dag har Mia fortsatt vært i bra form. Kulen har blitt betraktelig mindre, hun er litt blå rundt øret. Ellers er hun helt som før ulykken, bortsett fra at hun ikke vil rulle fra rygg til mage. Når hun ligger på ryggen, så ligger hun med hodet i en litt merkelig stilling, sikkert fordi det er litt ømt. Eller om hun ikke vil rulle fordi hun er blitt klok av skade, det vet jeg ikke. Så jeg kan konkludere med at slutten av denne langhelgen har vært betraktelig bedre enn starten.

(Jeg får ikke til blåtanna her, og bildene jeg har tatt er tatt med telefonen dessverre.)

fredag 1. mai 2009

Det vondeste av det vonde

Noen ganger kjennes livet urettferdig. Noen ganger skulle man ønske at man kunne satt seg selv i en annens situasjon, fordi man ønsker å skåne den andre. Det snuppa mi fikk oppleve i går, det burde hun fått slippe.

Det startet onsdag kveld med at hun hadde litt dårlig mage, som resulterte i en spontan tur til fastlegen torsdag. Der skulle jeg innhente tips om forkjølelse og problemer i bleieområdet. Idet jeg skulle motta en resept på noe salve, så mister jeg fokus som mamma. Jeg tar oppmerksomheten vekk fra Mia i 0,2 sek når jeg rekker frem hånda mi mot fastlegen. Da velger smurfen å rulle fra seg rundt, sånn som hun alltid gjør, og hun detter nesten 1 meter ned fra senga på legekontoret og rett i gulvet.
Legen sjekker kjapt hodet for å sjekke etter brudd hun ikke finner. Men Mia er veldig lei seg og gråter mye. Vi kommer oss ut og i vogna faller hun til ro. Jeg ser at hun lukker øynene, men merker at hun ikke sovner skikkelig. Når vi kommer hjem så ser jeg den største kulen jeg noensinne har sett på et så lite hode. Hun er misfornøyd, vil ikke leke i stua, gnir seg i øynene og jeg flytter henne inn på rommet hennes. Der trives hun merkverdig godt.
Jeg får bange anelser da jeg ser hvor blek og rolig hun er, helt ulikt hvordan hun vanligvis opptrer. Jeg ringer tilbake til fastlegen og får beskjed om å gå på legevakta. Vi møter sambo der nede, og Mia er rolig i vogna hele veien. Uinteressert i vognleker og kontakt.
På legevakta sniker vi heldigvis i køen av folk med overtåkk på anklene og andre ting som neppe har noe på en legevakt å gjøre, og møter en lege. Hun mener at Mia har en hjernerystelse. Hennes første reaksjon er at det går fint, men at vi må observere henne natta gjennom. Så tenker hun seg litt om og konsulterer noen andre. Løsningen blir at vi sendes til akutten på Ullevål fordi hevelsen er enorm og hun virker irritabel. På akutten blir vi sittende noen timer fordi dette ikke er akutt nok, og det var mye annet som kom foran. Mia blir holdt fastende for mat og drikke og er dermed ganske sutrete. Jeg mener; sulten, tørst, trøtt, skallebank, bleieutslett og forkjølelse. Her er det mye å sutre om. Endelig, etter hennes leggetid, så får vi besøk av legen, som legger henne inn til observasjon natta over. De vil ikke ta bilder av så små med mindre de absolutt må, så hun skal bare observeres inntil videre. Vi kommer opp på Barnekirurgen og får et rom. En av oss skal ligge over med henne, og da ble det sambo. Jeg hater sykehus, og kjente at jeg slet med minner fra barselavdelingen enda. I tillegg er jeg forkjøla, og da vil de neppe ha meg overnattende uansett.
Sambo og Mia hadde en hyggelig natt. Med målinger hver time, så skremte de kjapt ut romkameratene sine. Like greit. Det er noe av det verste med å ligge på sykehus, det finnes ikke privatliv. Alle skal på tomannsrom uansett.
Jeg sov hjemme. Eller, var hjemme. Blir ikke så mye soving etter noe sånt. Var tilbake på Ullevål før 8 i dag, og fant en Mia og Sambo som egentlig var ganske fornøyde. De hadde sovet det de fikk lov til og spist. Og det var den Mia jeg kjenner. Litt irritabel kanskje, men det er hun ofte på morgenen når det nærmer seg formiddagslur. Så ventet vi. Ventet på legen som skulle undersøke. Og hun hadde altfor mye å gjøre, så vi var de siste som forlot avdelingen. Vi fikk permisjon, med telefonmeldeplikt.
Etter at vi kom hjem, så har vi sovet alle 3 noen timer. Så har vi spist middag, og Mia spiste full porsjon. Det er fint, for det ble jo minimalt med mat i går. Mot kvelden ble hun sliten, som vanlig, og etter et svært så plaskende bad så nektet snuppa kveldsmat og gikk til sengs. Og der er hun nå.
Vi rapporterte inn til Ullevål isted, men for et par strakser siden syns jeg hun virket varm. Her er det muligens noe feber på gang.

Jeg sliter med flashback. Den lille videosnutten med Mia som detter i gulvet, sitter på netthinna som en video fra youtube. Og jeg får ikke klikket den bort.

Svineinfluensa


Svineinfluensamaset tar heeelt av og jeg ler litt av det. Husker så godt fugleinfluensaen, da folk brukte årslønna si på hermetikk og gravde seg ned i hagen osv.

Håper dere fikk med dere Nytt på Nytt i dag. Tidenes vits om leserspørsmål: "Mannen min var en tur i Mexico i 1972. Så nå har vi tatt han med ut i skogen og skutt han. Var det feil?". Herlig!