søndag 1. november 2009

Det er søndag! Og det er bra!

For å oppsummere dagen for Mias del, så har hun:

Spist, svømt, spist, sovet, spist og spist. Og så ørlitt lek her og der. Men er det ikke utrolig mye spising?? Det er virkelig ikke magemål på jenta for tiden. I dag har hun stort sett villet sitte i stolen sin og spise. Lenge av gangen også, koser seg og tar seg gooood tid. Tygger møysommelig og tar en liten pause for å se på fingerne sine eller noe. Og så setter hun i gang igjen.

Men for å ta svømminga, så er det gøy. Mia lo ikke like mye som forrige gang, men var den eneste ungen som ikke gråt ved dykking. Kjempebra! Nå var det riktignok bare en annen unge på partiet vårt i dag, vi var hele 2 unger! Vi hadde god plass i bassenget, ja! Mye sykdom rundt omkring vil jeg tro. Men Mia gråter overhodet ikke, plasker, smiler og stjeler lekene fra andre barn. En real tøffing.
Da vi kom hjem hadde vi en ordentlig koselig lunsj med rundstykker og masse godt. For man blir sulten av å bade, det er helt sikkert! Det er veldig koselig å spise brødmåltider sammen alle tre i helgene. Det er noe vi ikke gjør til hverdags, og det som gjør det så koselig er at Mia er helt selvdreven. Ved middager må vi ofte hjelpe litt med skje og dele opp litt og passe på at det ikke er for varmt eller kaldt osv, mens til brødmåltider så får hun jo brødet bare rett i hånda og tygger til hun ikke vil ha mer og kaster det på gulvet.
Ren idyll rundt lunsjbordet i dag, altså. Følte at det var litt sånn Carl Larsson-stemning :)

Snuppa tok seg en lang lur, som seg hør og bør etter svømming, og da hun våknet var det tid for second lunch. Den inntok vi på Egon:


Omelett er suuupersnadder, og Mia imponerte alle rundt oss med å sitte ekstremt lenge til bords. De fleste andre unger satt i 5 min før de løp rundt, mens Mia tok seg god tid. Igjen.

Egon hadde et flott lekerom hvor Mia koste seg. Og prøvde å være sosial med de andre barna der, men både barna og foreldrene var ganske kjølige tilbake mot henne. Det er mulig at det er Mia og jeg som er sære, men hvorfor skal man bli redd av at en 1,5 åring kommer bort for å hilse? Både far og datter tisset nesten i buksa, jo! De får ikke kreft av at Mia hilser og tar de på skulderen! Men kanskje det er våre intimgrenser som er feil, hva vet jeg.

Jeg er ikke vant med å spise sånn mat tydeligvis, og jeg føler meg nå 5 kg tyngre enn før Egon. Har en litt sånn oppblåst følelse. Så det er lenge til det blir Egon igjen for min del!

Nå er det Robinson! Hvor paranoiaen råder og folk dolker hverandre i ryggen. Herrrrrlig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar