lørdag 31. oktober 2009

Lørdagskos

Endelig får jeg lov å blogge! Nettet/blogger har ikke vært helt med meg i dag, så nå har jeg mye på hjertet!

Mia har fått nye ullsokker og ullvotter av vår supersnille bloggleser! Tanken var å ta bilde med votter og sokker på. Men det ville ikke Mia og ga meg denne geipen:

"Æsj, dette er kjedelig og jeg kaster vottene på gulvet med en gang"




Her fikk Mia lov til å ta bilde med kameraet selv....


...og vips, så var humøret bedre med en gang! (Før hun rev av sokkene og krabbet videre)


Jøss, for en sovedag! Både Mia og jeg har latt sovegenet få fritt utløp, og det kjennes som om jeg har sovet siden tidenes morgen. Hvilket jeg ikke har, for frøkna bestemte seg for å våkne ekstra tidlig i dag, det er tross alt helg! Hun har sovet til 7 hver dag denne uka, så nå begynte jeg å bli bortskjemt. Det skulle straffes med å våkne 6 i dag. Men det er fortsatt en frisk jente, dette her. Hun har ikke hatt feber hvertfall. Hun er helt som normal. Det vil si, dersom det kan kalles normalt å kaste bonden fra bondegården i vedkurven hele tiden, mens de ande dyra får bli igjen på gården. Hun vil tydeligvis at de skal få være alene på gården uten oppsyn!

Men hvordan kan vi ha hatt sovedag dersom vi sto opp klokka 6, tenker du? Jo, for vi la oss igjen. Jeg pisket opp sambo ca halv ni, og så lekte de et par timer mens jeg sov. Og så la snuppa seg klokka 11. Og forble sovende til over 14! Da var det på høy tid å komme seg ut, men snuppa skulle bare spise "litt" først.

For det er litt av noen måltider for tiden. Til frokost fikk hun en buffet, bestående av grøt, brødskive med prim (som ikke var så godt, så da måtte jeg finne frem baconosten istedet), gulost, skinke, agurk og knekkebrød. Med melk, selvsagt. Alt i store mengder. Til denne lunsjen som skulle inntas kjapt før vi gikk ut, så gikk det en hel brødskive og et rundstykke. Det tar en god halvtime++, men hun koser seg sånn at jeg overhodet ikke tenker på å bryte av.

Uansett: vi kom oss ut til slutt. Dagens mål var innesko til Mia. Her er resultatet:


Hun er ikke helt bekvem med de, og tar de av innmellom. Men det går seg nok til. De har bra med støtte, så nå tror vi at gåingen skal gå enda enklere. Hun tar stadig flere skritt uten støtte uten at hun tenker over det. Men bevisst gåing for egen maskin er det ikke enda. Og vi tar fortsatt flere kilometer hjemme gående hånd i hånd.


Plutselig ringte det på og vi fikk besøk. Og det var en venninne med sin forlovede, som hadde med en gave til Mia! Hun fikk nemlig denne:



En artig gaffel, som heter Airforkone! Hahaha

Mia var i sitt ess og det var tydelig stas med besøk! Vi gleder oss til å prøve gaffelen i morgen!
Nå er det Skal vi danse og en bedre middag for alle i huset over 1,5 år.
Og halloween? Nei, ikke her. Kanskje neste år.
Later, alligators!

1 kommentar: