tirsdag 28. april 2009

Standing baby

Jeg lurte her på å bruke overskriften "Standing tall" som var låta til tidligere idolvinner Kjartan. Men gjenhøret av låta i hodet mitt var lite hyggelig, så jeg droppet det.

Men Mia står nå på føttene sine. Hun sitter på fanget mitt, på et opphøyd kne, og så tar hun tak i bordkanten og drar seg opp. Finner nesten balansen.





På bildet øverst til venstre støtter jeg henne litt, men på de to andre står hun for egen maskin. Det er ikke mange sekundene det er snakk om da, det er bare jeg som er lynkjapp med kameraet!

I tillegg kom hun seg opp på alle 4 en meget kort stund i dag. Det var sikkert uvant og hun klasket kjapt ned på gulvet igjen.

Vi har vært på barseltreff i dag. Mia fikk smake en maissnack av en av de andre, det så ut som en svær ostepop, men var altså bare mais som smeltet i munnen. Hun syns det var kjempegodt. Jeg fikk låne den babyen som har begynt å gå litt, og det var noe ganske annet enn Miasmurfen min. Hun gikk et stykke med meg som støtte, mens Mia fikk dulle med noen andre. Mammaene i gruppa mener jo at jeg er heldig som ikke har en krabbende baby, men jeg syns det var litt gøy med den gående, jeg da.
Og så tok vi Møllabakken i dag *stolt*. Det er altså bakken mellom Sannerbrua og opp til Sagene skole. Den er drøy nok alene, og med 25 kg vogn/baby/utstyr på hver så ble det ganske bra trening!

søndag 26. april 2009

Partyanimals


For det er det vi er. Sambo, Mia og jeg. Vi går fra det ene partyet til det andre. Og det er forbausende liten forskjell på 90 årslag og 5 årsbursdag, selv om man kanskje skulle tro noe annet. Vi føler oss ferdig festet alle tre nå hvertfall.

Svigerinna mi er barnelege, så jeg fikk noen tips til hvordan vi skal narre frøkna til å krabbe litt. Og så fikk vi kake, en introduksjon om hvorfor Nintendo GS er det kuleste i hele verden, ballonger med hjem ettersom Mia elsker ballonger, bakgrunnen om Aker/Røkke-saken og hvorfor staten dreit seg ut der og klær til Mia fra USA. For der har svigers vært noen uker.

Og Toblerone er en kvalm sjokolade. Jeg trenger ikke mye av den før jeg er fornøyd. Strengt tatt trenger jeg den ikke i det hele tatt.

lørdag 25. april 2009

90 årslag


I dag har vi vært i bestemors 90 årslag. Bestemor har 3 barn, 7 barnebarn og 6 oldebarn og ikke alle barnebarna kunne komme, men barna og oldebarna var fulltallige. Og for en dag det var, bedre vær kunne man jo ikke håpe på. Vi har vært ute store deler av dagen, og Mia fikk testet solhatten sin. Masse god mat og enda mer kaker.

Mia har kost seg størsteparten av tida, men ble litt sliten av all sosialiseringen mot slutten. Kalaset varte jo til litt forbi hennes leggetid, og det pleier sjelden å være populært. Selv med en liten powernap mellom mat og kaffe, så blir det lenge for en liten skrott med så lang fest.

Har virkelig fått erfart at min "tidlig ute med å ordne ting"-egenskap har kommet godt til nytte denne uka. Kortet til bestemor ble laget for lenge siden, og kortet som sambo fikk i går er også laget tidligere. Jeg hadde egentlig planer om å lage noe helt annet til han, men det skjedde jo ikke. For jeg ble jo syk denne uka og hadde ingen krefter eller overskudd til å være kreativ. Så da var det greit å ha endel ferdige kort liggende. I morgen er det atter en bursdag, en av nevøene våre blir 5 år og kortet hans er også laget i god tid. Så; Bra Hege. Fortsett å være tidlig ute med sånt. Det kan lønne seg.

Jeg kjenner jeg er litt trøtt nå, var tidlig oppe for å bake muffins til bursdagen i dag. Jeg hadde sagt meg villig til det, og kom på det sent i går kveld. Midt i Mias hyling. Hun hadde en særs vanskelig kveld og natt. Hun var veldig forkjølet og slet med å puste når hun lå i ro. Hun trivdes best med å sitte og hylskrek da hun ble lagt ned. Da klokka ble rundt 01, så roet hun seg noe og vi la henne mellom oss i senga vår. Da ble hun rolig og sovnet til slutt. Det har aldri skjedd før, hun har aldri likt å sove i samme seng som oss. Noe vi egentlig syns er greit, for det er jo helt klart trangere med 3 i senga enn med 2. Men hun sovnet og vi bar henne over i senga si til null protester. Vi har jo vært velsignet med en supersnill baby når det kommer til nattesøvn (sammenliknet med andre) så vi blir litt rådville når hun ikke sover hele natten.

Og så er det dette kostholdet, da. Måltidene og deres innhold blir jo helt ville når man er i sånne lag hvor mat spises tidlig og kake inntas klokka 18. Men fra mandag er det ny frisk, med sunnere kosthold og fastlagt middagsmeny!

fredag 24. april 2009

Reunited

Endelig har sambo kommet seg hjem fra kurs i England, han rakk dessverre ikke snuppa før hun la seg. Men det får bli en hyggelig overraskelse for henne i morgen tidlig!

Vi har vært på besøk hos en venninne i Røyken i dag. Sønnen hennes, Østen, har blitt 4 mnd og riktig så stor. Han ble livredd for denne store Miasmurfen min, som så gjerne ville hilse på.

Mia er skikkelig urolig i kveld, hun har nok arvet min forkjølelse. Så sambo kom hjem til skikkelig sjukeheim. Han kom også hjem til bursdagsgaven sin, som var ny olabukse og skjorte. Og selvlaget kort.


I morgen er det 90 årslag hos Mias oldemor.

torsdag 23. april 2009

Mia

video

Mia har akkurat veltet bilen sin og ligger og ler litt av det. Men, som alltid, så er det kameraet som tar oppmerksomheten når det kommer frem.

onsdag 22. april 2009

Småsyk


Det ble en strevsom natt. Jeg hostet, drakk vann og snøt meg hele tiden. Stakkars vesla får med seg slike lyder og våknet litt innimellom hun også. Heldigvis skjønte hun at mamma ikke var helt i form på dagen, så hun holdt seg stort sett for seg selv og lekte. Det var deilig. Dessverre sovnet hun ikke da vi gikk ut, så det ble en sliten og sutrete smurf etterhvert. Jeg satser på at dette er en sånn superkort forkjølelse som er vekk i morgen.

tirsdag 21. april 2009

Den eneste, siste, lille

Da har barselgruppebabyene begynt å gå selv. Riktignok bare en av de, men likevel. Vi var på innflyttingsfest hos en i barselgruppa i dag, for de har flyttet ut av byen. Oppmøtet var bra til å være utenbys syns jeg, 7 stk mammaer med babyer. Alle babyene krabber, setter seg opp av egen, fri vilje og de fleste går med støtte av mammaen sin eller ved støtte av bord og andre ting. Hun ene hadde altså tatt sine første skritt alene nå, til og med.
Alle, bortsett fra Mia. Hun gjør ingen av delene. Det syns ikke så godt i korte perioder, for alt foregår jo på gulvet. Men etterhvert så ser man jo at babyene krabber bort til nye leker, følger etter mammaen sin hvis hun flytter seg eller går dit hvor det kommer ny lyd. Og da blir jo Mia liggende igjen. For hun kommer seg ingen steder.
Jeg syns det var litt flaut i starten, ovenfor de andre mødrene. Det at Mia ikke var så raskt ute med sitting og rulling var greit, for det er korte faser. Men jeg så tendensen. For noen av disse babyene krabbet før jul allerede.
Jeg trodde jeg hadde passert det å være flau ettersom jeg får ikke gjort noe med det. Jeg kan ikke tvinge denne jenta til å krabbe. Jeg hjelper henne og prøver å støtte opp kroppen og beina, men hun detter sammen som en sekk.
Jeg merker at jeg tyr til sarkasme når jeg må "forsvare" hvorfor hun ikke krabber. Sarkasme på min egen datters vegne. Jeg syns det er fælt, men jeg gjør det dessverre for å lette stemningen. For alle tror at en baby på 10 mnd har begynt å krabbe litt og så føler folk seg litt dumme når de sier det og det ikke stemmer. Mest syns jeg jo synd på Mia. Hun er like nysgjerrig som alle andre og jeg ser blikkene hun sender i de spennende retningene, som gjør at de andre krabber i vei for å utforske. Og så spenner hun fra og sparker masse med beina, i en helt tydelig og engasjert mine. Men det går overhodet ikke fremover, kun litt bakover på gulvet. Det er ikke viljen det står på. Hun vil, men skjønner ikke hvordan.
Hun har endelig begynt å sette føttene under seg. Hun tar tak i lekegrinda og prøver å vise at hun vil dra seg opp. Hun klarer det ikke, men jeg setter beina hennes i gulvet. Og da står hun litt, med god støtte fra meg. Dette er store fremskritt og jeg håper på flere. For hun må gjøre noen giganthopp på fremskrittsfronten for å ta igjen de andre babyene i gruppa.



Denne gåbilen har vi i lekesamlingen. Men den blir ikke brukt som gåstol enda. De andre babyene herjet med gåstoler i dag. Tut og kjør.

mandag 20. april 2009

Middag og bursdagsgaver

Jeg begynner å bli alvorlig god til å spise middag på under 10 min. Vanligvis er vi jo 2 voksne ved middagsbordet, så da klarer vi greit å sjonglere med mating av Mia i tillegg. Men nå som jeg er alene med henne, så lurte jeg på hvordan det skulle gå med mating, henting av ting som blir kasta på gulvet, stopping av sutring og så rekke å spise selv.

Men det gikk fint i dag. Det kan jo ha noe med at jeg spiste pølser til middag, pølser som hadde gått ut på dato. Mia fikk nøye seg med pølsebrød, hun behøver ikke spise utgåtte produkter syns jeg. Og akkurat dette minner meg på at når sambo kommer tilbake, så skal vi iverksette 4-ukers meny på middagsfronten. Dersom dere så "Skogheims" på TV2 på torsdag, så kommer ideen derfra. Helt genialt i teorien, det å ha en fast meny for 4 uker. Da blir det lettere å handle, for middagene er bestemt på forhånd. Man slipper å spise pølser når man ikke har lyst, fordi de er i ferd med eller har allerede gått ut på dato der de ligger i kjøleskapet og man får en variasjon. Jeg har for eksempel en lei tendens til å henge meg opp i enkelte matsorter i perioder, så plutselig har vi hatt pastavarianter 3 dager på rad. Sånne ting kan utslettes med denne menyen.

Planen er ferdig laget, jeg har brukt litt tid på å fordele rettene, slik at hver uke har noe fisk, noe kylling, noe kokte grønnsaker osv. Så får vi se om dette fungerer i praksis.

Dagen i dag skulle vært brukt til trening, men vi sovnet begge to istedet. Så da rakk vi ikke det, men jeg trente i går, så det er forsåvidt greit. Vi fikk kjøpt litt bursdagsgaver, noe til sambo som har bursdag på onsdag og noe til nevøen vår på 5. Han får en tøff vannpistol i år. Nå mangler vi bare noe til bestemor som fyller 90. Hva i all verden gir man til en som har alt?? Jeg er ferdig med kortet hennes og kortet til nevøen. Må lage et til sambo også.

Ettersom sambo er bortreist, så skal jeg være litt ivrig på videosnutter med snuppa. Så her kommer en snutt fra lekegrinda isted. Hun blir helt vill inni den; ruller, drar seg frem ved hjelp av sprinklene og kaster seg generellt rundt. Det er veldig stas. Videoen er jo så mørk at man nesten ikke ser noe dessverre...

video

Mia sier hei til pappaen sin som er på kurs

video

søndag 19. april 2009

Søndag igjen

Det var et hyggelig 30 årslag i går. Det var litt få vi kjente, så da begrenser det seg litt ettersom jeg ikke er så god på smalltalk med ukjente, men god mat og hyggelig stemning er bra.

Nå har jeg tatt en skikkelig treningsøkt og er ganske sliten. Vi har også gjort selvangivelse, ryddet bort de siste vinterklærne og jeg har lest ferdig en bok. Jeg har forøvrig veldig lite å si om akkurat den, og det er neppe et godt tegn for en krimbok. Den ble litt intetsigende og kjedelig.

Sambo reiser på kurs i kveld og blir borte en uke. Så da blir det bare smurfen og meg en stund. Har ganske blandede følelser ang det, for jeg liker ikke å være alene i utgangspunktet og nå skal jeg da ha eneansvaret for en baby i tillegg. Men, som Arnulf Øverland så treffende sier; Vi overlever alt.

fredag 17. april 2009

10% flere enn i fjor

Det er faktisk sant. Antall barnehagesøknader til hovedopptaket i år, har økt med hele 10% for Oslo kommune i forhold til i fjor. Jeg vet ikke om kommunen har tatt høyde for denne store økningen i den storstilte barnehageutbyggingen de nå bedriver. Så vi ligger nå syltynt an, og jeg kjenner det brenner under beina våre. For vi har ikke fått noe brev i posten, verken avslagsbrev eller tilbud om plass noe sted. Det er mildt sagt en ubehagelig følelse, og vi kan dessverre måtte leve i uvisshet ganske lenge til. At folk har funnet seg i dette systemet med at man ikke får noe svar før langt uti sommerferien er helt utrolig. At man kan behandle folk på den måten i en sånn sak som er så utrolig viktig for en familie.

I dag har vi vært på cafe og hilst på småbabyer, Erik og Sigrid, og mammaene deres, Kristina og Karina. Erik er 4 mnd og Sigrid er 6. På ett tidspunkt passet jeg på alle 3 babyene mens de to andre mammaene gikk og kjøpte mat, og det var stilig. Jeg hadde Erik på fanget, Sigrid lå på en sofa og lekte med den ene hånda mi og kråkebolla mi på 10 mnd lekte på gulvet med en leke. For hun gidder jo ikke å bry seg noe særlig med meg når det er nye og spennende omgivelser. Ingen problemer med å dele mamma, nei! Utenfor ble det demonstrert i hytt og gevær, et enormt tog av tamiler snek seg ikke akkurat ubemerket forbi. Vi trillet litt når babyene ble utålmodige (eller, det var smurfen min som ble mest lei nå også) og vi prøvde oss på Operataket. Men heisen dit var stengt, så dit kom vi oss ikke. Utenfor heisen satt en mann i rullestol og tittet på det lille han så av sjøen. Stakkars fyr. Og den heisen var i ustand forrige gang jeg prøvde for noen måneder siden, så kanskje på tide å gjøre noe med det??

I morgen skal snuppa til sin mormor og morfar igjen. Hun begynner å bli ganske så stamgjest på gjesterommet deres. Jeg har egentlig ikke dårlig samvittighet, men jeg innser at jeg bruker barnevakt mye mer enn jeg trodde på forhånd. Så lenge snuppa og barnevaktene syns det er greit, så er det jo det. Mia trives godt med andre mennesker og er lite redd for nye fjes i forhold til mange andre babyer. Så sambo og jeg drar i 30 årslag i morgen kveld. Blir sikkert bra og så blir det deilig å sove lenge på søndag. Det er nesten det beste med at Mia overnatter borte :)

Selvlaget kort som sitter på en selvlaget gavepose. Den inneholder en flaske vin og et smykke som jubilanten ønsker seg.

En fyr som har gått litt amok?

Bitter?



Utakknemlig?

(Takk til en tidligere klassekamerat for lån av bilder, men disse er altå fra lokalmiljøet mitt så jeg hadde tenkt å ta bilde av de selv.)

onsdag 15. april 2009

Glemte biler og nyinnkjøp


Lille sunshine og jeg brekket inn på parkeringsplassen foran sats i dag. Dessverre var det fullt, så vi måtte stå ved betalingsplassene. Jeg hadde selvsagt ikke noe særlig småmynter, så jeg sa til Mia at "vi får skynde oss litt med å ta på jakka etter treninga sånn at vi ikke får bot". Mia gjorde jobben sin, hun sov seg gjennom mesteparten av høypulstimen i vogna si, og så ble hun hentet inn i barnepassen da hun våknet. Og der trivdes hun skikkelig, som vanlig. Så jeg bestemte meg for å bli med på mage/rygg-timen etterpå, siden jeg så at hun koste seg sånn med alle de nye lekene. Midt i ryggøvelsene, så kom jeg på det. Bilen! Parkometeret hadde gått ut med 35 min, så jeg fikk Mia ut av barnepassen og vi gikk mot bilen. Vi hadde ikke fått bot, men likevel pinlig. Jeg pleier aldri å glemme sånt.

Etterpå dro vi til sentrum. Sambo og jeg skal i 30-årslag på lørdag og da må man jo ha med gave. I tillegg fikk smurfen et par nye ting; en bitering med vann til å legge i fryseren for lindring mot tannfrembrudd og en lang biteleke for å nå bak til jekslene. Hun styrer fælt langt bak i munnen nå, så det spørs om det er noe på gang.
Og så fikk hun en sånn tutkopp som man kan sette på hodet uten at det søler. For det er på tide å lære seg å bruke tutkopp nå, ikke bare tåteflaske.

tirsdag 14. april 2009

Legging

Det har helt klart blitt vanskeligere å legge snuppa for natten. En ting er jo at hun deltar i EM i VM i OL i turning i senga, men hun har tillagt seg en vane med å sutre fælt i tillegg til aktiviteten. Før var det jo bare å legge henne da hun ble trøtt, og så var det dyp søvn etter 5 minutter. Nå er det ikke rolig før det har gått en halvtime og da har jeg gjerne vært innom rommet hennes flere ganger. Da hun var hos mamma og pappa en kveld i påsken, så hadde hun brukt over en time på å sovne. Tror mamma fikk litt angst, for Mia har jo alltid vært så enkel å legge tidligere, og nå er det et par anledninger fremover hvor hun skal sove hos mamma. Ikke veldig hyggelig å holde på en time hver gang.
Jaja, jeg tenker at vi har vært heldige så langt, så får vi bare ta det som det kommer heretter.

mandag 13. april 2009

Livredd

Klokka var 03.57 i natt. Det kom et inmari vræl fra rommet til Mia og jeg heiv meg ut av senga. Der fant jeg en liten kråkebolle som hadde satt fast beina sine i sprinklene på senga si. Vi har jo på en sprinkelbeskytter, men hun har flere ganger nå klart å få beina og/eller armene over eller under denne i jakten på sprinklene. Hun hylte så høyt og så masse som jeg aldri har hørt før, så jeg var brennsikker på at hun hadde brukket begge beina. Heldigvis steg humøret med litt melk, og jeg satte i gang sambo med å legge ned bunnen på senga. Hun vil jo fortsette med å prøve å stikke bein og armer ut, for hun skjønner jo ikke at hun ikke skal det, men nå minsker faren for at hun setter seg skikkelig fast. Og da vi våknet igjen i dag halv åtte, så hadde hun det ene beinet mellom sprinklene, men hun klarte å ta beinet ut igjen selv. Og hun lå på tvers helt øverst i senga, denne sirkusartisten. Nå vurderes både babysafe (=en slags sovepose som gjør at hun ikke klarer å turne så mye) og større og kraftigere sprinkelbeskytter, men butikkene har jo ikke åpent i dag.

søndag 12. april 2009

Familiebursdag

Da er vi slitne. 6 barn under 5 år og 15 voksne i en leilighet på ca 100 kvadrat. Need I say more? Disse familiebursdagene begynner virkelig å bli drøye. Mia var utslitt etter en halvtime og ble dermed sutrete altfor tidlig. Det betyr jo ekstra påkjenning på sambo og meg.
4 av disse barna er Mias tremenninger, og så er det 1 kusine. 2 av tremenningene er tvillingene Julian og Celina. De er 7 måneder eldre enn Mia og faktisk like store som henne. Like tunge og like høye. (For ordens skyld: det er ikke Mia som er stor. Det er de som er veldig små, Mia er ganske gjennomsnittlig.) Men det blir jo litt pussig med disse 3 ved siden av hverandre, for Julian og Celina kan jo gå og sette seg selv osv, mens Mia krabber jo ikke engang.

Nå skal vi kose oss med restene av ostekaka jeg hadde med i bursdagen og curling på tv. Det er bronsefinalen i VM. Heia Norge! Etterhvert kommer Poirot i påskekrimmen. Glær mæ!

lørdag 11. april 2009

Lørdagens planer

I dag er det blant annet oppbevaring som gjelder. Vi må gjøre noe med oppbevaringen vår fant vi ut da vi ryddet i boden. Det er helt umulig å vite hva som befinner seg i en sort søplesekk. Så da må man åpne og sjekke hver gang man leter etter noe. Så da blir det forhåpentligvis gjennomsiktige bokser fra Ikea på innkjøpslista i dag. I tillegg ønsker jeg meg noe slikt til snuppa:

Dette er en Tommy Tippee Spill-proof kopp. Jeg vil at hun skal lære seg å drikke av kopp, noe hun ikke har særlig dreisen på enda. Så det ender med at hun får all drikken nedover brystet istedet. Denne skal jo ikke søle, så kanskje den gjør susen.


I dag skal vi også bake ostekake, ettersom vi skal i bursdag i morgen.
Kan også melde om at vi har avsluttet kortisonkuren til Mia. Hun fikk jo blemmer av kremen, så da syns jeg vi stopper.

fredag 10. april 2009

Babyfri


Vi var på kino i går. Vi så filmen "Menn som hater kvinner", en film basert på boka til Stieg Larsson. Både sambo og jeg likte boka veldig godt, og vi gledet oss derfor til filmen. Både Saera Khan og diverse andre C-kjendiser hadde tatt turen sammen med oss. Og vi ble ikke skuffet. Tvert imot, så var dette noe av det beste vi har sett på lenge. For oss er det ekstra hyggelig at filmen er så god, for vi kommer oss jo ikke så ofte på kino lenger. Vi gleder oss allerede til neste film i triologien. Så: Løp og se, alle sammen. Både dere som har lest boka og dere som ikke har gjort det.

Etter filmen var vi ute og spiste deilig mat. Og vi ruslet sakte hjem i den rolige bykvelden. Det er virkelig rolig ute på kvelden nå, det er kjempedeilig. Man får nesten en følelse av å være alene i byen.

I går gjorde vi en god gjerning, vi tok nemlig for oss boden vår, og ryddet litt i den. Vi har bodd i leiligheten i snart 3 år, og da var det på tide. Ting som har stått der nede urørt i 3 år, de kan ganske sikkert flytte! Det er hvertfall min mening. Så nå har vi endel som skal til loppemarked. Og så fant vi et ekstra toastjern- vi har tydeligvis 2 stk. Så dersom noen av dere trenger, så hyl ut. Tanken er jo også at Mia etterhvert kommer til å trenge mer bodplass til alle sine ting, så nå har vi hvertfall gjort et forsøk på det. Og så skal det sies at bakgrunnen for at vi begynte å endevende boden, var at vi lette etter en hvit bolle med lokk som jeg var sikker på at vi hadde lagt der nede. Den dukket ikke opp, men vi fant mye annet. Og i dag tidlig husket sambo at den bollen står på rommet til Mia som smokkeskrin...

Snuppa pusser tennene selv

Da skal vi snart hente supersnuppa vår! Gleder meg masse. Det er rart at vi var borte fra henne i 3 dager da vi var i Krakow uten å savne henne noe særlig, men så er vi en natt vekk fra henne her hjemme og savnet er helt enormt!

onsdag 8. april 2009

Bilder på bloggen

Til opplysning, så ser jeg at blant annet bildenes plassering i innleggene blir forskjellig i Opera og Explorer. Jeg bruker altså stort sett Explorer, men snuser litt på Opera innimellom. Så dersom noe ser rart ut med bilder og bildetekst her i bloggen, så vet dere hvorfor.

Shopping og 10 månedersdag

Vi la trilleturen til sentrum i dag for å ordne noen innkjøp. Været hadde blitt mye bedre etter regnskyllet jeg møtte på vei til trening tidligere. Noe av det første vi møtte var en demo ved regjeringskvartalet:

Ikke kan de orddeling heller


Snuppa fikk dette:









Sambo fikk dette:












Jeg fikk:









Snuppa fyller 10 måneder i dag faktisk. Utrolig. Hun veier nå 9270 gram og er 72 cm lang. Hun skal være sammen med mormoren og morfaren sin i morgen, mens pappaen hennes og jeg skal på kino. Kanskje vi skal la oss friste av noen lamme koteletter i morgen også?

"Det behøver ikke være så vanskelig"


Disse ord fikk jeg kastet etter meg i går på spabehandlingen, da jeg innrømte at jeg ikke gjør noe som helst for å rense huden min. For jeg gjør ikke det. Jeg bruker ikke nattkremer, dagkremer og rensekremer, jeg bruker ikke engang fuktighetskrem med mindre huden er skikkelig, skikkelig tørr på vinteren. Bruker selvsagt solkrem om sommeren, men det er det eneste. Jeg vet at det sikkert ikke er sunt å holde på sånn, men jeg kjenner også et snev av at jo mer produkter du bruker på huden din, jo mer vil den ha det. Jeg begynte med håndkrem da jeg studerte, fordi huden på hendene var så tørr. Og det endte med at jeg måtte avvennes fra å smøre mange, mange ganger om dagen. Behovet ble helt enormt til slutt.

Jeg fikk altså en formanende finger av denne massøsen/hudpleieren, og hun mente at det ikke er mye som skal til for godt vedlikehold av huden sin. Jeg ble liggende å tenke litt da hun sa dette, og kom frem til at det kanskje ikke er så dumt dersom det er enkelt. Så jeg bestemte meg for å gi det en sjanse. Da jeg gikk fikk jeg med meg 3 kremer i miniatyrformat, som var gratisprøver. Det var veldig hyggelig og jeg trasket hjem med tanken om å gi huden min et nytt og bedre liv. Da jeg kom hjem så jeg på flaskene. Det er 3 forskjellige. Alle skal brukes morgen og kveld og skal påføres og brukes etter hverandre i riktig rekkefølge. Hjelpe meg. Det kan da umulig være det dama sa var enkelt????? Det kommer jo til å ta mange minutter hver gang! Først skal noe på, så skal det fjernes med vattpinne. Så skal nr 2 påføres og virke et par minutter før siste mann sin tur. Ærlig talt, trenger jeg virkelig 3 stk? Ettersom dama påsto at det ikke var vanskelig, så tenkte jeg at det var 1 krem som kunne påføres kjapt. For jeg kommer ikke til å bruke 10 min på huden min hver morgen og kveld. Beklager, huden. Det blir for vanskelig og tidkrevende for meg.

Ellers var spabehandlingen veldig ok, men litt mer uproff enn sist. Jeg liker dårlig å få beskjed om å "drikke litt vann og kle på meg, og så møtes vi utenfor", og så kommer dama inn etter 5 minutter mens jeg kler på meg for å gjøre klart til neste kunde..

mandag 6. april 2009

Besøk og spa


Søndagsfølelsen har slått inn for fullt i dag, selv om det er mandag. Vi fikk besøk av en venninne som ikke har sett Mia på en stund, og Mia stråler jo når hun får besøk. Og godt vær medfører koselig og lang trilletur. Vi får prøve å utnytte det gode været, ryktene sier jo at slutten av påsken skal bringe dårlig vær... Æsj.
I morgen blir det spa på meg! Det var bursdagsgave fra sambo og jeg gleder meg masse!

"Svart engel"- Kjell Ola Dahl


"Svart engel" skuffer meg litt. Jeg har lest flere bøker om parhestene Frølich og Gunnarstranda, og har likt de andre veldig godt. Serien er jo i utgangspunktet skreddersydd for meg, handlingen pågår i Oslo, språket er lett og bøkene er sjelden lange. Dette er ingredienser som tiltaler meg som leser. Denne boka har disse kvalitetene, derfor syns jeg det er litt rart at denne boka blir så rotete som den blir. Handlingen og saken blir litt for komplisert, og litt for mye detaljer gjør at man detter litt av i svingene. Og da bryr man seg egentlig ikke så mye om selve løsningen. Dessverre.

søndag 5. april 2009

Søndag

I dag sto jeg opp tidligere enn jeg pleier. Fikk trent mens Mia og sambo koste seg hjemme. Det var deilig. Etterpå gikk vi en tur på Vindern og så på funkisvillaer. Det er festlig, syns jeg. Heldigvis har vi ingen planer om flytting, for dette er et dyrt strøk.

Villa Stenersen var vi også innom.
Flott skilt fra funkisstrøk

Men slike strøk har også skrivefeil...

Mia sov seg gjennom hele turen og vi måtte nesten vekke henne da turen var slutt. Hun ville ikke sove noe særlig på formiddagen, så hun hadde litt søvn å ta igjen.

Vi lagde deilig wok da vi kom hjem. Sliten nå. Vil sove.

lørdag 4. april 2009

Den første lørdagen i påsken

Påskeegg er moro for liten og stor

I går kom sambo hjem med enda en bukett blomster. Denne gangen var det påskegule roser. Anledningen var at vi har vært kjærester i 5 år. Jeg hadde glemt det, og det er litt snodig at han husket det. For han er sånn som kunne glemt igjen hodet sitt hvis det ikke hadde vært skrudd fast, men dette hadde han altså stålkontroll på. Og det resulterte i nydelige roser.

I dag har jeg sovet lenge. Jeg sto opp med Mia som vanlig et sted mellom halv sju og sju, og gikk og la meg igjen rundt åtte. Da var det sambo sin tur til å være våken med snuppa, vi har jo skiftordning i helgene. Jeg regnet med å få sove ca 1 time, men fikk istede sove 4! Jeg var riktignok våken flere ganger, hørte grøtkrigen som pågikk på kjøkkenet og skifting av noe klær osv. Og så ble frøkna lagt for formiddagslur kvart over ti. Og da kom sambo og la seg også, og hele familien sov til 12. Nydelig utnyttelse av en lørdag? Nei, egentlig ikke. Men det er tydeligvis nødvendig innimellom. Jeg pleier å få vondt i hodet når jeg sover for mye, og det har jeg ikke nå. Så da trengte jeg det kanskje. Akkurat dette temaet med hva man gjør i helgen sammen med familien, ble jo forresten tatt opp i programmet "Skogheims" på TV2 denne uka. Et fabelaktig program, spør du meg. Jeg har jo ikke småbarn, kun en baby, men jeg kjenner likevel igjen mange av problemstillingene. Anbefales.

Dagen har ellers blitt brukt til å spille ball med påskeegg sammen med Mia, klesvask, storhandling og testing av "hvordan kan vi gjøre biffmiddagen litt sunnere". Stikkord for det siste er saus. Det er rett og slett den store, stygge ulven for vår del.

fredag 3. april 2009

Pynting, tenner og kortison


Ok- jeg hadde mer påskepynt enn jeg husket:) Jeg var på syklubb/hobbykveld i går, og der kom temaet påskepynt opp. Og ja, jeg klarer å få et ganske så gult hjem, med egg, kyllinger og gule lys. Men nå er jeg ferdig med å pynte.

Det har vært en litt bizzi morgen, snuppa har klart å produsere hele 3 el-stinco bleier før første lur. Sånn er det når det er tenner på gang. Tann nr 5 kjente jeg i går, den slår ut i full blomst i dag, mens tvillingen på andre siden av fortennene (nr 6) er rett rundt hjørnet.

Påsken blir en kortisonpåske for smurfen, hun klør og klør. Så vi tok en tur til legen i går, som resulterte i en kortisonkur. Legen stiller diagnosen "Vanskelig hud", for hun har jo hatt hudtrøbbel i forskjellige former siden hun ble født. Vi får se hva fremtiden bringer av hudleger, men så lenge hun er blid og fornøyd, så skal jeg ikke klage.

Her er fra slåsskampen vi hadde i går, Mia vant.

torsdag 2. april 2009

Påske

Jeg har alltid likt påsken veldig godt. Jeg har innimellom bursdag i påsken, men det er ikke derfor. Jeg tror at grunnen er den koselige og rolige stemningen og manglende tur til påskefjellet. Foreldrene til sambo har hytte på fjellet, men vi har aldri brukt den i påsken. Da er det nok av andre som trenger den til langrennsturer med kvikk-lunsj og generelle snøaktiviteter. Mulig vi må kaste oss inn i kampen om den i påsken når Mia blir større, men enn så lenge holder vi oss til bypåske.

For byen er kjempefin i påsken. Det er langt færre folk ute sånn at det blir roligere. Akkurat som om byen plutselig girer litt ned. Hvis det er deilig vårtemperatur, krokus som titter opp fra bakken, skarp sol som krever solbriller, lite snø og nedbør sånn at man kan gå lange turer på dagtid, så er bypåske perfekt syns jeg.

Og så er det fridager, da. Fridager uten å ta de fra feriekvoten er jo aldri å forakte. Selv om jeg er hjemmeværende for tiden, så gleder jeg meg til sambo skal ha litt fri sammen med oss. Han fortjener litt rolig dagtid sammen med Mia. Leverposteikamp, trilleturer og Vekkeklokka Mia som krever oppmerksomhet klokka 05.30. Det blir godt for han å ta dette i nærmere åsyn enn bare i helgen.


For sambo og meg har påsken vært kinoens høytid de årene vi har vært sammen. Vi har nesten sett en film på kino hver av høytidsdagene noen år. I år blir det nok annerledes. Smurfens inntog setter en liten begrensning for antall kinoturer vil jeg tro. Men vi har tenkt å prøve å sette henne bort littegrann, for mamma og pappa er hjemme i påsken de også.

Vår fascinasjon for krimlitteratur kommer også til sin rett i påsken. Det kjennes ekstra riktig å lese krim da, med gjenskinn fra gule kubbelys og fyr i peisen. Og så sjokolade, da. Det har jeg spist mye av i påsken (Eller, egentlig i alle høytider).


Jeg husker godt påsken i fjor. Det var da vi pusset opp og lagde eget rom til den kommende babyen. Sambo holdt på stort sett hele tiden, mens jeg holdt meg unna med den store magen. For det var jo endel maling, og jeg prøvde å spare meg for avgassing. Vi sov i spisestuen i et par uker. Det var mye støv og drit her da og det er slitsomt å vasse i sagmugg og malingspann. Men det var så definitivt verdt det. Tenk om vi skulle tatt den oppussingen etter at Mia kom til verden. Jeg skjønner ikke at folk orker større oppussingsprosjekter med baby på slep.

I fjor spilte vi mye scrabble på nett. Veldig sosialt og moro å sitte med hver sin laptop i fanget i hver vår sofa.. Da er det koseligere med brettspill eller kortspill, som er andre aktiviteter som vi setter pris på i påsken.


Barndommens påske var egentlig preget av mye av det samme som nå; spill, godteri og film, men påskens høydepunkt var påskekrim på tv. Det var kjempestas å få sitte lenge oppe og følge spenningen gjennom skjermen, og så være livredd når man gikk og la seg. Vi klarte å få med oss påskekrimmen selv på den strømløse hytta til onkelen min et år. Det må ha vært et strømaggregat eller noe som fikk til det, jeg brydde meg ikke om sånne detaljer så lenge vi fikk fulgt med. Og fikk noen til å følge oss ut på utedoen etterpå.

Og så den skikken med å lete etter påskeegg! Et helt egg fylt med godteri kun til meg, som er gjemt et eller annet sted. Ikke noe problem å lete etter det, nei.
Sambo og jeg har opprettholdt skikken med å gjemme påskeegg. Det holdt på å gå galt det året jeg gjemte egget hans i vaskemaskinen, og han plutselig fikk det for seg at han skulle vaske klær. Og det året hvor han skulle ut på middag påskeaften og kom hjem etter litt for mye vin. Da hadde jeg en lengre påskeeggjakt forberedt til han, og det var han ikke særlig motivert for.

Jeg må ha noen sånne gule blomster som spirer i vinduet. Det er endel av påskestemningen.

Det er litt godt å tenke på at jeg kjenner det religiøse aspektet for påsken også. Det er kanskje den høytiden jeg kan mest om i forhold til det religiøse. Pinsen, for eksempel, aner jeg ikke hvorfor vi feirer, men påsken er grei sånn sett. Vi går ikke til gudstjeneste eller noe sånt, så da er det greit å ha det teoretiske på plass. Selv om dette ikke er det viktigste med påsken for min del.

Jeg gleder meg hvertfall masse til årets påske, som jo blir Mias første. Kanskje våre bypåsker er talte ettersom unger gjerne ønsker mer aktivitet. Vi får se hvor glad denne smurfen blir i vinteraktiviteter etterhvert.

God påske!

onsdag 1. april 2009

Hæ? Vant vi en fotballkamp?

Fantastisk. Det skjer jo kun hvert jubelår.

Ja, Værguden. Nå snakker vi.

I dag var det kjempebra og kjempevanskelig på en gang. For hvordan kler man seg når det blir 10 grader og sol? Skal snuppa fortsatt ligge i skinnpose i vogna? Vi bør vel kaste dynejakka? Det var mange spørsmål og jeg brukte lang tid før vi kom oss ut. For når endelig beslutningen ang Mia var tatt, så måtte jeg jo kle meg selv også. Og der valgte jeg feil, for jeg tok den tykke vinterjakka. Det gikk bedre med Mia, jeg valgte å beholde skinnposen, og tok en tynnere jakke på henne istedet. Det var nok ikke så galt, men vi sliter med sola. Vogna er ikke noe flink på solskjerming, og solbriller vil hun jo ikke ha. Så hun slet fælt med å finne roen, hun brukte 1,5 time. Da var vi egentlig på vei hjem og jeg hadde gitt opp sovingen, men så plutselig var hun borte. Bak et pledd som jeg måtte sette foran åpningen på vogna. Så da fikk jeg tid til å sette meg på en utekafe. Det var ikke dumt i det hele tatt!

Kaffe, sol og sovende baby. Veldig greit.

Og nå begynner vi å nærme oss skikkelig stødig sitting, og to tenner til er straks på vei.

Dagens skilt var dette:

De har nemlig begynt på "finanskrisesalget" (Et ord som muligens dukker opp på Nytt på Nytt under den derre "sette sammen nye ord"-oppgaven). Og hva selger de? Jeg aner ikke. For den bittelille sjappa ser ut som et dårlig bruktmarked som kun har søppel. Hva kan man egentlig vente, når denne plakaten er skrevet på en plastpose? Jeg skal sjekke nærmere neste gang jeg går forbi.

CSI

Dette er en av de få tv-seriene jeg har fulgt med på fast de siste årene. Jeg har også sett på avstikkerne CSI Miami og CSI NY, men har alltid likt originalen best. CSI Miami har en parodi av en fyr som sjef, og han er så latterlig at serien har blitt en humorserie noe ufrivillig, og CSI NY har manglet litt personlighet, syns jeg. Jeg ser likevel også på disse to seriene. Men en av hovedgrunnene til at jeg har likt den originale best, har vært sjefen Gil Grissom. En stødig og snodig kar som har gitt serien en slags troverdighet (tatt med en klype salt). Nå skal Gil Grissom forlate serien, og det gir bange anelser. Serien har nylig mistet to andre teknikere, Sara Sidle og Warrick Brown. Og jeg lurer på om serien tåler slike mannefall av de som bærer den. Blir det nå en helt annen serie som jeg ikke liker så godt?
Jeg syns hvertfall det var litt trist da Grissom sluttet i CSI i går kveld...

De tre til venstre har sluttet, hva nå?