Hva er det egentlig med narkomane og rollerblades?

Jeg ler meg i hjel av de narkomane rundt omkring i sentrum. Mulig det er mer politisk korrekt å si "folk i et belastet rusmiljø" eller noe i den dur, men jeg går for "narkomane". For det er kortere og mer rett på sak.

Når de står sammen i en gjeng og hutrer, hvorfor er det alltid minst en person på rollerblades? Er det sånn at de narkomane tar helsen på alvor (!) og bruker de til mosjon eller er det bare fordi de syns det er gøy med blades på beina? Og neste spørsmål blir da: Når de kjører dopet rett inn i armen med sprøyta, er det da bedre for helsa enn om man går på rollerblades uten hjelm? For hjelmen skal på! Alltid! Sikkerheten er ivaretatt med hjelmen likssom, men hvor sikkert er det egentlig å gå på rollerblades når man er rusa? Tror de at det er tryggere da? Jeg bare spør.

Det blir litt som å kappe stein med vinkelsliper midt på lyse dagen, uten noen andre arbeidere i nærheten, iført refleksvest og hjelm, men ikke briller og hørselvern...

Takker forresten "Torsdag kveld fra Nydalen" for inspirasjon til dette fenomenet som førte frem til dette innlegget. Et glitrende og stadig bedre program etter mitt syn.

Den nye favoritten

Dette er altså snuppas nye favoritt over alle favoritter:



Boka "Farm", en kombinert bok med historie og puslespill. Det er altså 4 dyr: Kua, grisen, sauen og endene, som er puslespillbrikker som kan tas ut. På den første siden er alle 4 dyrene samlet:

og på de påfølgende sidene, så skal man altså pusle på plass et riktig dyr. Hvem hører hjemme på de blå sidene med vannet, for eksempel.

Mia er blitt en skikkelig racer! Hun får på plass brikkene på riktig sted, og skjønner at hun må tilbake til første side for å hente brikkene før de kan festes på riktig plass senere i boka. Hun får selvsagt skikkelig applaus når hun klarer å sette brikkene skikkelig fast (ikke bare legge de løst på riktig side som hun gjorde i starten), og bidrar gjerne med applaus til seg selv.

Denne boka fant jeg på et loppemarked i høst, til den nette sum av 10 kr. Så selv om den er på engelsk, så tilgir jeg boka for det.

Litt trass..

I fare for at bloggen blir helt lyserosa, og "jeg har verdens beste unge" osv, så legger jeg her ut en video på hvordan hverdagen OGSÅ kan være med en Mia i trassalderen... Hun har det ikke vondt eller fælt, hun bare får ikke viljen sin. Og da blir hun veldig, veldig sinna. Rett etter at denne videoen ble filmet, så var hun helt blid igjen. For da fikk hun det som hun ville, med kjøring i trilla.

Jeg fikk hyggelig sms av bydelen i dag. De kunne nemlig tilby Mia en baconsykevaksine, så nå skal hun vaksineres til uka. Det blir nok bra. Jeg valgte å vente til neste uke, fordi Mia skal være hos besteforeldre nå i helgen. Så da tenkte jeg det var greit at hun er i form, og ikke har en bivirkning av vaksinen, som veldig mange får.

Og så skjer det mye gøy nå fremover! Fest på lørdag, "Litt av en mann" med Rune Andersen på onsdag og snart er det julebordsesong. Glær mæ!

Mer tannsmerter

Kl. 06.17 i dag: Luringen på tur... Med melkeflaska!

Nå er vi i tannhelvete igjen... Lille knegg har tydelig vondt og er frustrert. Faktisk så frustrert at hun ikke ville ha middag i dag. Som var kjøttkaker, som hun er så glad i! Det var et utrolig merkelig syn, det å se jenta sitte og trasse istedet for å kaste seg over kjøttkakene i et glupsk tempo. Dessverre er dette noe vi bare må jobbe oss gjennom, og det er fortsatt flere tenner som skal melde sin ankomst. Håper at hun klarer å sove natta gjennom, det fortjener hun etter mye vondt i dag og i kveld!

Juleforberedelser, bursdag og helgevær

Nå jobber jeg for alvor med å finne motivasjonen til juleforberedelser. Jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste julegave enda, og det er meget sent til meg å være, at jeg ikke har begynt i midten av november!

Jeg har begynt å samle ønsker fra andre, jeg har begynt på julekalendere og jeg har begynt å tenke på hva jeg ønsker meg selv. Alt er på begynt-stadiet. Nesten. Det jeg derimot er ferdig med, det er julekortene. Så, for å teste lysbildefremvisningen her på bloggen (den var faktisk veldig enkel!), og for å prøve å mane frem litt julestemning hos meg selv, så har jeg nå laget en lysbildefremvisning over årets julekort. Forhåpentligvis klarer jeg å ta meg sammen nå.

Jeg kan nevne at gårsdagens 3 årsdag ble vellykket. Åstedet er på ca 80 kvadrat, og de faktiske tall var som følger:

10 barn under skolealder

5 fedre

8 mødre, hvorav 3 var gravide og 3 var ammende

60 pølser

5 kakesorter

Dette resulterte i:

2 kjempekrangler om lekekomfyren

1 seigt stuegulv

1 knust kaffekopp

Konstant kø på doen

Bestikkelser i form av Lollipop til de barna som holdt ut lengst

Og vi koste oss skikkelig. Heldigvis er det lov å avslutte litt tidlig i sånne selskaper, for man blir virkelig sliten. Mia sovnet som en stein hvertfall.

I dag har vi vært på svømming igjen. Like stas som alltid. Men jeg lurer på hvorfor det regner hver gang vi er på svømming? Jeg har ikke lagt merke til det dårlige helgeværet før. Men det er altså dårlig.

Endelig fredag!

Hmm... Hva er disse rare hvite greiene som kommer ned fra himmelen? Og hvorfor er det så mørkt ute så tidlig?

Mia Klatremus skal nå klatre på alt. Hele tiden. Først i dag skjønte jeg hvorfor. Barnehagen har nemlig begynt å leie et nytt rom i bygget de holder til, så nå har ungene fått veldig mye mere plass å boltre seg på. Foreløpig er det litt lite innredning, men de har skaffet/(funnet) en gammel sofa. Og den er veldig morsom å hoppe i! Jeg ser for meg at Mia har sett litt på de større ungene, idet de hiver seg opp i sofaen for å hoppe. Da jeg hentet henne isted, så var det rene hopp-o-rama hvertfall.

I morgen skal vi i 3- årsdag. Forberedt på høyt støynivå, lite plass og mye unger.

Men bloggen var ikke død!

Mia og pappaen har krig hvor de kaster kosedyr over grinda og tuller med de. Mia skrattet godt hele veien, men det dabbet litt av da mammaen skulle filme.

Bloggen er ikke død (for de av dere som trodde det), det er bare litt lite tid og litt lite kreativitet herfra. Og det går i ett på jobb og privat. Nå skal de to tingene kombineres, da jeg skal på avdelingsseminar med jobben i morgen og torsdag. Spennende.

Mia har visstnok gått mye rundt (dvs: trent på å gå) i barnehagen, og hun er helt propell her hjemme. Hun står nå meget stødig på sine to bein uten støtte, og hun tar stadig oftere et par skritt for å komme seg frem dit hun ønsker.

Og nå skal jeg pakke. Uten at jeg vet helt hva man har med seg når man skal på to-dagersseminar.