søndag 13. desember 2009

Tempohelg

Det går fort i svingene for tida. Det er mye som skjer den siste stunden før jula setter skikkelig inn, og det er hyggelig.
På fredag debuterte Mia i Luciatog i barnehagen. Frem til siste øyeblikk, så trodde man at Mia hadde lyst til å gå i prosesjonen selv, men motet sviktet. Så Mia kom på armen med stort smil. Barna hadde vært spente hele dagen, noen hadde ikke klart å sove, og det var lussekatter og stort oppmøte av foreldre, besteforeldre og søsken. En av musikergutta som jobber i barnehagen hadde øvd inn Luciasangen på gitar og de hadde øvd på sangen hele uka. Litt sceneskrekk viste seg forøvrig hos hele gjengen, så de ansatte og tilskuere dro det hele i land sangmessig.

Mia var i storform under selve festen etter prosesjonen. To lussekatter gikk rett ned. Dessverre er jeg ikke så flink til å ta bilder, men Mia var altså kledd i en hvit (og relativt) kort kjole. Og sjarmerte alle med godt humør og vaklende gange. Både Anton og Mia har nylig lært å gå i barnehagen, og alle klapper og hoier fælt hver gang de setter sjøbein. Og da blir man jo så stolt at man går litt ekstra.

Jeg dro rett fra denne festen til en annen type fest, nemlig årets julebord på jobben. Ordentlig artig julebord i år, selv om det ikke var veldig annerledes enn tidligere. Jeg hadde ordnet meg med barnevakt lørdag morgen, slik at jeg skulle få sove. For det trengte jeg, og barnevaktene var ikke snauere enn at de kom på døra for å hente Mia, rett etter at sambo dro på jobb. Herrlig!
Litt utpå dagen, så hentet jeg Mia hos barnevaktene og dro til svigers. Der skulle nemlig årets julebakst foregå. Da vi kom, så hadde Mias fettere allerede kjørt en runde pepperkaker, og var midt i en pause, så Mia og jeg kom inn til runde 2. Og det er ikke lett å bake med en 1,5 åring, det kan jeg skrive under på! Når jeg hadde klart å kjevle ut deig (mens jeg holdt deigen unna Mias munn), og begynte å presse ut figurer, så viste verdens lengste armer seg, og hun ødela de fleste figurene. Så da var det bare å begynne igjen og igjen.

Når en pepperkakebaker, spiser alle pepperkaker (som ikke er stekt..)

Peppernøtter var ikke noe lettere. Mia skjønte fort poenget med å trykke ned kulene med gaffel, men med en gang gaffelen hadde gjort jobben, så skulle kula spises. Og Mia ser kanskje klumpete ut, men hun er meget rask på labben når det er noe hun har lyst på. Så vårt bidrag til baksten var ikke stort, og vi fikk med oss mye mer hjem enn vi lagde selv. I tillegg til at Mia har hatt vondt i magen i dag :) Vi avrundet bakedagen med pizza, og en Mia i strålende humør.

I dag har vi hatt siste dag på svømminga. Mia har blitt mer og mer sinna de siste gangene, og i dag ville hun nesten ikke under vann i det hele tatt. En stor del av kurset går jo ut på å dykke for ungene, så det passer litt dårlig. Problemet er ikke frykt eller noe sånt, det er bare trassige Mia som vil vise frem viljen sin. Og det viser hun på ganske mange andre fronter nå. Da vi kjøpte juletre isted, så skulle hun absolutt gå selv. Og hun er ikke akkurat stø som et fjell når hun går ute, så hun tryner i ett kjør. Fikk et nydelig lite kutt over leppa utenfor skolen som vi går på svømming på også. I tillegg raste hun ned en kjøkkenbordlem hos svigers i går, så hun har et nydelig blåmerke i panna. Ser rimelig herja ut i ansiktet nå, med andre ord.


Mia (i ny kjole nedenfor) velger å ta langhelg, ettersom det er planleggingsdag i barnehagen i morgen. Hun skal være hos mormor hele dagen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar