torsdag 28. mai 2009

Om det å skuffe noen


I dag har vi skuffet noen. Og så får det ringvirkninger slik at mange flere vil bli skuffet over vår avgjørelse. Det er en av de verste følelsene jeg vet om, for jeg er meget konfliktsky og vil alltid at alt skal være hyggelig og at alle skal ha det bra.

Vi har følt barnehageproblematikkens klamme hender rundt halsen de siste ukene. Det har også vært veldig vanskelig. For verken sambo eller jeg har noe lyst til å være hjemme med Mia til høsten og det kjenns litt tungt at jeg setter mitt eget ønske om å få jobbe foran henne. Hva som er hennes beste er jo vanskelig å svare på, og debatten om når barn trenger barnehage går høyt i media. Jeg tilhører de som tror at hun har det best i barnehagen til høsten. Med andre barn og utdannede mennesker som kan stimulere hennes behov. Men så er det sånn at vi får ikke plass i en sånn barnehage. Vi må ta til takke med noe annet. Og det er der det kommer inn, den dårlige samvittigheten; Burde ikke jeg da være hjemme med henne ettersom hun ikke får barnehageplass? Er ikke det det nest-beste? Men vi har altså valgt bort akkurat det.

Så da ønsket vi oss plass i en familiebarnehage i bydelen. Vi fant en vi syns virket bedre enn den andre (det var bare 2 som ble aktuelle, for vi bor for langt unna resten til å kunne stille vertshjem) og i den som virket best, så fikk vi beskjed om at det var sikkert 50 stk foran oss i kø. Så kanskje vi kunne få plass en gang på høsten.
(Vertshjem betyr at vi har Mias gruppe på totalt 3 barn hjemme i vår leilighet, hvor de er sammen med en assistent fra barnehagen.)
Uansett, vi skjønte at det ikke var plass til oss, og vi var i tvil om den andre familiebarnehagen eller dagmamma var den beste løsningen. Etter å ha lett etter dagmammaer uten noe godt resultat (enten bor de langt unna slik at vi får trøbbel med henting/levering, eller så snakker de veldig dårlig norsk), så søkte vi i den andre familebarnehagen. Og fikk plass på dagen, noe som gjorde oss veldig lettet. De har vært raske i kommunikasjonen med oss, og vært veldig hyggelige og tålmodige da vi ventet litt med å sende kontrakt osv.

Så det var med tungt hjerte vi mottok beskjed fra den første familiebarnehagen om at vi likevel hadde fått plass der. Forskjellene på disse to barnehagene har vært åpningstid, avstand til vår leilighet og antall dager ungene er i vertshjem blant annet. Og det er ingen tvil om at den første er den beste for oss på papiret. Men når den andre har vært så snille med oss, så var det vanskelig da vi måtte be de om å makulere kontrakten vi sendte kvelden i forveien. Hun forsto oss, og ønsket ikke å presse på når vi egentlig ønsket en annen plass. Dessverre kunne hun meddele at de mangler 5 vertshjem, og hvis de ikke får disse hjemmene, så må tilbudet i barnehagen reduseres og barn mister plassen sin. Så det at vi skuffet barnehagen med vår avgjørelse kan altså få betydning for flere familier.

Vi har litt dårlig samvittighet nå, men jeg håper det går over og at vi får godfølelsen etterhvert. For jeg tror at dette er en bedre løsning for oss. Og så får vi håpe at de slutter å ta inn barn uten å stille krav om vertshjem, slik at de slipper å true med nedleggelse.

3 kommentarer:

  1. Gratulerer med barnehageplass:) Dere valgte den som passer best for dere, og det må man jo! Ikke ha noe dårlig samvittighet for det. Ble det den på haugen?

    SvarSlett
  2. Både sambo og jeg lider jo av dette "snill pike/snill gutt"- syndromet og da er det jo samvittigheten som blir svart når vi gjør dette. Men vi vet jo at i denne barnehagesituasjonen så må vi bare tenke på oss selv. Og det har vi jo gjort med dette.
    Barnehagen har uteområde på haugen og baselokale ved veien på nedsiden av haugen. Så vi får 5 minutters gange fra heimen.

    SvarSlett
  3. Så bra! Gratulerer! :) Skjønner at det ikke var kult å ringe tilbake for å trekke tilbake kontrakten, men noen ganger må man sette seg selv først! Deilig å ha det i boks uansett!!

    SvarSlett