fredag 19. september 2008

Hege leser bøker! Faktisk!

Jeg leser egentlig ikke så altfor mye. Hvertfall ikke i forhold til hva utdannelsen og jobben min skulle tilsi. Min sjanger er krim. Jeg leser helt klart mest krim, og så en og annen ikke-krim innimellom fordi det har vært mye blest om boka i media, eller at jeg rett og slett fikk lyst til å lese en spesiell bok. Eller at jeg følte at "nå må jeg ta meg sammen og lese noe annet enn krim".
Boka jeg ble ferdig med nå, Honningfellen, kjøpte jeg da jeg gikk ut i permisjon fra jobben sånn ca. Altså 3 uker før Mias termin. For jeg regnet med å ha god tid, og jeg trodde jo at jeg skulle gå over tida, som de fleste førstegangsfødende gjør. Men så kom jo Mia litt før tida istedet, så jeg rakk ikke å komme særlig langt i boka. Og de av dere som har født baby, vet at man ikke rekker å lese noe særlig bok de første ukene etter fødselen. Det er for mye som skjer da. Og jeg leste veldig lite så lenge Mia sov på rommet vårt også, for jeg ville likssom ikke forstyrre henne. Men etter at hun flyttet på eget rom, så har vi endelig kunnet ta frem bøkene våre og lese på senga igjen, både sambo og jeg. Så jeg har altså brukt flere måneder på en Unni Lindell- krim, det må være rekord! Og det var ikke det at boka var dårlig, for det var den ikke. Så til Unni Lindell: Sorry at jeg brukte så lang tid på boka- det er ikke din skyld. Boka var bra den!

2 kommentarer:

  1. Her må jeg få lov å arrestere deg. Det er riktignok nesten tredve år siden, men jeg husker det godt, jeg leste hele tiden både på barselavdelinga og etter at vi kom hjem. Jeg tror jeg har et bilde et sted hvor jeg ligger på sofaen å leser Maken av Gun-Britt Sundström. På barsel leste jeg Svik av Dag Solstad forresten. Det er bestandig tid til å lese, hvis man er en lesehest riktig nok :-)

    SvarSlett
  2. Ja, jeg er ingen skikkelig lesehest. Og det er sikkert derfor jeg ikke fikk roen på meg til å lese noe særlig rett etter fødselen. Da hadde jeg jo ikke roen til noenting, når jeg tenker meg om. Og barselavdelinga var et mareritt, så der ble det veeeldig lite lesing.

    SvarSlett