søndag 30. november 2008

Den magiske ventetiden


Som tidligere annonsert: Jeg elsker førjulstida. Jeg elsket den da jeg var barn også. Da dreide det seg stort sett om å vente. Første mål var da 1. søndag i advent: da var det likssom lov å begynne å glede seg til jul. Jeg husker at mamma fant frem adventspynten (som var plassert så høyt i boden at hun ikke rakk opp, sånn at pappa måtte hjelpe til. Etterhvert ble det jeg som hjalp, og det var sikkert hyggeligere for mamma. For pappa var ikke så glad i all denne pynten.)

Jeg husker at broren min og jeg fikk pakkekalender på deling. Den hadde ofte blyanter og småting og en og annen løsvektsgodisbit, og julaften hadde en litt større ting som en forsmak på kvelden. Vi hadde annenhver pakke, og det var alltid spørsmål om hvem som skulle starte på 1. desember. For den fikk jo ikke julaftenpakken.. Vi hadde også en sjokoladekalender hver, sånn at det ble noe hver dag. Og litt mer annenhver dag.


I klassen hadde vi også pakkekalender. Alle elevene hadde skaffet en gave til kalenderen, til en ganske lav sum. Jeg endte ofte opp med diverse skrivesaker, og husker at jeg et år fikk en nisse som har plass til et telys innvendig. Denne nissen er en av mine julefavoritter den dag i dag. Jeg tror til og med at den ble gitt til kalenderen av en av mine beste venninner:)


Vi lagde mye julepynt på skolen i adventstida. Selv jeg som ikke er spesielt fingernem av meg, fikk presset frem masse nisser og pynt av dorullkjerner, filt, eggekartonger, glitter og glanspapir osv. Fint ble det sjelden, men jeg ga alt bort i julegave likevel. Det var koselig å lage og koselig å gi bort.


I klassen hadde vi en sort adventsstake og det var stas å få være den som tente fyrstikken, mens vi tok "Advent" av Inger Hagerup (Så tenner vi et lys i kveld...). Jeg husker også at vi gikk rundt juletreet i aulaen, og for hvert år så kom vi en ring lenger ut, ettersom de laveste klassetrinnene gikk innerst. 3. klassen på skolen hadde Luciaopptog hvert år. Jeg fikk faktisk være Lucia da det var vår tur. Det var et oppdrag jeg tok meget seriøst. Og så var det juleavslutning i kirken, da. Hvert år. Med julegaveutveksling til de man ga julegave til.

Jeg husker juletrefester. Spesielt den i ishallen var morsom. Vi hadde konkurranse om hvem som fikk lurt til seg flest godteposer fra nissen (jeg var jo en av rampegutta i oppveksten) og det å gå på skøyter med bandet "Skivas" som spilte julemusikk.



Selve julaften var jo høydepunktet. Hva får jeg i år? Jeg har alltid fått masse pakker ettersom jeg har stor familie som liker å gi julegaver, og det var jo nesten litt flaut i fjor da jeg for første gang feiret jul med familien til sambo og jeg var den som fikk flest pakker. Jeg fikk dessverre flere enn nevøene våre på 7 og 4.

Jeg husker barndommens advents- og juletid som helt utrolig. Dessverre forsvant magien en gang i ungdomstida. Ungdomsforelskelser, tentamener og tenåringsproblemer preget istedet førjulstida, og julematen ble mer og mer viktig. Jeg husker ikke akkurat når julaften gikk fra å være best under pakkeutdelingen til å bli best under middagen, men det skjedde. Det kan ha noe med at gavene gikk fra å være spennende leker man ønsket seg så brennende, til å bli fornuftige ting som raggsokker, toalettmapper og "dette kommer du nok til å trenge etterhvert".


Etter at jeg ble skikkelig voksen for et par år siden, noen år etter at det var kult å gå ut lille julaften og være fyllesjuk på selve julaften, så fant jeg tilbake til magien. Og jeg kom på at jeg egentlig ikke syns det var noe moro å gå ut på lille julaften, det er mye hyggeligere å se Grevinnen og hovmesteren og pynte juletreet, med julemusikk i bakgrunnen. Og da jeg i går kveld pyntet leiligheten med jul- og adventspynt, så kjente jeg at jeg virkelig gleder meg til at Mia blir større og skal få ta del i denne magiske tida. Håper hun blir like glad i førjulstida som meg, og at hun også blir såpass glad i den tida at hun blir ferdig med å handle gaver nesten før tida har begynt. For sånn er jo jeg.
God førjulstid, alle sammen!

3 kommentarer:

  1. Førjulstiden er veldig fin! Jeg gleder meg til siste eksamen er overstått- da skal jeg bare nyte livet:)

    Men du, disse venninnekrisene ble jeg litt nysgerrig på?!? Kan liksom ikke huske slikt...

    SvarSlett
  2. Vi var nok mindre eksponert for dette i vår gjeng enn mange andre. Jeg kunne kanskje heller brukt ordet "tenåringsproblemer"..

    SvarSlett
  3. Hyggelig med minner og tradisjoner. Viktig å skrive om det også så det blir tatt vare på. Det vi gjorde er vår historie, etter hvert gjør både ungdom og de nye voksne andre ting - men det blir også tradisjon etter hvert

    SvarSlett