torsdag 2. april 2009

Påske

Jeg har alltid likt påsken veldig godt. Jeg har innimellom bursdag i påsken, men det er ikke derfor. Jeg tror at grunnen er den koselige og rolige stemningen og manglende tur til påskefjellet. Foreldrene til sambo har hytte på fjellet, men vi har aldri brukt den i påsken. Da er det nok av andre som trenger den til langrennsturer med kvikk-lunsj og generelle snøaktiviteter. Mulig vi må kaste oss inn i kampen om den i påsken når Mia blir større, men enn så lenge holder vi oss til bypåske.

For byen er kjempefin i påsken. Det er langt færre folk ute sånn at det blir roligere. Akkurat som om byen plutselig girer litt ned. Hvis det er deilig vårtemperatur, krokus som titter opp fra bakken, skarp sol som krever solbriller, lite snø og nedbør sånn at man kan gå lange turer på dagtid, så er bypåske perfekt syns jeg.

Og så er det fridager, da. Fridager uten å ta de fra feriekvoten er jo aldri å forakte. Selv om jeg er hjemmeværende for tiden, så gleder jeg meg til sambo skal ha litt fri sammen med oss. Han fortjener litt rolig dagtid sammen med Mia. Leverposteikamp, trilleturer og Vekkeklokka Mia som krever oppmerksomhet klokka 05.30. Det blir godt for han å ta dette i nærmere åsyn enn bare i helgen.


For sambo og meg har påsken vært kinoens høytid de årene vi har vært sammen. Vi har nesten sett en film på kino hver av høytidsdagene noen år. I år blir det nok annerledes. Smurfens inntog setter en liten begrensning for antall kinoturer vil jeg tro. Men vi har tenkt å prøve å sette henne bort littegrann, for mamma og pappa er hjemme i påsken de også.

Vår fascinasjon for krimlitteratur kommer også til sin rett i påsken. Det kjennes ekstra riktig å lese krim da, med gjenskinn fra gule kubbelys og fyr i peisen. Og så sjokolade, da. Det har jeg spist mye av i påsken (Eller, egentlig i alle høytider).


Jeg husker godt påsken i fjor. Det var da vi pusset opp og lagde eget rom til den kommende babyen. Sambo holdt på stort sett hele tiden, mens jeg holdt meg unna med den store magen. For det var jo endel maling, og jeg prøvde å spare meg for avgassing. Vi sov i spisestuen i et par uker. Det var mye støv og drit her da og det er slitsomt å vasse i sagmugg og malingspann. Men det var så definitivt verdt det. Tenk om vi skulle tatt den oppussingen etter at Mia kom til verden. Jeg skjønner ikke at folk orker større oppussingsprosjekter med baby på slep.

I fjor spilte vi mye scrabble på nett. Veldig sosialt og moro å sitte med hver sin laptop i fanget i hver vår sofa.. Da er det koseligere med brettspill eller kortspill, som er andre aktiviteter som vi setter pris på i påsken.


Barndommens påske var egentlig preget av mye av det samme som nå; spill, godteri og film, men påskens høydepunkt var påskekrim på tv. Det var kjempestas å få sitte lenge oppe og følge spenningen gjennom skjermen, og så være livredd når man gikk og la seg. Vi klarte å få med oss påskekrimmen selv på den strømløse hytta til onkelen min et år. Det må ha vært et strømaggregat eller noe som fikk til det, jeg brydde meg ikke om sånne detaljer så lenge vi fikk fulgt med. Og fikk noen til å følge oss ut på utedoen etterpå.

Og så den skikken med å lete etter påskeegg! Et helt egg fylt med godteri kun til meg, som er gjemt et eller annet sted. Ikke noe problem å lete etter det, nei.
Sambo og jeg har opprettholdt skikken med å gjemme påskeegg. Det holdt på å gå galt det året jeg gjemte egget hans i vaskemaskinen, og han plutselig fikk det for seg at han skulle vaske klær. Og det året hvor han skulle ut på middag påskeaften og kom hjem etter litt for mye vin. Da hadde jeg en lengre påskeeggjakt forberedt til han, og det var han ikke særlig motivert for.

Jeg må ha noen sånne gule blomster som spirer i vinduet. Det er endel av påskestemningen.

Det er litt godt å tenke på at jeg kjenner det religiøse aspektet for påsken også. Det er kanskje den høytiden jeg kan mest om i forhold til det religiøse. Pinsen, for eksempel, aner jeg ikke hvorfor vi feirer, men påsken er grei sånn sett. Vi går ikke til gudstjeneste eller noe sånt, så da er det greit å ha det teoretiske på plass. Selv om dette ikke er det viktigste med påsken for min del.

Jeg gleder meg hvertfall masse til årets påske, som jo blir Mias første. Kanskje våre bypåsker er talte ettersom unger gjerne ønsker mer aktivitet. Vi får se hvor glad denne smurfen blir i vinteraktiviteter etterhvert.

God påske!

1 kommentar:

  1. God påske til deg også. Når det gjelder det kristne budskapet i påsken støtter jeg meg til John Irving som lar Owen Meany si at for å være ordentlig kristen må du tro på oppstandelsen. Å tro på et lite barn er veldig lett og greit, men den oppstandelsen er litt vrien :-)

    SvarSlett