Men bloggen var ikke død!

Mia og pappaen har krig hvor de kaster kosedyr over grinda og tuller med de. Mia skrattet godt hele veien, men det dabbet litt av da mammaen skulle filme.

Bloggen er ikke død (for de av dere som trodde det), det er bare litt lite tid og litt lite kreativitet herfra. Og det går i ett på jobb og privat. Nå skal de to tingene kombineres, da jeg skal på avdelingsseminar med jobben i morgen og torsdag. Spennende.

Mia har visstnok gått mye rundt (dvs: trent på å gå) i barnehagen, og hun er helt propell her hjemme. Hun står nå meget stødig på sine to bein uten støtte, og hun tar stadig oftere et par skritt for å komme seg frem dit hun ønsker.

Og nå skal jeg pakke. Uten at jeg vet helt hva man har med seg når man skal på to-dagersseminar.

En kunstner er født?

Mia og jeg tok en tur til sentrum i dag, mens sambo fikset med dette skakkjørte badet vårt. Vi skulle kjøpe 3 årsgave, hvilket vi gjorde, og så fikk Mia en brannbil i tillegg. De var uadskillige i lekebutikken, så da ble den med hjem. I lekebutikken fant vi også disse fargestiftene, som Mia slo seg løs med hjemme. Hun tegnet, på papir, i egen munn og på gulvet. Alt ettersom hvor det passet best.

Vi traff en og annen fotballsupporter ute, vil jeg si. På Youngstorget gikk vi på sirkusteltet til Molde. En trivelig kar som var litt full fikk Mias oppmerksomhet, hun pekte på han og sa "Se!" og han lot henne låne skjerfet sitt. Det som det står "Cup" og "finalen" på. Mia er så tillitsfull at det var helt greit.

Mens vi ventet på mamma, så spiste vi litt bolle:

Mia har denne uka eksperimentert med å ikke sove på dagtid i barnehagen, og hun ville ikke sove noe her hjemme før vi gikk ut heller. Overraskelsen var derfor stor da snuppa plutselig sovnet i vogna si på vei hjem fra byen. Klokka var 14.30!! Hva er det for et tidspunkt å sove på? Og hu ble borte 1,5 time, da valgte jeg å vekke henne av frykt for at nattesøvnen skulle gå åt skogen. Vi får se hvordan det går, hun sovnet hvertfall til vanlig tid i kveld.

Jeg glemte å kjøpe farsdagsgave i dag... Det er litt nedtur. Jeg har allerede bekjent mine synder til sambo, sånn at han ikke blir altfor skuffet i morgen. Jeg hadde heldigvis ikke noen veldig gode idèer om hva jeg skulle kjøpe uansett, men det kjennes likevel dårlig.

Ukeslutt

Lille knegg har plutselig lært å klatre! Hun kom seg til slutt opp på alle fire på krakken uten hjelp.(Etter litt fomling, selvsagt).

Da var enda en arbeidsuke ferdig, og den var faktisk full fra min side! En stund siden forrige fulle arbeidsuke.

Det er som kjent cupfinalehelg, og det byr meg dermed litt imot å gå ut i morgen. Men ting må ordnes. Vi skal blandt annet kjøpe 3 årsgave til Mias favorittkusine, i noe som sikkert blir et folkehav av oransje Ålesundsflagg og de blå fra Molde.

Skilt, sosialt og supermamma

Jeg må bare innrømme at jeg liker denne...

I dag har Mia på seg den tjukkeste parkdressen jeg noengang har sett, den er litt for stor, veldig vanntett og feit som juling. Vi fikk en klage i går på at dressen hun hadde da ikke var vanntett nok, og regnbuksa og regnjakka blir litt for små når hun har så inmari mye ull under. Veldig greit at vi da bare kan grave dypere i alle klærne vi har arvet, og vips, så fant vi en ny parkdress. Vi får sikkert beskjed om at den er for stor og at Mia ikke trivdes i den. Hun trives i fint lite når hun er ute.

Jeg føler at den sosiale Hege har blitt satt litt på prøve i dag. En venninne fra studietiden dukket opp på vei til jobb slik at jeg kom for sent. Og en låner på jobb og jeg har felles bekjente, så da ble det litt klein sosialisering der. Men men. Jeg overlever alt.

I dag blir jeg forresten sikkert verdens beste mamma igjen, for vi skal ha pølser til middag. Og det er lite som er bedre enn pølser med potetmos.

Det er søndag! Og det er bra!

For å oppsummere dagen for Mias del, så har hun:

Spist, svømt, spist, sovet, spist og spist. Og så ørlitt lek her og der. Men er det ikke utrolig mye spising?? Det er virkelig ikke magemål på jenta for tiden. I dag har hun stort sett villet sitte i stolen sin og spise. Lenge av gangen også, koser seg og tar seg gooood tid. Tygger møysommelig og tar en liten pause for å se på fingerne sine eller noe. Og så setter hun i gang igjen.

Men for å ta svømminga, så er det gøy. Mia lo ikke like mye som forrige gang, men var den eneste ungen som ikke gråt ved dykking. Kjempebra! Nå var det riktignok bare en annen unge på partiet vårt i dag, vi var hele 2 unger! Vi hadde god plass i bassenget, ja! Mye sykdom rundt omkring vil jeg tro. Men Mia gråter overhodet ikke, plasker, smiler og stjeler lekene fra andre barn. En real tøffing.
Da vi kom hjem hadde vi en ordentlig koselig lunsj med rundstykker og masse godt. For man blir sulten av å bade, det er helt sikkert! Det er veldig koselig å spise brødmåltider sammen alle tre i helgene. Det er noe vi ikke gjør til hverdags, og det som gjør det så koselig er at Mia er helt selvdreven. Ved middager må vi ofte hjelpe litt med skje og dele opp litt og passe på at det ikke er for varmt eller kaldt osv, mens til brødmåltider så får hun jo brødet bare rett i hånda og tygger til hun ikke vil ha mer og kaster det på gulvet.
Ren idyll rundt lunsjbordet i dag, altså. Følte at det var litt sånn Carl Larsson-stemning :)

Snuppa tok seg en lang lur, som seg hør og bør etter svømming, og da hun våknet var det tid for second lunch. Den inntok vi på Egon:

Omelett er suuupersnadder, og Mia imponerte alle rundt oss med å sitte ekstremt lenge til bords. De fleste andre unger satt i 5 min før de løp rundt, mens Mia tok seg god tid. Igjen.

Egon hadde et flott lekerom hvor Mia koste seg. Og prøvde å være sosial med de andre barna der, men både barna og foreldrene var ganske kjølige tilbake mot henne. Det er mulig at det er Mia og jeg som er sære, men hvorfor skal man bli redd av at en 1,5 åring kommer bort for å hilse? Både far og datter tisset nesten i buksa, jo! De får ikke kreft av at Mia hilser og tar de på skulderen! Men kanskje det er våre intimgrenser som er feil, hva vet jeg.

Jeg er ikke vant med å spise sånn mat tydeligvis, og jeg føler meg nå 5 kg tyngre enn før Egon. Har en litt sånn oppblåst følelse. Så det er lenge til det blir Egon igjen for min del!

Nå er det Robinson! Hvor paranoiaen råder og folk dolker hverandre i ryggen. Herrrrrlig!

Lørdagskos

Endelig får jeg lov å blogge! Nettet/blogger har ikke vært helt med meg i dag, så nå har jeg mye på hjertet!

Mia har fått nye ullsokker og ullvotter av vår supersnille bloggleser! Tanken var å ta bilde med votter og sokker på. Men det ville ikke Mia og ga meg denne geipen:

"Æsj, dette er kjedelig og jeg kaster vottene på gulvet med en gang"

Her fikk Mia lov til å ta bilde med kameraet selv....

...og vips, så var humøret bedre med en gang! (Før hun rev av sokkene og krabbet videre)

Jøss, for en sovedag! Både Mia og jeg har latt sovegenet få fritt utløp, og det kjennes som om jeg har sovet siden tidenes morgen. Hvilket jeg ikke har, for frøkna bestemte seg for å våkne ekstra tidlig i dag, det er tross alt helg! Hun har sovet til 7 hver dag denne uka, så nå begynte jeg å bli bortskjemt. Det skulle straffes med å våkne 6 i dag. Men det er fortsatt en frisk jente, dette her. Hun har ikke hatt feber hvertfall. Hun er helt som normal. Det vil si, dersom det kan kalles normalt å kaste bonden fra bondegården i vedkurven hele tiden, mens de ande dyra får bli igjen på gården. Hun vil tydeligvis at de skal få være alene på gården uten oppsyn!

Men hvordan kan vi ha hatt sovedag dersom vi sto opp klokka 6, tenker du? Jo, for vi la oss igjen. Jeg pisket opp sambo ca halv ni, og så lekte de et par timer mens jeg sov. Og så la snuppa seg klokka 11. Og forble sovende til over 14! Da var det på høy tid å komme seg ut, men snuppa skulle bare spise "litt" først.

For det er litt av noen måltider for tiden. Til frokost fikk hun en buffet, bestående av grøt, brødskive med prim (som ikke var så godt, så da måtte jeg finne frem baconosten istedet), gulost, skinke, agurk og knekkebrød. Med melk, selvsagt. Alt i store mengder. Til denne lunsjen som skulle inntas kjapt før vi gikk ut, så gikk det en hel brødskive og et rundstykke. Det tar en god halvtime++, men hun koser seg sånn at jeg overhodet ikke tenker på å bryte av.

Uansett: vi kom oss ut til slutt. Dagens mål var innesko til Mia. Her er resultatet:


Hun er ikke helt bekvem med de, og tar de av innmellom. Men det går seg nok til. De har bra med støtte, så nå tror vi at gåingen skal gå enda enklere. Hun tar stadig flere skritt uten støtte uten at hun tenker over det. Men bevisst gåing for egen maskin er det ikke enda. Og vi tar fortsatt flere kilometer hjemme gående hånd i hånd.


Plutselig ringte det på og vi fikk besøk. Og det var en venninne med sin forlovede, som hadde med en gave til Mia! Hun fikk nemlig denne:

En artig gaffel, som heter Airforkone! Hahaha

Mia var i sitt ess og det var tydelig stas med besøk! Vi gleder oss til å prøve gaffelen i morgen!

Nå er det Skal vi danse og en bedre middag for alle i huset over 1,5 år.

Og halloween? Nei, ikke her. Kanskje neste år.

Later, alligators!

Jommen sa jeg smør

Forrige innlegg om svineinfluensafri var akkurat postet da telefonen ringte. Mia hadde feber i barnehagen. Jeg måtte dermed dra og hente henne ganske pronto, de blir ganske paniske i barnehagen når barn har feber i disse pandemitider. Jeg dro en ikke så veldig hyggelig spøk om "the swine flu is here" idet jeg dro fra jobb, som tydeligvis ikke gikk hjem hos folk. For enkelte kollegaer måtte faktisk forsikre meg om at det KUNNE jo hende at det bare var litt feber, og ikke nøffesyken! Hjelpe meg, er jeg så dårlig på å vitse?

For denne jenta har ikke svineinfluensa nå, det var jeg også ganske overbevist om da jeg dro fra jobb. Det stemte det jeg tenkte, at hun er uforskammet frisk med ørlitt feber, og som helsemyndighetene dermed vurderer som for syk for barnehagen grunnet svineriet. Så da ble det rett og slett en tidlig helg, mens jeg noterer meg enda en uke hvor jeg dessverre fikk sykefravær på jobb. Det er en stund siden forrige fulle arbeidsuke. Det blir spennende å se snuppas form i morgen, blandt barna i barnehagen har det vært litt både og. Noen har vært litt dårlige og noen har vært mer dårlige. Vi krysser fingrene for det første hos oss, og at det blir både svømming på søndag og barnehagen på mandag.

Dette er en bok jeg ikke kommer til å lese. Drittslenging fra denne dama, om snusk og likssomskandaler. Jeg orker det bare ikke. Er det virkelig noen som ønsker å lese om dette? Har vi ikke nok bøker om hemmelighetene og de enorme skandalene på Stortinget?

I tillegg kom denne saken, som jeg koser meg med:


4000 skjerf som Molde laget for cupfinalen uten at noen har giddet å lese korrektur? Fantastisk!
Så med denne skjerfsaken og Karita fra Moldes bok, så konkluderer jeg med at Molde må ha det litt trist om dagen.

Men jeg fikk roser av sambo i dag! Jippi! Nå er det skikkelig hælj!